Hvis en treåring ikke helt viser empati i barnehagen....

[Anonym bruker]

Hva betyr det? Eksemplet jeg ble gitt var: Hvis noen har slått seg så er h*n ikke der å trøster den som er lei seg. H*n trekker seg unna. 

 

Jeg var på foreldresamtale i barnehagen og det var det jeg hang meg opp i av alle tingene vi pratet om. Jeg antar at barnehagens utgangspunkt er å observere utvikling og at dette er en observasjon og ikke en kritikk eller bekymring. Right?

 

Er det noen som har noen meninger om dette? 

 

Kan jo si at hjemme er barnet veldig empatisk og trøster både meg og andre hvis h*n ser vi er lei oss. I tillegg trøster og koser vi med barnet hvis den har behov for det. 

Anonymous poster hash: ada5d...b1f

[Anonym bruker]

Da vet du at han kan vise empati. Min treåring er veldig følsom,snill og empatisk,og trekker seg også unna når noen har det vondt. Han blir litt skremt og rådvill og klarer ikke å håndtere det. Dersom jeg slår meg kommer han løpende for å blåse,trøste og kose. Så han trenger nok bare å bli litt større og tryggere:-)

 

Anonymous poster hash: e4adf...a47

[Anonym bruker]

Det kan være så enkelt som at barnet ditt ikke er like bekvem angående trøsting i b.hage. Noen er syns trøsting er ubehagelig, særlig hvis det er en unge han ikke leker så mye med. Jeg syns som voksen det er ubehagelig å trøste andre enn barn og min kjære. Som barn likte jeg heller ikke å trøste. Jeg er sikker på at jeg ikke mangler empati.

 

Anonymous poster hash: fda3f...59e

[Anonym bruker]

Empati kan vises på mange måter. Min sønn har empatiske evner, men han er ikke så glad i kroppskontakt og tåler ikke barnegråt (og skriking, sure stemmer, syting osv). Han var derfor ikke akkurat den første som gikk for å trøsten hvis noen slo seg.

 

Men selv om han trakk seg unna, kunne du se på han at han følte med den som hadde det vondt, han så nesten ut som han hadde det vondt selv etter en stund.

 

Anonymous poster hash: ea094...419

[Anonym bruker]

Selvsagt kan det skyldes at han ikke "takler" en slik situasjon i barnehagen,- og at ingenting er "galt"... Men det er jo supert at de ansatte har observert det,- for det er faktisk slik at noen barn har det "medfødt", de aller fleste må "Lære det";- og noen få er ikke i stand til og lære empati heller. Og siden din sønn kanskje "henger lit etter" de andre barna i barnehagen, er deg jo bare naturlig at de tar det opp med deg. DE ser jo ikke hvordan gutten din er hjemme. DU ser jo heller ikke hvordan guten din er i barnehagen.

 

Dessuten, i verste fall kan det væres lik at han ikke har empati... Det kan være at han hjemme viser det, fordi han skjønner at om han trøster dere "nære og kjære" så "vinner" han på det i form av skryt/ros og andre goder. Han trøster ikke fordi han føler med dere, men fordi han vet HAN vinner på det.. I barnehagen fungerer deg ikke på samme måte, ergo føler han ikke han må trøste andre.... Han vinner ikke eller tjener ikke noe på og trøste andre barn.

 

Nå sier jeg ikke at dette er tilfelle, men altså, det KAN være. Uansett, er det tidlig for bekymring, men supert at både de og dere nå kan observere hva som EGENTLIG skjer med gutten i slike tilfeller. Igjen, tror neppe han er av de som ikke har empati, det er vel ganske ekstremt,- og vil nok ha vært synlig på andre sosiale arenaer enn det og trøste også. Men kanskje han trenger ekstra oppfølging for og lære og forstå hva det faktisk betyr for og lære seg empatiske evner? Igjen, det må læres som alt mulig annet, og noen trenger andre måter og bli fortalt ting på

Anonymous poster hash: 66e08...f0f

[Anonym bruker]

Dessuten er det en liten forskjell på empati og sympati. Syns mange blander disse begrepene. Man viser sympati ved å trøste, altså viser medfølelse. Man kan også føle sympati uten å trøste.

 

Empati er evnen å forstå andre mennesker og har lite med fysisk trøsting å gjøre. Du kan være en svært empatisk person selv om du ikke er den første til å løpe bort å trøste. Det kan være så enkelt som at man syns det er ubekvemt eller er sjenert.

 

Anonymous poster hash: fda3f...59e

[Iiiiik]

Jeg tenker at førskolelæreren vet lite om barns emosjonelle og kognitive utvikling hvis hun forventer empati av en 3-åring. Empati forutsetter evne til å skille egne følelser og reaksjoner fra andres, altså en evne til å forestille seg hva som skjer i den andres hode. Dette dukker ikke opp så tidlig som ved tre års alder. Man kan lære så små barn hva som er forventet atferd når andre har det vondt og mange småbarn erfarer at de får positive tilbakemeldinger fra voksne når de "trøster", henter hjelp osv og tilsvarende negative tilbakemeldinger hvis de overser andres smerte. Dessverre feiltolkes dette som empati rett som det er og begrepet vannes ut.

 

Et sted før barnet fyller fem er det rimelig å forvente tegn på empati hos barn og det tar tid å utvikle denne sosiale ferdigheten, den krever emosjonell og kognitiv modenhet.