Elsker vs. glad i?

[Anonym bruker]

Jeg sier til datteren min hver dag at jeg er glad i henne. Men jeg har aldri sagt jeg elsker henne. Selv om jeg selvsagt elsker henne, hun er alt for meg. Håper hun forstår det og vil forstå det etter hvert som hun vokser til.

 

Har litt blandede følelser rundt begrepet elsker. Jeg forbinder det med et romantisk forhold. Også en annen grunn til at jeg synes det blir rart å si, er vel fordi man på et eller annet tidspunkt må gå fra å si elske til å være glad i. Det er vel litt rart å si til en tenåring eller voksent barn at man elsker dem?

 

Hva gjør dere, og hva bør jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: d54c6...bf8

[Gemini77]

Hva du bør gjøre kan bare du svare på. Men her sier jeg til både barna og mannen at jeg elsker de. Sier jo til mannen hele tiden at jeg elsker han og han sier det til meg. Selv om det er et romantisk forhold så er det et ord som viser sterke følelser. Jeg elsker barna mine og sier det hver dag. Barna tenker nok ikke på forskjellen med et romantisk forhold og kjærligheten til barna så i mitt hode så ville det vært feil å si "jeg elsker deg" til mannen min og "jeg er glad i deg" til barna. Ofte sier jeg jo også at jeg elsker familien min :-) Keg ønsker at de skal kjenne på de sterke følelsene i en familie og at vi er "mer" enn bare "glad i" som man er i venner etc.

[Anonym bruker]

Jeg sier hver dag til barna mine at jeg elsker dem. Fordi jeg gjør det, av hele mitt hjerte.

Anonymous poster hash: 8f52a...d09

[Anonym bruker]

Gjør det du føler er riktig for deg

 

Jeg og BF sier "elsker deg" til vårt barn, og barnet sier det samme tilbake til oss. Sier naturligvis "elsker deg" til kjæresten også, selv om det er på en helt annen måte. Kjæresten har sagt at han føler det er litt rart at jeg sier det samme til sønnen min..

 

Anonymous poster hash: 131db...fc1

[Anonym bruker]

Jeg sier at jeg er glad i både mannen og barna Sjelden jeg bruker ord som elsker.... De faller seg ikke naturlig på min dialekt, eller for meg som person. Men jeg legger ikke noe mindre i det å være glad i noen, for å si det sånn.

 

Anonymous poster hash: c3186...a51

 

Anonymous poster hash: c3186...a51

[Anonym bruker]

Jeg sier glad i deg/elsker flere ganger om dagen til vår på 3år. Men når hun blir stor, så sier jeg nok ikke at jeg elsker hun selvom jeg altid kommer til og gjøre det

 

Har selv vokst opp med at mine foreldre sa det hver dag at dem var glad i oss

 

Anonymous poster hash: 94dcf...7f3

[Anonym bruker]

Jeg har hatt seriøse problemer med å bruke ordet elsker.. Jeg har aldri fått høre sånt fra mine foreldre, men nå var ikke min oppvekst helt som den skulle heller.

Jeg har aldri klart å si til en mann (ekser) at jeg elsker de, selv om jeg har gjordt det.

Men da jeg fikk barn , endret dette seg. Jeg ville for det første at barnet mitt skulle ha det bedre enn det jeg hadde hatt det. Jeg ville også at det skulle vite at det var elsket, så jeg måtte simpelthen øve meg i stillhet på å si det vanskelige ordet.. Var rart i starten, men nå er jeg blitt så vant til å si det , at det går helt av seg selv..

Anonymous poster hash: 2f131...d4c

[Anonym bruker]

Tenkt på det samme.er ikke glad i ordet elsker på norsk. Mye lettere på andre språk.

Jeg har dyp kjærlighet til mine barn men bruker ikke elsker.

 

Anonymous poster hash: 1f607...814

[rytme]

Jeg er minst like glad i sønnen min som jeg er i mannen min. Men jeg sier bare til mannen min at jeg elsker han, ikke til sønnen min. For meg er "elsker" også et romantisk ord. Mine foreldre sa det aldri til meg. De sa de var kjempeglad i meg o.l. så det er nok derfor det faller seg slik for meg. 

[Anonym bruker]

Jeg har valgt å si elsker deg til barnet mitt. Har vokst opp med å få høre glad i deg, kjempeglad, uendelig glad i deg o.l. Ikke hver dag, men av og til. Og det er fint, men jeg har alltid hatt litt sperrer for å uttrykke hvor glad jeg er i foreldrene mine siden det ikke er noe vi sier hver dag. Og jeg synes også `glad i` ikke er tilstrekkelig. Jeg elsker virkelig barnet mitt mer enn noe annet, mer enn mannen min også faktisk. Jeg hørte venninna mi si elsker deg til datteren sin før jeg fikk barn, og tenkte at slik vil jeg også ha det. Det gir uttrykk for de virkelig sterke følelsene jeg har. Synes enda det er litt uvant, men veldig fint. 

Anonymous poster hash: 3d662...364

[Anonym bruker]

Før jeg fikk sønnen min var jeg bastant på at "Elsker deg" er noe jeg kun sa til min samboer. Men, når sønnen min kom, så begynte jeg raskt å si "ELSKER DEG", for det er nettopp det jeg gjør GLAD I DEG dekker liksom ikke de overveldende følelsene jeg har for han. Så, man elsker jo! 

Anonymous poster hash: 73524...c53

[Anonym bruker]

For meg er det helt unaturlig å bruke elsker. Hadde en eks som på død og liv skulle ha meg til å si det, det føltes rart å si det, ikke meg i det hele tatt. Der jeg kommer ifra er det ikke naturlig å si elsker heller, så mulig det som gjør det så rart for meg. Trodde lenge at det var litt sånn norsk teater språk, helt til jeg flytta til Oslo, he he.

Anonymous poster hash: df2aa...714

[MamsenMedToSmå]

Før jeg fikk barn synes jeg det hørtes helt merkelig og feil ut å si "jeg elsker deg" til sine barn.

Men når jeg fikk sønnen min sa jeg det til han uten å tenke på det. Nå sier jeg det hver kveld når jeg legger han. (God natt.sov godt. Mamma elsker deg). Han er jo kun 10 mnd. Usikker på om jeg kommer til å gå over til "glad i deg" når han blir eldre og kanskje synes det blir litt flaut!?

[Anonym bruker]

For meg er glad i (minst) like sterkt som elsker, men glad i er en mer familiær følelse, og elsker er den romantiske/parforhold følelsen. Glad i stikker egentlig litt dypere for meg, og det tok faktisk lenger tid før jeg sa det til mannen min enn at jeg elsket ham.

 

For meg er en du er glad i en du virkelig alltid vil være der for uansett hva som skjer, mens det å elske noen kan gå over.

 

Jeg synes derfor det er mest naturlig å si at jeg er glad i sønnen min. Også er det jo veldig koselig om han vil begynne å si det samme tilbake etterhvert, og jeg selv hadde syntes det hadde vært veldig kleint å skulle si "elsker deg" til foreldrene mine.

 

Men nå er jeg ikke blant dem som slenger rundt seg med "glad i deg" til hvem som helst heller da.

Anonymous poster hash: fab6b...5a2

[Anonym bruker]

Får ikke til å bruke ordet 'elsker'

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6c2e5...353

[valkyrien]

Elsker er for meg et ord som forutsetter begjær, så jeg elsker ikke sønnen min. Jeg er glad i han, sier det ofte, og ville glatt ofret livet for ham, men å bruke ordet elsker er feil for meg.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Godt å høre at det er flere enn meg som ikke bruker ordet elsker til barnet mitt, uten at det er noe galt :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: d54c6...bf8

[Anonym bruker]

Lov til å nevne et annet ord her(?) 

 

Jeg har "problemer" med å si ordet "deilig" når jeg jobbet i bhg i oslo, og barn og voksne sa "ååå den isen var bra deilig" (F.eks) Så fikk jeg nesten litt hakeslep. For jeg viste ærlig talt ikke at ordet "deilig" ble brukt i slike sammenhenger. 

 

For meg så er ordet "deilig" en beskrivelse av noen jeg synes er sexy eller noe.. 

 

Noen andre? 

 

Eller er jeg alene hehe.. Høres sikkert helt teit ut.. 

Anonymous poster hash: 813e0...eee

[Anonym bruker]

 

Lov til å nevne et annet ord her(?) 

 

Jeg har "problemer" med å si ordet "deilig" når jeg jobbet i bhg i oslo, og barn og voksne sa "ååå den isen var bra deilig" (F.eks) Så fikk jeg nesten litt hakeslep. For jeg viste ærlig talt ikke at ordet "deilig" ble brukt i slike sammenhenger. 

 

For meg så er ordet "deilig" en beskrivelse av noen jeg synes er sexy eller noe.. 

 

Noen andre? 

 

Eller er jeg alene hehe.. Høres sikkert helt teit ut.. 

 

Anonymous poster hash: 813e0...eee

 

 

Kanskje en dialektting?

 

Jeg kan godt si at noe ser deilig ut om mat

 

Anonymous poster hash: 3ce2a...44a

[lUmlUm med tulla si]

Jeg sier deilig til alt mulig rart. "Det var en deilig genser" (om en genser som var god å gå med = deilig å gå med), "det lukter deilig" "det ser deilig ut" "så deilig dyne" (myk og varm dyne, f.eks)... 

Ellers, ordet elsker. Jeg sier jeg elsker deg til mannen. Jeg kan finne på å si det til barnet også, men da blir det liksom ikke sagt fra stemmen min, men fra hjertet mitt... Jeg kan ikke forklare det. Hun er bare 10 måneder, og når hun f.eks skal sove, kan jeg finne på å klemme henne tett, tett inntil meg, legge ansiktet helt inntil kroppen/hodet hennes, og bare kjenne kjærligheten min omringe henne, fra dypet av hjertet og sjelen min. Da kan jeg hviske "Å, som jeg elsker deg, jenta mi." Eller kanskje jeg hvisker "Jeg skulle ønske jeg klarte å fortelle deg hvor mye og høyt jeg elsker deg, lille barnet mitt, men det er uendelig. Forbi stjernene, ut i evigheten". 
Til vanlig sier jeg hele tiden at jeg er glad i henne, kjempeglad i henne, superduper glad i henne. 

[Anonym bruker]

For meg har deilig to betydninger, noe i samme gate som sexy, og noe som er ekstra behagelig, som et deilig bad f.eks. Å bruke det om noe man spiser blir rart synes jeg.

Anonymous poster hash: fab6b...5a2

[Anonym bruker]

Elsker mannen min.

 

Glad i barna mine.

 

Det er like mye kjærlighet i begge ordene, men elsker er mer romantisk og passer ikke å bruke på barn.

Anonymous poster hash: ec497...5d4

[soleia]

Seier det sjelden til mannen og aldri til ungane.  Føles ikkje naturleg i mitt språk. Men seier at eg er "kjempeglad" i ungane.  Eldste seier at han likar meg veldig godt, det er hans kjærleikserklæring

[Anonym bruker]

Elsker er for meg et ord som forutsetter begjær, så jeg elsker ikke sønnen min. Jeg er glad i han, sier det ofte, og ville glatt ofret livet for ham, men å bruke ordet elsker er feil for meg.

Elske forutsetter begjær?? Den var ny.. Jeg får helt vondt i meg når jeg leser at du ikke elsker sønnen din. Jeg skjønner at syner glad i han men blir helt feil for meg at du ikke elsker han.

 

Anonymous poster hash: 4b008...bee

[Anonym bruker]

Jeg sier deilig til alt mulig rart. "Det var en deilig genser" (om en genser som var god å gå med = deilig å gå med), "det lukter deilig" "det ser deilig ut" "så deilig dyne" (myk og varm dyne, f.eks)... 

 

Ellers, ordet elsker. Jeg sier jeg elsker deg til mannen. Jeg kan finne på å si det til barnet også, men da blir det liksom ikke sagt fra stemmen min, men fra hjertet mitt... Jeg kan ikke forklare det. Hun er bare 10 måneder, og når hun f.eks skal sove, kan jeg finne på å klemme henne tett, tett inntil meg, legge ansiktet helt inntil kroppen/hodet hennes, og bare kjenne kjærligheten min omringe henne, fra dypet av hjertet og sjelen min. Da kan jeg hviske "Å, som jeg elsker deg, jenta mi." Eller kanskje jeg hvisker "Jeg skulle ønske jeg klarte å fortelle deg hvor mye og høyt jeg elsker deg, lille barnet mitt, men det er uendelig. Forbi stjernene, ut i evigheten". 

Til vanlig sier jeg hele tiden at jeg er glad i henne, kjempeglad i henne, superduper glad i henne. 

Ja, det er veldig uvanlig for meg som er trønder.. (og det er sikkert en dialekt ting)  når jeg jobbet i bhg i Oslo og jeg hørte barna si ordet deilig om en genser eller is, eller hva det nå enn var..

 

Følte meg skikkelig uggen og pervers når jeg sa " ja, den var bra deilig ja" til barna i bhg, haha huff.. 

 

Anonymous poster hash: 813e0...eee