Fantastisk å være gravid?

[Anonym bruker]

Det gjør dessverre ikke jeg.

 

Etter snart 3 mnd med alt mulig slags kropslig ubehag og slit, uten å kjenne noe til babyen eller magen, begynner jeg nå å bli mektig lei og på grensa til deprimert.

 

Jeg er lei av å leve i konstant uvisshet. Har babyen det bra? Kommer jeg til å miste den? Kan jeg tillate meg selv å glede meg til den kommer?

 

Hver dag analyserer jeg symptomer. Enten er det smerter eller så er kanskje symptomene faretruende svake. Det er til å bli sprø av! Det verste er kanskje det at ingen kan hjelpe meg dersom noe skulle skje. Blir jeg redd må jeg bare vente å se. Vente og vente.

 

Jeg gleder meg noe helt inni granskauen til magen vokser og babyen gir meg tegn til liv. Jeg gleder meg til å føle meg gravid, og ikke syk. Jeg gleder meg til jeg kan begynne å glede meg over det lille mirakelet som vokser og gror i magen min. For nå er jeg forbanna møkklei!

 

Flere som synes første 1.trimester er psykisk (og fysisk) tortur??

 

Anonymous poster hash: 15f21...933

[Ivahona]

Som om jeg skulle sagt det selv! Kjenner akkurat på det samme. Hvor mange uker er du på vei?

[Anonym bruker]

Jeg er 11 uker på vei. Skal endelig til legen om en ukes tid. Fikk beskjed om at det ikke var noe vits i å komme før da. Du da?

 

Jeg synes det er ganske synd at man ikke får tilbud om noe som helst før rundt 12.uke. Jeg er førstegangsgravid, og for meg har ventetiden vært lang og til tider tung. Skulle gjerne hatt tilbud om en samtale med litt informasjon i det minste.

 

Anonymous poster hash: 15f21...933

[Ivahona]

Jeg er 13+0. Allerede hvert på 2 UL å sett at alt er bra (henvisning pga ma forrige gang). Men uansett så klarer jeg ikke å slå meg til ro. Mage har jeg heller ikke fått, men nå har jeg ikke flat mage i utgangspunktet. Kanskje du kan ta kontakt med helsestasjonen for å få luftet dine tanker, ettersom legen "ikke vil" ta deg imot enda..?

3 mnd er altfor lenge å gå uten noe som helst oppfølging!

[Alba87]

Det er jo desverre lite en lege får gjort før uke 12 utenom å bekrefte at du er gravid enten gjennom blodprøve eller urin, men skjønner godt hvordan du har det og føler det slik på mange måter selv!! Jeg hadde hell i uhell og trengte en sykemelding så jeg fikk samtidig en svangerskapskontroll i uke 8 grunnet svangerskapskvalme!! Men vil anbefale deg å bestille en privat ul, det er verdt pengene om man går rundt og er usikker!! Nå 11 uker på vei vil du jo se en hel del!! Og det er ikke sikkert du får sett eller hørt noe hos legen, kan være vanskelig å finne hjertekurs utenfor selv i uke 12 og deg er ikke alle leger som foretar ul.. Skal selv bestille dn ekstra ul i uke 13...mest for min egen skyld!! Det å kunne få ro i kroppen og muligheten til virkelig å kunne begynne å glede meg og få en relasjon til det som skjer i kroppen!! Syntes det er helt sykt at deg kun tilbys en ul... Er alt for lite!!

[*ønskegull*]

Jeg synes 1.tri er et mareritt. Sorry uttrykket, men det er kun bekymringer og dårlig form. Men nå har jeg vært gjennom det x antall ganger uten å sitte igjen med et barn in the end også, så ikke rart jeg synes det er vanskelig. 

 

Pga historikken min går jeg annenhver uke til ul. Det fikk jeg ikke de første gangene jeg mistet. Jeg skulle heller ikke inn til førstegangskontroll hos lege før jeg var i slutten av 1.tri pga det var så mange som mister i den tiden. Denne gangen har jeg valgt å gå til legen i uke 12 fordi jeg er lei av å ta alle prøver for så å miste rett etterpå. 

 

2. tri er ganske behagelig, så vi får heller se fremover mot hva som kommer  

[ini]

Jeg er så enig med dere, graviditet er IKKE fantastisk, i alle fall ikke for meg! Så fint at du startet en slik tråd, du som er anonym:)

 

Jeg har hyperemesis, er litt over 11 uker, sitter hjemme og kaster opp hver dag, og holder ofte på å gå på veggen. Noen dager har vært bedre i det siste, men da har jeg jinxet det ved å gjøre for mye og kommer rett tilbake på sofaen igjen. Hadde det slik med gutten min også, så denne gangen har jeg oppriktig ønsket meg tvillinger, slik at jeg slipper å være gravid så mange ganger Men det er bare en der inne. Er skikkelig dårlig til å være gravid, men elsker barn og barselstid og alt som skjer etterpå, så ønsker meg egentlig mange barn. 

 

Forrige gang gikk ikke kvalmen over før jeg ble medisinert i uke 28, og jeg var sykemeldt hele svangerskapet. Nå får jeg nok medisiner tidligere, men syns det virker så uendelig lenge til det skal bli bedre.

 

Pjuh, godt å blåse det ut!

 

Jeg hadde svangerskap utenfor livmor for noen måneder siden, og har derfor vært på fire tidlige UL-er denne gangen. Det er veeeeldig godt, og ikke minst motiverende, å se at det er liv laga inni der. Er liksom så mye lettere å se at det er verd alt det kjipe. Jeg kjøpte også en doppler for å kunne høre hjertelyden hjemme, og den har jeg hørt på en del ganger siden uke 9. Så vet liksom at det er liv og at knøttet er i orden, så jeg er roligere på det. Kan anbefales, men bare om man klarer å ikke bli stresset om man ikke finner lyden For det gjør man ikke alltid.

 

Et tips er å kontakte jordmor om du har mange tanker, spørsmål og føler behov for noen å prate med. Kommer sikkert an på helsestasjonen hvor travelt de har det. Nå har jeg hatt ekstremt mye oppfølging pga exu-en, og hadde jordmortime i uke 8, men tror jordmødre generelt tar seg tid til samtale om man er veldig bekymret! De er ganske mye hyggeligere å snakke med enn legene, har mye bedre tid og masse kunnskap.

 

Når magen kommer og man kjenner liv er det ganske fantastisk og veldig gøy! Selv om det ikke alltid tar bort alt det kjipe. Og det er jo ikke lenge til nå, hvis vi er ca like langt Jeg kjente liv tidlig, ca uke 14-15 sist, veldig heldig, så håper det blir likt denne gangen. Og håper det blir sånn for deg også, du har fortjent det etter et laaaangt og kjipt 1.tri 

[Ulykkesfuglen=lykke aug-11]

Har det sammen her. Har kvalme og kaster opp til tider.

Føler jeg kjenner noe, luftbobler og det roer meg liksom litt ned. Sikkert bare luft, men jeg føler det er noe annet. Når jeg ikke har symptomer eller får smerter, blir jeg hysterisk.

Klarer ikke slappe av og sover ikke om natta. Våkner alltid i 3 og da beh jeg å tenke dumme tanker.

Skal til ul på torsdag (uke 12), men synes det er så lenge til.

I går var jeg bare helt utkjørt og deppa og klarte ikke tenke positivt.

Føler at nå har jeg sagt det til venner og familie og det kommer alltid noen som må vite det pga en middag eller noe. Er liksom så redd for å jinxe det om dere skjønner! ?

[Anonym bruker]

Synes ikke det har vært så morro selv, det er jo en spennende tid... men alt går tregt, og man føler seg syk og hormonell. Jeg har ikke hørt eller sett noe enda, er 12+3 og burde kanskje slappe av litt mer, men i stede syntes jeg det var skummelt at jeg plutselig ikke var så oppblåst lengre i morges. :/

Føler at jeg ikke vet at det er en liten i magen, selv om det i teorien skal være det...

Var på første kontroll 9+4, fikk jo bekreftet graviditeten og ordnet med papirer så det var bra, men legen fant ikke hjertelyd så tidlig, så håper jordmor finner hjertelyd når jeg skal på andre kontroll.

Vil så gjerne dele det med verden(facebook) også, men føles liksom litt tidlig å annonsere noe.

Det verste er at jeg har blitt arbeidsledig og ikke vet hva jeg skal søke på, så nå sitter jeg egentlig hjemme og synes synd på meg selv i stede, blir så deprimert av å være arbeidsledig... jeg har ikke rett på noe penger fra nav da, så ingen kan anklage meg for å sitte hjemme og nave.

 

Anonymous poster hash: 02f2b...2a3

[Lykkebaby♡]

Synes også 1.trimester er fælt.

Formen er elendig.

Og hadde det ikke våre for at jeg fikk se Lykkespiren vår på privat ul uke 9, og hørte hjertelyden hadde jeg turna gal

Det hjalp godt på psyken min.

[smula80]

Første trimester har alltid vært tung for meg, er nå i mitt 3. svangerskap.

Heldigvis vet jeg at det går over, og at jeg snart vil begynne å glede meg til å møte babyen vår

Stå på alle, det er verdt det!

 

Hilsen en med kvalme, lavt bt og hb i alle tre svangerskap