13 Uker med instens lykke...avbrutt av MA

[Legekjærringa]

Noen som har opplevd MA så sent. Hvordan komme seg over dette, spesialt når mannen ikke tør å prøve igjen. Dobbelt sorg. Mistet babyen min og sjansen for å bli mamma igjen.

[Sienna85]

Off :-( er helt forferdelig å miste. Var det første ultralyd? Selv om det ikke føles slik nå så er sjansen stor for at når verste sorgen legger seg, at man ønsker å prøve igjen :-)

[Apex]

Har vært i samme situasjon, og fant det heller ikke ut før ved UL i uke 13. Vi fant trøst i at det sansynligvis var naturen som ordnet opp, men det har tatt tid å fordøye.. Sorgen blekner etter hvert, men jeg gruer meg fortsatt til "termindatoen" jeg hadde. Sender deg en god klem, det var veldig trist å høre at dere mistet - det trenger ikke skje dere igjen.

[Corneliuss]

Uff, så trist. Mistet akkurat selv i uke 11. Snakk med mannen din. Tror min også synes det var litt voldsomt, men siden mitt ønske er å prøve igjen så er han med på det. Synes han er vel hard mot deg nå - det er jo din kropp og større sorg for deg ettersom du bærer det... Håper det ordner seg. Kanskje han bare må fordøye det litt først! 💐

[Anonym bruker]

Finner det merkelig at din mann, som er lege (siden du kaller deg legekjærring) ikke tørr prøve igjen pga. en MA? Han av alle, burde jo vite at dette er noe som skjer innimellom, og at det ikke er noen grunn til å frykte det samme på nytt.

 

Men føler med dere, må være veldig tungt å miste, uansett hva man er av yrke såklart!! Men frykten for å miste igjen burde jo ikke være større enn frykten for å aldri å få barn!

Anonymous poster hash: 31b3e...199

[Legekjærringa]

Takk for støtten. Ja det er merkelig at min mann er så redd for å prøve igjen. Enda gynekolog anbefalte at vi skulle prøve igjen etter første mens. Lettere å bli gravid igjen pga hormoner i blodet. Det er ikke gitt at ny graviditet fører til død, abort eller misdannelser. Kanskje hans måte å sørge på. Min utrøstelig reaksjon har kanskje skremt han også. Jeg er virkelig knust. Det er liksom ikke akseptert å sørge over et så lite barn som har fylt mitt og fam sitt hjerte og fått en plass i familien allerede. Samfunnet gir støtte og sorggrupper til de som har mister etter uke 22-24. Jeg leser på nettet og ser jeg har symptomer og reaksjon og følelser.

 

jeg får tilbakemeldinger om at jeg burde være glad det skjedde så tidlig. Jeg er hverken glad eller synes det er tidlig. Min kjærlighet for barnet startet for mange år siden med ønske og håp. Prøvetiden på 14 mnd var slitsom og lengtende etter et blått kryss. Da det endelig ble en realitet, føltes alt perfekt. Jeg skulle få et barn med min store kjærlighet og familiene våre sammensveiset. Lykke. Så ble det gjort om til et mareritt som jeg våkner opp til hver morgen. Venter på at tiden skal blekner savnet noe. Jeg har et barn for lite.

[Anonym bruker]

Så trist Jeg mistet i uke 12 i desember.. Begynner å prøve igjen i mars..

 

Håper dere finner ut av det.

Anonymous poster hash: 36bff...c6f

[Liada]

Jeg mistet i uke 15. Da hadde jeg hatt en liten blødning, så var på UL hvor jeg fikk vite at det var en MA. Det er absolutt ikke noe kjekt. Jeg var hadde MA 4.nov, og jeg også gruer meg til termindato. Forhåpentligvis kan jeg da sitte med ny spire, så det ikke blir like tungt. Selv om jeg alltid kommer til å tenke at jeg egentlig har et barn til. Jeg føler alle rundt meg er gravid, og jeg klarer ikke glede meg skikkelig med dem, desverre. Jeg har forsatt dager jeg er skikkelig lei meg. Vi tenker å begynne prøvingen med en gang jeg har hatt mens, men den er desverre ikke kommet igjen enda.

 

Håper mannen din kommer over frykten og at du kan sitte med en ny spire om ikke så lenge!!

[Vinterblomst]

Så leit vi er flere som har hatt ma eller sa, eller andre typer aborter, og det er like ille alt.

Jeg for min del har fokusert på at det var naturens inngripen, og det hjalp meg med å komme over sorgen. Å grue seg til termindato som skulle ha vært, vil være der, men som andre skriver vil sorgen og alle tankene blekne. Det gjør det virkelig! Sørg og bruk tid med deg og mannen, bruk tiden som er!

 

Jeg synes ikke vi skal fokusere på mannen din som brems.. mange ganger tror jeg vi undervurderer mannens følelse av sorg, hans opplevelse av det.. de snakker ikke like mye som oss (de fleste..) men de tenker desto mer.

At han i tillegg ser sin kjære som lider i tapet, og faktisk ikke kan hjelpe på noen måte, er veldig vondt for ham. Menn er veldig løsningsorienterte  

Han og henne må få tiden de trenger, hver for seg, og deretter sammen. Derfor så viktig å snakke sammen   han kommer nok etter kjære du

Lykke til!

[Legekjærringa]

Takk igjen kjære søte dere. Ja tiden fremover mot termin er vanskelig. Hver uke tenker jeg automatisk "nå er jeg i uke...." men jeg er jo ikke det. Hjelper ikke at 2 andre på jobben venter barn samtidig. En uke mellom våre terminer og vi annonserte våre graviditeter samtidig på jobben. Lagde litt stas ut av det med power point presentasjon over " fremtidsplaner" for klinikken. Vi er mange ansatte.

 

Så skulle jeg på UL samme dag for å sjekke st alt var bra. Skaffe meg et bilde så det ble mer konkret for gutten min og bonusbarna. Alt var perfekt men ingen hjertelyd. Så det på storskjerm tom. Dagen etter på sykehuset var dramatisk. Opplevd mange SA. Trist men dette var grusomt.

[*ønskegull*]

Jeg oppdaga den første MAen min i uke 12 eller 13. Det kom som et stort sjokk. MA var ikke i min tankegang engang. Visste jeg egentlig hva MA var? Jeg trodde alt var ok, og at vi skulle bli foreldre igjen. Etter den første gangen har jeg mistet fire ganger til. Alle MA. Jeg har funnet ut at det verste er når termindato nærmer seg, og å se baby/barn som er like gamle som den jeg skulle hatt. Jeg ble veldig asosial, og ville skåne meg fra gravidmager og babylatter. Jeg får tidlig ul, annenhver uke. Dette fordi jeg ikke ønsker å bære forlenge på noe som ikke kommer til å bli

 

Både mannen og jeg har vært innom tanken om å droppe prøvingen. Familie og venner det samme. Vi er veldig redde for hvordan dette skal gå. Likevel er drømmen om et barn til stort, noe som fører til at vi ikke føler for å gi helt opp.

Det er relativt vanlig å miste, så ikke fortvil. Neste gang kan alt gå veldig fint Snakk med mannen, og finn ut sammen hvordan veien videre blir. 

[Solfaktor]

Hvordan går det med deg, legekjerringa? Har du blitt gravid igjen? Jeg opplevde akkurat det samme for seks uker siden, var i uke 12. Forferdelig, hele verden falt i grus.

Håper på å bli gravid igjen snart. Klem :-)

[Tirilill]

Hei! Dette skjer dessverre med mange. Vi hadde MA i uke 12. Veldig trist og et sjokk. Hadde nylig annonser det for barn, familie og kollegaer da det ble oppdaget. Det var grusom å fortelle dette til de andre barna. De ble så utrolig lei seg. Dette er nå snart fire mnd siden. Har dessverre ikke blitt gravid igjen. Er urolig for at noe er galt, men trøster meg med at et nytt lite frø snart er på plass. Senest i kveld spurte minste mann i huset om ikke jeg snart hadde en ny baby i magen. Det er vondt, men ikke mye å få gjort noe med. Lykke til og håper mannen din snart snur:) gi han litt tid, så går det nok bra.

[Legekjærringa]

Hvordan går det med deg, legekjerringa? Har du blitt gravid igjen? Jeg opplevde akkurat det samme for seks uker siden, var i uke 12. Forferdelig, hele verden falt i grus.

Håper på å bli gravid igjen snart. Klem :-)

Ingen baby på vei her dessverre  termindato nærmer seg med stormskritt og det er helt forferdelig. Naboen fikk akkurat baby. Pakket inn et baby sett til gutten og tenkte at dette skulle jo jeg ha kjøpt til min lille gutt som døde.

[Apex]

Klem til deg - tiden er på din side så jeg håper du snart jubler over positiv test igjen!

For oss tok det fem mnd fra MA til siste mens før spira satt igjen, og den gamle termindatoen var en grusom dag med mange tårer. Det var godt å bli ferdig med den dagen og så løfte blikket og se fremover! Lykke til!!

[FruMille]

 

Hvordan går det med deg, legekjerringa? Har du blitt gravid igjen? Jeg opplevde akkurat det samme for seks uker siden, var i uke 12. Forferdelig, hele verden falt i grus.

Håper på å bli gravid igjen snart. Klem :-)

 

Ingen baby på vei her dessverre  termindato nærmer seg med stormskritt og det er helt forferdelig. Naboen fikk akkurat baby. Pakket inn et baby sett til gutten og tenkte at dette skulle jo jeg ha kjøpt til min lille gutt som døde.

Huff, sender deg en god klem!!

[Legekjærringa]

Klem til deg - tiden er på din side så jeg håper du snart jubler over positiv test igjen!

For oss tok det fem mnd fra MA til siste mens før spira satt igjen, og den gamle termindatoen var en grusom dag med mange tårer. Det var godt å bli ferdig med den dagen og så løfte blikket og se fremover! Lykke til!!

Det står på mannen som ikke tør prøve igjen og klokka som tikker....Håper på et lite mirakel.

[Apex]

Mirakler skjer hele tida, rundt omkring.. Det bare virker som at det er tørke på den fronten!

At dere har opplevd MA trenger ikke bety at det går galt igjen, for vår del snudde vi tankene til at "nå har vi opplevd det også så neste gang håper vi det er en frisk og sterk spire som slår seg ned".. Stor glede når vi nå etter hvert har fått se at ting denne gangen ser veldig fint ut.

 

Krysser fingrene for deg og dere!

[Anonym bruker]

Vi er mange om har opplevd MA og SA, vi er også mange som har lykkes med å bli gravide etter slike opplevelser og hvor det går bra! Noen bare bruker litt lengre tid enn andre...tiden legger alle sår..sier ikke at det blir lett men man biter tenner sammen og går videre ;-). Den subjektive opplevelsen av å miste ønsket graviditet som din mann opplevde er mye sterkere enn en pasient som mister i MA. Det er skremmende og ikke fristende til gjentagelse å miste graviditeten igjen, så jeg forstår mannen din. Men tiden er din venn, man får lyst å prøve igjen og er kanskje mer rustet psykisk til eventuel neste graviditet. En overlege sa til meg at det er så ikke uvanlig å miste 3 ganger på rad, i deres kretser så er det mer normalt enn det vi ser i vår verden!

Konsenterer deg om deg selv og mannen, barn hvis du har fra før og resten vil falle på plass ;-) Ta vare på deg selv psykisk og masse lykke til.

Anonymous poster hash: 1e608...cd0

[Duangdaw]

Uff, det er trist å høre om deres erfaringer med å miste... :'-(

Måtte selv avbryte svangerskapet mitt for 4 uker siden, uke 16+2, skulle vært halvveis i går.. :'-( Gruer meg voldsomt til termindatoen, men nøyaktig 4 uker før den datoen skal kista med engelen min legges ned på en barneminnelund sammen med andre små kister! Det blir nok også en veldig tøff dag... :'-(

Jeg fikk for tidlig vannavgang i uke 15, så det var derfor jeg måtte avbryte, men fosteret levde helt til fødselen ble igangsatt! Jeg er redd det skal være en feil hos meg som er årsaken til at det gikk galt, og livredd for å oppleve det en gang til! Samtidig er jeg fast bestemt på å prøve igjen, og håper intenst at det skal lykkes! Jeg er jo så "gammel" så jeg har ikke noe tid å miste...

[Legekjærringa]

Uff, det er trist å høre om deres erfaringer med å miste... :'-(

Måtte selv avbryte svangerskapet mitt for 4 uker siden, uke 16+2, skulle vært halvveis i går.. :'-( Gruer meg voldsomt til termindatoen, men nøyaktig 4 uker før den datoen skal kista med engelen min legges ned på en barneminnelund sammen med andre små kister! Det blir nok også en veldig tøff dag... :'-(

Jeg fikk for tidlig vannavgang i uke 15, så det var derfor jeg måtte avbryte, men fosteret levde helt til fødselen ble igangsatt! Jeg er redd det skal være en feil hos meg som er årsaken til at det gikk galt, og livredd for å oppleve det en gang til! Samtidig er jeg fast bestemt på å prøve igjen, og håper intenst at det skal lykkes! Jeg er jo så "gammel" så jeg har ikke noe tid å miste...

huff så trist. Det finnes mange triste skjebner der ute; hver og en unike, vonde opplevelser. Det hadde vært lettere å gå videre hvis det er bestemt at man skal prøve igjen. En ny graviditet vil jo bli preget av en større bekymring enn det som er "vanlig".

 

Takk for all støtten fra alle ovenfor.