pick me up historie livet som alenemor ønskes

[Anonym bruker]

Står med en fot ut døra av forholdet, er lei og oppgitt. Har 2 barn og tror at vi får det bedre alene, slippe krangling og at faren kaller meg ting.

Ser ik at ting blir bedre, har hangla lenge. Og krangler oftere og styggere.

Men å gå er kjempeskummelt, vet hva jeg har men ik hva jeg får.

Trenger kvinne meg opp og høre at alt blir bra. Er ik redd for å være alene, men alikevel skummelt. Tenker å om barna vil bære nag.

Noen tips?

 

Anonymous poster hash: beff3...fcb

[<3 Legoland <3]

Parterapi???

[Anonym bruker]

Har vi prøvd, hjalp ik i lengden. Og han syntes det er tull og bortakasta og tid, løser ingenting. Får jo ingen råd, kun prat mener han. Og tror han følte at vi var mot han.

 

Anonymous poster hash: beff3...fcb

[Anonym bruker]

Jeg vet av erfaring at det beste ikke alltid er å bli i forholdet, selv om man har barn. Jeg gikk etter år med krangling, fra en mann som snakket stygt og skrek til meg mange ganger om dagen. Det var tøft, det var knallhardt og jeg lurte mange ganger underveis på om jeg egentlig hadde gjort det riktige, men idag vet jeg det: Jeg tok det rette valget. Både jeg og barna har det mye bedre nå. Jeg tror faktisk også at eksmannen min har det bedre. Det er mer synd på barn som vokser opp med ulykkelige foreldre som bare krangler enn barn som vokser opp i to harmoniske hjem uten krangling. Jeg er så glad for valget jeg tok for meg selv og mine barn. 

 

Vit at hvis du tar valget om å gå, vil det bli tøft, vondt og vanskelig og du vil antakelig mange ganger lure på om du gjorde det rette, men du kommer deg gjennom det hvis du bestemmer deg for at det beste er å gå. Det første året er hardt, men etterpå blir det bedre.

 

Lykke til med beslutningen hva det enn blir. Kanskje du kunne bestille en alenetime på familievernkontoret for å få hjelp til å sortere tankene litt? Kan være nyttig å ha en utenforstående å snakke med. 

Anonymous poster hash: aadd8...ed5

[Anonym bruker]

Vet det blir tøft, men godt å høre det blir bedre og at barna får det bra alikevel.

Vil jo helst ha familien, men er begrenset hvor mye man skal finne seg i.

Takk for du delte

 

Anonymous poster hash: beff3...fcb

[Anonym bruker]

Jeg gikk vel strengt tatt ikke, men barnets far dro tidlig.

Det var et tøft år, ihvertfall de første 6 mnd, skal ikke nekte på det.

Men nå samarbeider vi bedre om barnet enn flere av venninnene mine som er sammen med barnefar.

Har nye kjærester og barnet er veldig fornøyd med begge familiene sine. Skryter av at han har en pappa og en bonus:)

 

Anonymous poster hash: c6f65...fac

[Anonym bruker]

Ja antar det tar tid før man lander, både økonomisk og følelsesmessig. En sa at man var seg selv igjen etter 2 år, vet ik men kan sikker ta tid. En ting er å tenke en annen erog gjøre det. Fint at det er bra for dere:-)

 

 

Anonymous poster hash: beff3...fcb