2åringen leker ALDRI selv!

[wilmus]

Frøkna på snart 2,5 er fullstendig avhengi å bli underholdt HELE dagen når hun er hjemme. Jeg føler meg rett og slett kvalt av henne, for det er som å ha en masete og veldig trassig skygge hengende rundt meg hele dagen. Hun leker ikke for seg selv i det hele tatt, og maser i ett kjør. "Mamma hjelpe meg? Vi leke sammen denna her? Mamma? Leke med meg? Mamma mamma mammma mamma, leke denne her!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å leke mer selvstendig, jeg føler jeg har prøvd alt! Hun har masse leker, og vi roterer de ut ukentlig for å holde det interessant.

jeg prøver å sette henne i gang med lek, men hun nekter å fortsette på egenhånd.

Jeg har prøvd å være tydelig på at nå leker vi to sammen, og om fem minutter skal mamma betale regninger, men neeeida.

Og det er klart, jeg kan ta henne med til bordet og gi henne noen regninger til å tegne på mens jeg sitter der, men det gidder hun ikke. Da skal mamma også tegne. Mamma skrive navnet mitt, mamma tegne månen osv.. HELE tiden. Jeg føler meg helt fullstendig oppslukt av ungen. Flere som har det sånn?

Hun går forresten i barnehagen 3 dager i barnehagen og har ikke søsken. Lite med gjevnaldrende barn her i grenda.

På tide med søsken?

[Anonym bruker]

Min klarte heller aldri å leke selv, plutselig ville hun leke selv

 

Anonymous poster hash: affc4...e27

[wilmus]

Så det bare skjedde av seg selv? Det er det jeg lurer på, om dette er noe som kommer til å fortsette om vi ikke gjør noe annerledes, eller om det vil løsne av seg selv? 

[Anonym bruker]

Full plass i barnehage og mer konsekvent oppdragelse. Det er det eneste som hjelper. Full barnehageplass vil hjelpe på språket hennes også.

 

Anonymous poster hash: 3d7d8...a6a

[Anonym bruker]

Sånn har mine også vært, men når de nærmet seg 3-årsalder ble det bedre. I tillegg til at når de var mindre hjemme med lekene sine ble de plutselig veldig gøy når de kom hjem fea b.hage. Mine barn gikk lenge deltid i i b.hage. Nå når de går fullt er det veldig behagelig og mindre masete. Jeg tror ikke alle barn har godt av å være hjemme hele tiden. De trenger annen stimuli. Jeg var også bevisst på å være tilstede for barna mine mentalt. Vi leste, lekte, tegnet og sang. Det var ikke nok. Jeg kunne ikke gjøre noe uten å bli fotfulgt eller mast på. Det ble for mye for meg. For de som har barn som stort sett underholder seg selv skjønner jeg at det var kos å ha de hjemme. Jeg syns ikke det var mye kos, jeg følte som deg at jeg ble kvalt.

 

Nå er det jo en fryd i forhold. Jeg syns det er storkos å se på barna mine som leker så fint for seg selv på gulvet. Og når jeg ikke føler meg kvalt er det mer motiverende og sette meg ned å leke sammen med dem innimellom også.

 

Før fikk jeg ikke gjort husarbeid eller noe. Det tok ihvertfall ekstreeemt lang tid . De fikk delta med støvtørk og putte klær i vaskemaskin, men skulle jeg vaske gulv var de besatt på å gå oppi vaskeskaftet og snuble imeg. Å leke for seg selv en bitteliten stund var uaktuelt. Kan godt hende jeg også var for snill og satte for lite grenser, men jeg prøvde. Noen barn bare er sånn, men det blir bedre etterhvert.

 

Anonymous poster hash: b23d4...58b

[Anonym bruker]

Dette er noe en burde tenke over fra de er helt små.. Har ei venninne som fikk barn samtidig med meg. Hun hadde han med fra rom til rom når hun ryddet, lå ved han på gulvet dagene lang når han var liten, sysselsatt han alltid. Når han ble 2-3 år ble hun lei av å konstant underholde, men har vel strengt talt seg selv å takke...

 

Mine har ligget alene mye, lekt seg alene, alle har super fantasi og maser aldri på lek selv om jeg er med innimellom.

 

Tips til nestemann, husk at en legger lista tidlig 😉

 

Anonymous poster hash: 15a94...f3f

[Anonym bruker]

Med første løsnet det ved tre års alder. Helt av seg selv. Ikke noe vi kunne gjøre for å påvirke det. Minste er bare 2,5 år enda og leker svært lite for seg selv enda, men hun har i hvert fall storebroren å klenge på.

 

Anonymous poster hash: b0836...70b

[Anonym bruker]

Dette er noe en burde tenke over fra de er helt små.. Har ei venninne som fikk barn samtidig med meg. Hun hadde han med fra rom til rom når hun ryddet, lå ved han på gulvet dagene lang når han var liten, sysselsatt han alltid. Når han ble 2-3 år ble hun lei av å konstant underholde, men har vel strengt talt seg selv å takke...

 

Mine har ligget alene mye, lekt seg alene, alle har super fantasi og maser aldri på lek selv om jeg er med innimellom.

 

Tips til nestemann, husk at en legger lista tidlig 😉

 

Anonymous poster hash: 15a94...f3f

Ja det hørtes jo skikkelig koselig ut... "La babyen ligge mye for seg selv sånn at mor slipper "klengete toåringer"...

 

Anonymous poster hash: b0836...70b

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er MANGE foreldre som har gjort segselv en bjørnetjeneste ved å sitte på gulvet å leke med barnet fra de er bitte små. Aldri fått leke alene. Da blir de slik som HI beskriver!!

 

Anonymous poster hash: 4ae72...1fa

[Anonym bruker]

Dette er noe en burde tenke over fra de er helt små.. Har ei venninne som fikk barn samtidig med meg. Hun hadde han med fra rom til rom når hun ryddet, lå ved han på gulvet dagene lang når han var liten, sysselsatt han alltid. Når han ble 2-3 år ble hun lei av å konstant underholde, men har vel strengt talt seg selv å takke...

 

Mine har ligget alene mye, lekt seg alene, alle har super fantasi og maser aldri på lek selv om jeg er med innimellom.

 

Tips til nestemann, husk at en legger lista tidlig

 

Anonymous poster hash: 15a94...f3f

Ikke alltid det stemmer da. Jeg lot eldstemann ligge og underholde seg selv e visst tidsrom fra han var kun noen mndr gammel, nettopp fordi jeg ville ha en unge som skulle leke selv. Til ingen nytte, han begynte ikke å leke alene før han ble 4 år. Barnnr 2 fikk nøyaktig samme "behandling", og han er flinkere å leke alene. Personlighetene deres er som dag og natt - eldste er sensitiv, rolig og noe utrygg mens yngste er bardus, frempå og ekstremt nysgjerrig. Poenget mitt er at barn reagerer ikke alltid likt på en gitt metode.

 

Anonymous poster hash: 5d5f5...c74

[Anonym bruker]

 

Dette er noe en burde tenke over fra de er helt små.. Har ei venninne som fikk barn samtidig med meg. Hun hadde han med fra rom til rom når hun ryddet, lå ved han på gulvet dagene lang når han var liten, sysselsatt han alltid. Når han ble 2-3 år ble hun lei av å konstant underholde, men har vel strengt talt seg selv å takke...

Mine har ligget alene mye, lekt seg alene, alle har super fantasi og maser aldri på lek selv om jeg er med innimellom.

Tips til nestemann, husk at en legger lista tidlig Anonymous poster hash: 15a94...f3f

Ja det hørtes jo skikkelig koselig ut... "La babyen ligge mye for seg selv sånn at mor slipper "klengete toåringer"... Anonymous poster hash: b0836...70b

Det blir satt på spissen, men å leke for seg selv er faktisk noe som må læres, det kommer ikke av seg selv. Fikk tipset om å ikke forstyrre babyen når han koste seg for seg selv av min mor, og hun hadde faktisk helt rett. Jeg har lekt masse med han på gulvet, men han har også fått en del tid der han har lekt på egenhånd, skikket rundt seg, oppdaget verden uten at mamma blandet seg inn... I 3-års alderen kunne jeg si at han måtte leke alene mens jeg f.eks. lagde middag, og da fikset han seg selv i stuen eller på rommet sitt mens jeg lagde mat. Men det var altså ikke slik fra starten av, han måtte lære det! Vi økte tiden han måtte leke uten vår innblandning gradvis, og passet på å være helt med på leken når vi lekte med han. Nå er han 5 og leker mest på egen hånd eller venner, evt. mannen min. Jeg er mest med på selskapsspill, lesing og aktiviteter (ski, skøyter, matlaging osv).

 

Anonymous poster hash: 89436...698

[Anonym bruker]

Sånn var eldstemann her og, til han var ca 3 år, da kom det seg gradvis. Men han var og er hekdigvis glad i å synge og snakke sammen, hjelpe til med matlaging, brette klær osv så jeg slapp å krabbe rundt på gulvet hele dagen;-)

 

Anonymous poster hash: b19cf...931

[Anonym bruker]

Dette er noe en burde tenke over fra de er helt små.. Har ei venninne som fikk barn samtidig med meg. Hun hadde han med fra rom til rom når hun ryddet, lå ved han på gulvet dagene lang når han var liten, sysselsatt han alltid. Når han ble 2-3 år ble hun lei av å konstant underholde, men har vel strengt talt seg selv å takke...

 

Mine har ligget alene mye, lekt seg alene, alle har super fantasi og maser aldri på lek selv om jeg er med innimellom.

 

Tips til nestemann, husk at en legger lista tidlig

 

Anonymous poster hash: 15a94...f3f

Hva er vel dette for et svar? Jeg har nemlig gjort som din venninne, og vet du hva mitt barn er? Selvstendig! Hun kan leke alene i timevis, og prøver jeg å være med i leken, sier hun ofte at hun vil leke alene. "Gå ut, mamma, jeg leker". Hun er faktisk helt fantastisk selvstendig.

 

Anonymous poster hash: 28750...b19

[Magia]

Jeg tror det er lett for de med barn som ikke krever en hele tiden å finne årsaken til dette i deres oppdragelse. Men hva gjør man når babyen aldri ligger for seg selv og koser seg? Hva når han/hun krever en hele tiden da også? Skal man late som man ikke hører hylingen og si "nå må du leke selv, for du må nemlig bli selvstendig"? 

 

Jeg har en krevende unge på den måten - slik har han alltid vært, og jeg frykter han alltid vil være det. Han er snill og god, smart og morsom, men en skikkelig klengete unge. De gangene han klarer å sitte litt for seg selv med et puslespill skal han konstant rope til meg eller pappaen om hvordan det går, hvilke brikker han har funnet osv. Og ja, jeg underholdt han mye som baby, for han krevde min oppmerksomhet hele tiden. Han hylte mye og var generelt mye misfornøyd. Men jeg tror at han ER sånn, og at jeg ikke kunne hatt en unge som lekte selv nå hvis jeg bare hadde oversett han mer som baby. 

[wilmus]

Takk for gode innspill!

Det bør vel nevnes i denne tråden at mini ikke er vårt biologiske barn, og at hun har bodd hos oss siden hun var ti mnd gammel.

I starten var det selvsagt viktig å få en god og trygg tilknytning, og dermed var vi jo veldig mye sammen med henne. Men nå som det har gått såppass "lang" tid hadde jeg håpet hun iallefall kunne greie å leke med noe på gulvet i stua mens jeg satt i sofaen ved siden av.. Ikke måtte leke OPPÅ meg og ha meg til å leke FOR henne hele dagen..?

Det er barnevernet som bestemmer at hun bare skal gå tre dager i barnehagen, nettopp pga denne tilknytningen som er så viktig.. 

[Jippipippi]

Min nr tre kunne blitt bært hele dagen, men det orket jeg ikke! Han måtte ligge endel i lekegrinden, pga at jeg måtte hjelpe de andre barna. Jeg er mye aleine med de. Lot han ikke hylgrine, men var en god del knirking... Etterhvert løsnet det og han elsket å ligge der! Han leker fint aleine mens jeg gjør husarbeid. Så blir han kjempe glad når vi leker sammen med han. Han er 1.5 år.

 

Støtter den med at en må begynne tidlig! Samme med legging! Begge deler er noe vi må lære dem. Tror barn og voksne vil få det bedre da

 

Min nevø er enebarn. Han har aldri kunne lekt aleine, fremdeles ikke og han er 10 år! I familieselskap o.l må faren sitte å spille med han. Ellers maser han konstant!

Endret 25. januar 2014 av Jippipippi

[Anonym bruker]

Min eldste skrek og var misfornøyd til han ble 14 mnd og lærte å gå. Har j alltid vært intens og hatt masse energi, krevd meg masse og lite flink til å leke alene. Da han var baby kunne han ikke ligge alene på gulvet et sekund, utrolig krevende. Nå er han nesten 4 og fremdeles krever han mye og vil at jeg skal leke med han enda. Forklarer han at nå skal jeg gjøre sånn og sånn og så skal vi leke sammen. Det pleier å hjelpe.

Har hele tiden siden han var liten vært obs på dette med at han må øve seg på å leke alene, men jeg kunne ikke la han ligge å skrike på gulvet som liten baby.

 

Yngstemann er utrolig flink til å aktivisere seg selv. Han kan ligge lenge på gulvet og være kjempefornøyd.

 

Unger er forskjellige. Ikke alltid lett å finne en grunn til hvorfor det er sånn. Jeg har akseptert at eldstemann er en krevende gutt, men vi trener hver dag på at han skal bli mer selvstendig.

 

Anonymous poster hash: cd7be...b63

[Anonym bruker]

Dette er noe en burde tenke over fra de er helt små.. Har ei venninne som fikk barn samtidig med meg. Hun hadde han med fra rom til rom når hun ryddet, lå ved han på gulvet dagene lang når han var liten, sysselsatt han alltid. Når han ble 2-3 år ble hun lei av å konstant underholde, men har vel strengt talt seg selv å takke...

Mine har ligget alene mye, lekt seg alene, alle har super fantasi og maser aldri på lek selv om jeg er med innimellom.

Tips til nestemann, husk at en legger lista tidlig Anonymous poster hash: 15a94...f3f

Jeg lekte også mye med mine før de begynte i bhg. Bar dem med rundt i huset og lot de leke der jeg var. Jeg lå maaaaaassse på gulvet med de når jeg hadde tid til det. Og de er veldig flinke til å leke alene for det. Så kommer nok mye ann på barnet og.

 

Anonymous poster hash: 797ba...5db

[Anonym bruker]

Dette avhenger også av barnet. Mitt barn var avhengig av nærhet fra hun var nyfødt. Jeg kunne ikke legge henne ned i ett minutt uten at hun begynte å storgråte. Det var aldri pauser. Og nei jeg lar ikke spedbarn ligge for seg selv å gråte Dette vedvarte til hun ble stor og er fortsatt skeptisk over å bli forlatt.

 

Jeg har aldri selv følt at jeg har måtte sitte ned med babyen og leke. Det varmer babyen som "krevde" oppmersomheten. Jeg har også vært en avslappende mor. Samtidig mener jeg også at foreldre skal bruke litt tid på å leke med barna.

 

F.eks nr 2 hun kunne ligge for seg selv og leke på gulvet. Krevde lite oppmerksomhet. Men jeg følte også at det ble feil at jeg bare skulle la babyen ligge der uten at jeg skulle dikke dikk med henne. Likevel så prøvde jeg å ikke gjøre den ungen så avhengig av min underholdning som første.

 

Til tross for det begynte også nr to å sutre veldig hvis hun ikke fikk oppmerksomhet. Det ble på samme viset som med nr 1 tilslutt. Konstant mamma mamma mamma. Nå har begge blitt kjempeflinke til å leke uten meg, men noen ganger vil de veldig gjerne ha meg med.

 

 

Er da ikke fasitsvar på det.

 

 

Har en venninne som har en unge som alltid har lekt for seg selv, så hun lar han gjøre det eller se på tv. Men jeg merker godt at siden vi har brukt mye tud sammen med barna så har de vært veldig tidlig ute språkmessig, mstematisk og finmotorisk. Den ungen som ikke har trengt underholdning fea foreldre er langt etter der.

 

 

ikke sikkert det har noen sammenheng, men ikke sikkert det er noen sammenheng i hvor mye eller lite du leker med barnet og i hvor stor grad de kan leke for seg selv.

 

Personligheter er komplekse. Neppe noe fasitsvar på dette. Alle barn er født med forskjellig personlighet og lynne, ikke alt kommer an på foreldrene bestandig.

 

Anonymous poster hash: b23d4...58b

[Anonym bruker]

Dette er noe en burde tenke over fra de er helt små.. Har ei venninne som fikk barn samtidig med meg. Hun hadde han med fra rom til rom når hun ryddet, lå ved han på gulvet dagene lang når han var liten, sysselsatt han alltid. Når han ble 2-3 år ble hun lei av å konstant underholde, men har vel strengt talt seg selv å takke...

 

Mine har ligget alene mye, lekt seg alene, alle har super fantasi og maser aldri på lek selv om jeg er med innimellom.

 

Tips til nestemann, husk at en legger lista tidlig

 

Anonymous poster hash: 15a94...f3f

Tror ikke alltid dette stemmer. Min datter var skikkelig mammadalt som baby og bokstavelig satt fast i meg. Men så fort hun ble 1.5 år så begynte hun å leke masse alene. I følge barnehagen har de aldri sett noen som leker så godt alene som hun gjør. Leker også godt sammen med andre barn. Tror det også har med personlighet å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 39e8f...20b

[Anonym bruker]

Å skrive på mobil gir ikke den beste rettskrivingen ser jeg...sorry ;-)

 

Anonymous poster hash: b23d4...58b

[Anonym bruker]

Kan også nevne at dette gikk gradvis over av seg selv. Jeg lærte dem ingenting. Jeg følger babyens rytme og lytter til den. Jeg har aldri lagt opp til at jeg skal leke med dem..for jeg dyns faktisk det er kjedelig å leke. Men jeg syns ikke at babyer og barn skal være for seg selv hele tiden bare fordi de ikke krever noe annet. Det er kos for barnet og meg å bli lest eller sunget for. Eller pusle med dem. min toåring la lett et 45 brikkers puslespill fordi vi gjorde dette mye sammen fra hun var knapt ett år. Hun var også veldig oppvakt og nysgjerrig fra hun var spedbarn.

 

Dette avhenger også av barnet. Mitt barn var avhengig av nærhet fra hun var nyfødt. Jeg kunne ikke legge henne ned i ett minutt uten at hun begynte å storgråte. Det var aldri pauser. Og nei jeg lar ikke spedbarn ligge for seg selv å gråte Dette vedvarte til hun ble stor og er fortsatt skeptisk over å bli forlatt.

 

Jeg har aldri selv følt at jeg har måtte sitte ned med babyen og leke. Det varmer babyen som "krevde" oppmersomheten. Jeg har også vært en avslappende mor. Samtidig mener jeg også at foreldre skal bruke litt tid på å leke med barna.

 

F.eks nr 2 hun kunne ligge for seg selv og leke på gulvet. Krevde lite oppmerksomhet. Men jeg følte også at det ble feil at jeg bare skulle la babyen ligge der uten at jeg skulle dikke dikk med henne. Likevel så prøvde jeg å ikke gjøre den ungen så avhengig av min underholdning som første.

 

Til tross for det begynte også nr to å sutre veldig hvis hun ikke fikk oppmerksomhet. Det ble på samme viset som med nr 1 tilslutt. Konstant mamma mamma mamma. Nå har begge blitt kjempeflinke til å leke uten meg, men noen ganger vil de veldig gjerne ha meg med.

 

 

Er da ikke fasitsvar på det.

 

 

Har en venninne som har en unge som alltid har lekt for seg selv, så hun lar han gjøre det eller se på tv. Men jeg merker godt at siden vi har brukt mye tud sammen med barna så har de vært veldig tidlig ute språkmessig, mstematisk og finmotorisk. Den ungen som ikke har trengt underholdning fea foreldre er langt etter der.

 

 

ikke sikkert det har noen sammenheng, men ikke sikkert det er noen sammenheng i hvor mye eller lite du leker med barnet og i hvor stor grad de kan leke for seg selv.

 

Personligheter er komplekse. Neppe noe fasitsvar på dette. Alle barn er født med forskjellig personlighet og lynne, ikke alt kommer an på foreldrene bestandig.

 

Anonymous poster hash: b23d4...58b

Anonymous poster hash: b23d4...58b

[Madolyn]

Jeg tenker at det er MANGE foreldre som har gjort segselv en bjørnetjeneste ved å sitte på gulvet å leke med barnet fra de er bitte små. Aldri fått leke alene. Da blir de slik som HI beskriver!!

 

Anonymous poster hash: 4ae72...1fa

 

Dummeste jeg har hørt. Min gutt fikk masse nærhet og bæring som baby. Og pappaen har alltid lekt med ham i timevis hver dag Nå som 2 1/2 åring viser han ingen sjalusi ovenfor lillebror, og om jeg sier han må leke alene fordi mamma skal ditt eller datt så er aldri det noe problem.