Andre som er småhysreriske nå de siste ukene?

[giraffen1902]

Bekymrer meg veldig nå de siste ukene! Livredd for å våkne opp og ikke kjenne liv fra vesla! Heldigvis er hun gjevnt aktiv gjennom hele dagen stort sett, men med en gang jeg ikke kjenner henne, bekymrer jeg meg. Noen andre som har det på samme måte?

[mammmo]

Det kommer og går hele tiden! Og det verste er at det ikke blir bedre av at de kommer ut... Da kan man få samme skrekken i seg om de puster lavt i sengen sin, må sjekke midt på natten, eller om de har sittet stille en stund i bilsetet. Osv.... Veldig irrasjonelt, og veldig naturlig! :-)

[kirvill]

Ja, kjenner meg veldig igjen. Hadde ikke samme bekymringer sist, og det til tross for lang overtid. Nå har jeg etter jeg gikk ut i permisjon i uke 37 alt for mye tid til å gruble osv, det merker jeg gjør at det fort blir mye negative tanker for min del. Har vært en gang på føden for en sjekk og ekstra tur til jordmor. Ikke hysterisk til ellers, men blitt det siste ukene. Liker det ikke, vært så avslappet hele svangerskapet.

[helixxx]

Jepp. Småhysterisk her 11 til i igangsetting (3.5 vk til termin)

[giraffen1902]

Godt å vite at jeg ikke er den eneste! Skulle helst hatt ul minst en gang i uka på slutten syns jeg, bare for å roe meg litt hehe, men er vel ikke så enkelt.. hele 26 dager igjen å bekymre seg på her.

[Gladmor30]

Vet dere hva, jeg tror d er pga mye fokus for tiden på dødfødsler o.l. bl.a blogger om d å miste babyen pga overtid osv. Det er jo helt forferdelig, men d har har dessverre skjedd fra tid til annen oppigjennom tidene. Heldigvis så har de blitt veldig gode på å tolke faresignaler nå, så d skjer uhyre sjelden.

Bekymringene starter den dagen man tisser på pinnen og finner ut at man er gravid. D blir verre og verre, og aller verst etter at barnet blir født. Bye bye til bekymringsløst liv.

 

Jeg sier d bare pga jeg har brukt så mye tid og energi på unødvendige bekymringer i mine svangerskap. Man må prøve å stole på kroppen sin, og tolke babyens bevegelser som at den har d bra. Alle går jo til jevnlig kontroll. Så mye mer kan man ikke gjøre.

 

Prøv å senk skuldrene dine.. jeg vet så godt hvordan du hr d. Og heller gled deg over d som snart skal skje. D er bare d beste i livet, og snart er d din tur!!!

Lykke til

[giraffen1902]

Vet dere hva, jeg tror d er pga mye fokus for tiden på dødfødsler o.l. bl.a blogger om d å miste babyen pga overtid osv. Det er jo helt forferdelig, men d har har dessverre skjedd fra tid til annen oppigjennom tidene. Heldigvis så har de blitt veldig gode på å tolke faresignaler nå, så d skjer uhyre sjelden.

Bekymringene starter den dagen man tisser på pinnen og finner ut at man er gravid. D blir verre og verre, og aller verst etter at barnet blir født. Bye bye til bekymringsløst liv.

 

Jeg sier d bare pga jeg har brukt så mye tid og energi på unødvendige bekymringer i mine svangerskap. Man må prøve å stole på kroppen sin, og tolke babyens bevegelser som at den har d bra. Alle går jo til jevnlig kontroll. Så mye mer kan man ikke gjøre.

 

Prøv å senk skuldrene dine.. jeg vet så godt hvordan du hr d. Og heller gled deg over d som snart skal skje. D er bare d beste i livet, og snart er d din tur!!!

Lykke til

Ja det har desverre vært mye fokus på det i det siste. Har ikke gått inn for å lese disse bloggene, men når venner har linket på facebook osv så har jeg vært så dum å faktisk lest.. det er helt forferdelig og jeg skjønner at de som opplever det trenger å snakke om det men skulle ønske jeg ikke hadde lest det.

 

Huff ja, nye bekymringer etter fødsel.. men sånn er det vel å bli mamma

[kirvill]

Helt enig i det Gladmor30 skriver, en tar fort til seg det en hører og leser. Har bevisst unngått mye slikt, og tenker stort sett fornuftig på at kroppen skal klare dette. Samtidig så er det vanskelig når tankene tar styringen. Godt at det er lett å komme til jordmor/sykehus for å få den bekreftelsen man trenger :-) 

[giraffen1902]

Noen ganger tar rett og slett de negative tankene helt over og det er vanskelig! Er veldig flink til å kjenne etter spark osv så vet jo innerst inne at alt er bra, men likevel så svirrer "hva hvis" rundt i hodet mitt.

 

Noen ganger tror jeg at det er for godt til å være sant at JEG skal sitte igjen med en vakker liten baby. Da er det godt å få en bekreftelse på at alt er bra hvertfall

[Endeligmamma<3]

Kjenner meg igjen giraffen- i går kjente jeg så lite liv og bevegelsene var så svake .. Huff ble så redd! I dag er det på normalen igjen. Men jeg blir smågal av disse tankene ..