Redd for å miste igjen!

[Meg88]

Hei dere. Jeg har nylig vært i gjennom en spontanabort. Vi var da 12 uker på ve. Det hele endte med utskraping i narkose ved juletider og var for oss en veldig tøff prosess. Vi ble rådet til å avvente prøvingen til syklusen var i gjenge igjen, men så utolmodige som vi er, smelte vi til. Nå kan det se ut til at vi ble gravide igjen på første forsøk etter SA, den 2. januar, dvs. at vi allerede er 5 uker på vei (hurra)! Men nå må jeg si at jeg ikke riktig klarer å glede meg over denne gaven. Hvor stor sjans er det for at dette skjer igjen? Og er det en risikofaktor at vi ikke ventet til mensen kom tilbake? Er redd den ikke hadde rekt å "ordne" opp før nytt svangerskap! Jeg er så urolig! Antar at jeg med dette innlegget er på jakt etter noen historier fra lignende situasjoner, forhåpentligvis hvor det har gått bra. Men alle erfaringer er nyttig! Vennlig hilsen ambivalente meg.

[Sienna85]

Hei. Er du helt sikker på at det ikke er hcg som sitter igjen fra forrige graviditet? Er du 5 uker på vei må første dag i sist mens ha vært rundt 20 desember. Var det utskrapningen? Var hcg kanskje så og si borte da du hadde utskrapning? Hvis dette er ny graviditet, så har jeg ihvertfall hørt at man ikke blir gravid uten at kroppen er klar. Og grunnen til at noen anbefaler å vente en mens er så det skal være lettere å regne termin :-) lykke til!

[Lillebollemor]

Hei!

Vi mistet i juni 2013, ingen tegn til at noe var galt men da vi kom på ul i uke 12,var det ingen tegn til liv.

I september ble vi gravide igjen,Jeg var også veldig bekymret siden det hadde gått så dårlig første gang. Og samboeren min var redd for å få glede seg igjen. Vi fikk tidlig ultralyd i uke 12 og denne gangen sto alt bra til, har nå fått ordinær ultralyd overstått , er i uke 21 og venter en liten pike:)

 

Jeg var så bekymret etter at jeg spontanabortere, vet hvordan du har det og dett er ganske slitsomt å ha det sånn,når man egentlig bare vil være i ekstase! Bekymringene smyger seg på!

 

men det gikk kjempe fint andre gang for oss å det er en stor sjangse for at det går like bra for deg! tror ikke du skal bekymre deg for at du ikke fikk ventet like lenge som anbefalt, hvis kroppen er klar så sitter frøet !<3

 

Be om tidlig ul i uke 12 pga. Komplikasjoner ved forige svangerskap,det er litt av en skuldersenker å få vite at alt er bra , vart først da jeg kunne begynne å nyte svangerskapet etter aborten !

Masse lykke til !!

[Meg88]

Sienna85: Nei, tror du det? Har tatt et par tester i mellomtiden også, som ikke har gitt utslag. Utskrapingen var faktisk 20.desember. Haf hørt at mange er svært fruktbare rett etter SA, så da er det kanskje nie i det? :-) Vil nok tro hcg var så og si borte, da det tok en stund før utskrapingen fant sted (trodde først at jeg slapp, me så viste det seg at det var igjen rester.

[Meg88]

Tusen takk for betryggende svar camillaar. Gratulerer og lykke til videre. Håper virkelig at jeg er i samme situasjon om noen uker :-)

[Sienna85]

Hvis du har testet negativt før dette, så er det ny graviditet :-) :-) går nok kjempe fint. Jeg tror jeg er gravid igjen etter å ha mistet i desember. Blir nok skummelt, men må bare håpe at det går bra denne gangen :-)

[Inger79]

Kjære deg. Dette var som å lese mi eiga historie!!!

Eg fekk en liten blødning i veke 12 og UL stadfesta at fosteret var dødt  hadde utskraping 29.nov. Vi var heilt knust. Veldig vanskelig å fortelle det til dei eldre søskena som hadde gleda seg veldig. Vi var veldig klar på at vi ville prøve igjen så fort som muleg. Tross iherdig prøving kom mens 1.januar, men så klaffa det og no er eg er 5 veker på veg  Men dette som skulle være ei fantastisk tid er ikkje det endå iallefall...Eg kjenner ingen glede,truleg en form for forsvarsmekanisme, men det er fælt å innrømme det!!

Om berre dagane kunne gå litt fortare,trur eg blir tryggare når eg får sjå eit levande foster på UL.

Håpar alt går bra for os begge

[Meg88]

Lykke til Inger. Uff, jeg er helt enig. Det er ingen glede denbe gangen dessverre. Jeg har legetime på fredag, men der kan de vel ikke gi noen garantier så tidlig uansett. Jeg teller nesten timer og dager... jo lengre tid uten blødning, jo bedre tenker jeg. Det værste synes jeg er at det virker som så mange (nesten alle) som har opplevd Sa, har hatt to på rad? Hadde blitt glad for noen solskinnshistorier. Trenger å få håpet opp. Er redd alt stresset mitt påvirker negativt? :-(

[Nybegynner1]

Kjære alle dere!

Vi mistet 13. mars i år da jeg var nesten 17. uker på vei. Fødte den lille babyen hjemme på natten, og ble sendt til sykehus med ambulanse for utskrapning av morkake.

Er det ingen av dere som har fått svar på hva som gikk galt? Ble det ikke tatt prøver av dere og av fosteret, evt. obduksjon?

Jeg har fått fantastisk god hjelp på Bærum sykehus. Alle mulige prøver ble tatt av både meg og babyen, vi ble innkalt til samtale med psyklog, og nå en måned etterpå så var vi tilbake på sykehuset for gjennomgang av prøver og obduksjon. Da fikk vi vite at det hverken var noe galt med babyen eller med meg. Aborten hadde skjedd på grunn av en betennelse i morkaken, og det var et under at jeg ikke hadde blitt alvorlig syk. Vi fikk beskjed om at vi trygt kunne prøve igjen, og at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for at dette skjer igjen da betennelse i morkaken er svært sjeldent og ikke noe jeg er spesielt utsatt for. Den samtalen på sykehuset var gull verdt for oss, og jeg er nå ikke like redd for å prøve igjen.

Eggløsning i går, så håper selvfølgelig det blir en ny liten tass å ruge på der inne nå.

Ønsker dere alle sammen all lykke til, og vil oppfordre alle som gjennomgår noe slikt til å takke ja til alle prøver som kan taes. Noen ganger får man ikke svar på hvorfor det har skjedd, men det er verdt forsøket!

Stor klem

[Lillebollemor]

Kan jeg spørre om hvordan det gikk ? )

[Solfaktor]

Hvordan gikk det?

[@melie]

Lurer jeg på også 😊