Gå til innhold

Tid for prøverør. tips/erfaringer?


Anbefalte innlegg

Uææhh! Da var telefonen til st.olavs tatt... papirene fra fertilitetsklinikken blir straks sendt, og vi blir klare for prøverør.. skummel men lystig tanke.. Har gått på pergotime 1 1/2 år uten resultat, og nå klarer jeg ikke flere... så da blir det en prøverør-runde.. tenkte det ville ta et halvt års tid før vi fikk komme inn, men siden vi har vært til utredning tidligere så kunne det ta bare 2 til 3 måneder... djizes, tiden kommer til å gå fort! Har dere som har vært der noen erfaringer/tips å dele mdd meg?

Fortsetter under...

Heisann du :) Sååå spennende da :)

 

Vi er også på St.Olavs, har hatt noen runder med pergotime, så et neg forsøk, så et uttak uten innsett (ble ikke regnet som forsøk) Så har jeg hatt kikkhullsoperasjon, der de brant bort noen eggposer. Har PCOS, så da samler det seg opp noen poser slik jeg har forstått det. :) 

 

Hadde forsøk i november, som ble til en graviditet, men så mistet vi dessverre. Dette er ikke for å fortelle deg at ting kan være vanskelig, ville bare gi en liten oppsummering av min historie. Vi har et egg på frys, som vi håper blir til et lite nurk nå <3

 

De er kjempe flinke og søte der altså, men du har jo sikkert møtt mange av dem allerede, vis det er der dere har hatt utredning før? Det var det vi også begynte med :) Når man først er i systemet deres er det heldigvis ikke så lang venting :) Ja, det kommer til å gå så fort, vips så er dagen med medisinstart kommet :) 

 

Eneste tipsene jeg har nå er å ta vitaminer og folat. Jeg har tatt dobbel dose med D-vitamin, folat, B-vitaminer og OMEGA-3. Spis sunt og variert, vær i aktivitet og hold deg litt unna kaffe. Jeg har lest om en amerikansk undersøkelse der de ivferne som drakk masse kaffe hadde mindre positive forsøk enn de som ikke drakk kaffe.

 

På mitt siste forsøk kuttet jeg kaffen på første sprøyte dag, drikker lite i utgangspunktet da. Tok alle vitaminene flere måneder før, og jeg gikk ned ganske mange kg før operasjonen, så det tror jeg hadde litt å si. Var da ganske nøye med kosten. Hva som gjorde at jeg ble gravid vet jeg jo ikke, men jeg tror en kombinasjon av alt er bra da :)

 

Kan jeg spørre om dere har fått noe forklaring på at dere sliter? Eller en diagnose? :) Jeg følger deg gjerne i prosessen :) Dette er spennende :)

Tips er å prøve å ikke la det bli altoppslukende, snakk med partneren og prøv å være nogenlunde på samme tankenivå. Gå inn med så realistisk tankegang som mulig. Det er gode prognoser for å lykkes, samtidig som det dessverre for mange tar tid. Akupunktur eller annen form for behandling som kan gjøre at kroppen er mest mulig i harmoni er ofte lurt. Også anbefaler jeg deg til å ikke bli helt forum avhengig, det er så mye info der ute at man kan bli deppa bare av å lese om alle andreS opplevelser. Bruk d og hent tips og råd men ikke bli hekta:) masse lykke til:)

Takker for svar... Vi har en datter på 8 år fra før, og hadde i utgangspunktet tenkt oss en unge til et par år etter. Men slik ble det dessverre ikke. Etter å prøvd i nesten 4 år ble jeg gravid, men gleden varte ikke lenge. Fikk beskjed på sykehuset at fosteret hadde vært dødt i nesten en mnd, var da 3 mnd på vei. Fikk beskjed om å ta en såkalt hjemmeabort. Gikk greit etter forholda. Så et halvt år etter fikk jeg skikkelige magesmerter. Trodde det kom av at jeg hadde tatt celleprøve dagen i forveien. Men så kom det en del blod, hvorpå jeg dro på sykehuset. Der ble jeg hasteoperert for svangerskap utafor livmor. Holdt på å blø ihjel. Etter dette tok vi kontakt med lege, som henviste til st.olavs. Fikk der påvist pco, og litt nedsatt sædkvalitet. Begynte på pergotime og gikk på det 8 mnd, men så ble samboeren syk... testikkelkreft selvfølgelig! Da ble tanken på barn satt på vent. Trenger partneren min livet ut! Men nå er han friskmeldt, og vi har gått på pergotime et halvt år igjeb. Så da ble neste steg prøverør. Vet at det ikke er garantert at det blir barn av det heller, men jeg vil ikke la det gå uten å ha prøvd.

 

Jeg kommer ikke til å lese meg opp på prøverør på nettet, og heller ikke alle tråder som omhandler dette temaet. Da blir jeg bare engstelig. Samtidig er det godt å ha noen i ryggen dersom det skulle være spørsmål eller et og annet som dukker opp.

For en historie du/dere har.. Da er dere godt ruster til å gå i gang med prøverør, det er jeg helt sikker på :) Dette forsøket vi hadde nå var første gang jeg var med på forumet, det har hjulpet meg enormt å ha noen å støtte meg til, og spørre om råd osv. Jeg fulgte bare en tråd her inne, og er med i den enda. 

 

For min del har det hjulpet å lese meg opp, og å spørre de som vet mest om dette. Det er noe med at det er ingen andre som vet hva men gjennomgår, enn de som også er i disse  rundene selv :) Men selvsagt må man finne ut hva som passer for nettopp deg, og hvor aktiv man ønsker å være. Men enig med sonja77, det bør ikke bli altoppslukende. Men som sagt, jeg tror absolutt at der er godt rustet :) Så godt å høre at din kjære er frisk nå da :) Jeg var akkurat i uke 12 da jeg mistet, kjempe tungt.  Blir spennende å komme i gang da :)

Annonse

Ja ting har ikke vært så enkelt for oss de siste årene... var ikke enkelt for oss da jenta vår kom til. Fikk dyyyp depresjon, og ble tvunget av samboeren min til å kontakte lege som henviste meg til samtaleterapi. Der kom all gørra fra ei voldtekt jeg måtte gjennom i 2000... hadde fortrengt alt dette, så jeg ble selv veeeldig overrasket over at dette gjorde utslag...

 

Men idag har jeg kommet meg gjennom alt dette, og er så glad for at samboeren min tvang meg til å få hjelp... 😊

Mitt tips oppi dette er å snakke sammen. Mye. Om følelser, både psykisk og fysisk. Og ha tid sammen hvor man kobler av, snakker og driver med helt andre ting, så ikke hele forholdet handler om prøverør (det siste er kanskje ikke så vanskelig for dere, siden dere har et barn fra fra :) ). Vær tålmodig med hverandre, dette

er en stor påkjenning psykisk for både deg og mannen din...

 

Og kjøp inn masse smertestillende! Jeg har aldri tatt så mye paracet og pinex forte som etter at vi begynte med dette. Jeg har hatt skikkelige menssmerter mellom forsøkene også, noe jeg ikke har hatt tidligere.

Og fyll godteskapet, man trenger litt trøst innimellom, ikke bare vitaminer og mineraler ;)

 

Lykke til :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...