Hvorfor tror de med høy utdannelse at de er noe? Som i negativ forstand, også kalt høy på pæra?

[Anonym bruker]

Tror dere dere er de eneste som har jobbet seg opp her i livet? Jeg tar gjerne den diskusjonen!

 

Levde dere i hjem med seksuelle overgrep og psykisk syk mor når dere vokste opp? Ble dere kastet ut som tenåring med beskjed om å stå 100% på egne ben?

 

Brukte dere mye av oppveksten på å slite for folk som egentlig ga faen? Og pga dette fortsatte i dårlig parforhold og gjerne også med en arbeidsgiver som behandlet seg som dritt? Fordi du trodde det skulle være slik...

 

Jeg har vært der! Vil dere si det er min skyld eller mine foreldres skyld? Jeg kunne meget vel benytte dette som en unnskyldning og begynt å ruse meg og gitt faen, hadde vært akseptert det!?!

 

Men jeg har sliti meg gjennom skoledager uten mat og med klær som var arvet av min mormor! Jeg har sliti meg gjennom lekser uten hjelp og netter med overgrep. Jeg har fullført grunnskole, begynt på videregående og på BI, men aldri visst hva jeg skulle bli... Hele tiden har jeg jobbet -også! (fra 14 år. Jeg trengte klær og mat!) Aldri vært borte/syk.

 

Sluttresultatet er en meget suksessfull mann med millioninntekt. Han hadde ikke orka ei gås, så litt oppegående må jeg være. Tre praktfulle barn, fint hus osv..., Selv hadde jeg jobbet meg opp til en svært ansvarsfull saksbehandlerstilling i staten med utsikter som fagansvarlig og mellomleder. Ca 450 000 i lønn. Vi levde et godt liv!!! Så ble jeg kronisk syk.

 

Dere som vet så mye om dette trygde livet. Jeg er ikke der enda, men regner med å ende der. Hva i alle dager kunne jeg gjort annerledes? Er jeg virkelig bare lat og dum? Moralen blir vel: "klapp igjen kjeften deres!" Deres manglende livserfaring og beskyttede liv lyser veldig godt igjennom når jeg snakker med sånne som dere!

 

 

 

Anonymous poster hash: 684cb...25d

[Anonym bruker]

Hva??

 

Anonymous poster hash: 98397...672

[Light of my life]

Hæ?? Dette ble rotete du! Skjønner at du bærer på vonde erfaringer og mye sinne, men hva har det med høyt utdannede som er høye på pæra å gjøre?

[Anonym bruker]

hva? så fordi jeg har en høyere utdannelse, men ikke har opplevd vold, overgrep, rus osv (og rett og slett hatt en ganske lykkelig og fin barndom) så skal jeg ikke kunne være fornøyd med mastergrad med toppkarakter fra et av Englands beste universiteter, god jobb med masse lederansvar og interessante oppgaver i en alder av 31 + en flott mann, barn, hus, hafe, bil osv???

Anonymous poster hash: b372d...58b

[Anonym bruker]

Ser du drar alle oss høyt utdannede over samme kam som den anonyme i uføretrygdede-innlegget. Lite smart egentlig hvis det var en seriøs diskusjon du ville ha.

 

Kan vel gå ut i fra at HI i det andre innlegget ikke er så høyt utdannet, da vi med høy utdanning faktisk forstår at det er mange ulike grunner til at mennesker er uføretrygdede, og at ikke alle uføretrygdede ikke har utdanning.

Anonymous poster hash: 8e803...816

[Anonym bruker]

Dere uten høyere utdannelse har tydeligvis behov for å sette oss med høy utdannelse i båsen "høy på pæra". Jeg har mastergrad, men er langt i fra høy på pæra. Hvorfor skulle jeg være det? 

 

Er dere sjalu, eller er det mindreverdighetskompeksene som gjør at dere føler det sånn...?

 

 

Anonymous poster hash: 80ec8...eda

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du er sinna på de med høy utdannelse. Du har jo klart deg kjempebra selv, men det skinner tydelig gjennom at du har mindreverdighetskomplekser (siden du nevner din manns inntekt). Du har ingen grunn til å føle deg mindreverdig, og du trenger ikke bruke din mann for å hevde deg.

 

Anonymous poster hash: 98397...672

[Anonym bruker]

Er dere sjalu, eller er det mindreverdighetskompeksene som gjør at dere føler det sånn...?

 

Anonymous poster hash: 80ec8...eda

"Jeg er ikke høy på pæra, jeg bare ser ned på de som ikke har oppnådd like mye som meg her i livet". -.-

 

Anonymous poster hash: 39d7d...0ac

[Anonym bruker]

Tror dere dere er de eneste som har jobbet seg opp her i livet? Jeg tar gjerne den diskusjonen!

 

Levde dere i hjem med seksuelle overgrep og psykisk syk mor når dere vokste opp? Ble dere kastet ut som tenåring med beskjed om å stå 100% på egne ben?

 

Brukte dere mye av oppveksten på å slite for folk som egentlig ga faen? Og pga dette fortsatte i dårlig parforhold og gjerne også med en arbeidsgiver som behandlet seg som dritt? Fordi du trodde det skulle være slik...

 

Jeg har vært der! Vil dere si det er min skyld eller mine foreldres skyld? Jeg kunne meget vel benytte dette som en unnskyldning og begynt å ruse meg og gitt faen, hadde vært akseptert det!?!

 

Men jeg har sliti meg gjennom skoledager uten mat og med klær som var arvet av min mormor! Jeg har sliti meg gjennom lekser uten hjelp og netter med overgrep. Jeg har fullført grunnskole, begynt på videregående og på BI, men aldri visst hva jeg skulle bli... Hele tiden har jeg jobbet -også! (fra 14 år. Jeg trengte klær og mat!) Aldri vært borte/syk.

 

Sluttresultatet er en meget suksessfull mann med millioninntekt. Han hadde ikke orka ei gås, så litt oppegående må jeg være. Tre praktfulle barn, fint hus osv..., Selv hadde jeg jobbet meg opp til en svært ansvarsfull saksbehandlerstilling i staten med utsikter som fagansvarlig og mellomleder. Ca 450 000 i lønn. Vi levde et godt liv!!! Så ble jeg kronisk syk.

 

Dere som vet så mye om dette trygde livet. Jeg er ikke der enda, men regner med å ende der. Hva i alle dager kunne jeg gjort annerledes? Er jeg virkelig bare lat og dum? Moralen blir vel: "klapp igjen kjeften deres!" Deres manglende livserfaring og beskyttede liv lyser veldig godt igjennom når jeg snakker med sånne som dere!

 

 

 

Anonymous poster hash: 684cb...25d

Eh.... mange med høy utdanning har faktisk mye livserfaring også - du er ikke alene om det. Mange også ei verre enn det du har hatt - men går ut i fra at dette ikke er en konkurranse i å ha hatt det mest bedritne livet?

 

Anonymous poster hash: 8e803...816

[Anonym bruker]

Godt det er mange av oss med høy utdanning, slik at hjulene går rundt her i landet.

 

Anonymous poster hash: 47429...834

[Anonym bruker]

Man er et resultat av gener og oppvekst, det får vi jo bekreftet av HI. Er du fra en familie med uføretrygdede, rus og vold er sjansen mindre for at du får et godt liv med god helse, utdanning, gode treningsvaner. Det er en grunn til at folk på Oslo vest lever mange år lenger enn folk på østsida. Forskning viser at barn av foreldre med høyere utdanning gjør det bedre på skolen, er mindre syke og lever lenger..

 

 

Anonymous poster hash: 80ec8...eda

[Anonym bruker]

Jeg forstår du er provosert, men jeg tror du skyter feil fugl her....

 

Jeg tror ikke nødvendigvis det er de høyt utdannede som er mest negative til uføretrygdede. I hvert fall ikke de som er opplyste om hvordan systemet fungerer.

 

Jeg har selv vokst opp i et hjem som ikke var bra. Ikke seksuelle overgrep, men mye usikkerhet pga psykisk sykdom hos spesielt mor, elendig økonomi, total uforutsigbarhet hjemme, ingen støtte til skolegang noengang, ikke en gang første klasse. Tok min første sommerjobb som 10-åring og jobbet senere. Ble kastet ut hjemmefra som 16-åring.

 

Jeg har tatt høyere utdanning likevel. Jeg har vært heldig med noen ting og veldig uheldig med andre ting.

Jeg har vært mye syk, og er det nå også. Håper å bli frisk, men vet ikke hvilken vei det går.

 

Ut fra det du beskriver så virker det som du har gjort alt riktig og godt ift hvordan du har hatt det! Du har greid deg kjempebra! Og du gjorde det selv. Du har jobbet masse og absolutt ikke vært lat.

 

At du nå er blitt syk har ikke med at du er lat eller at du ikke har tatt høyere utdanning!

 

Ikke ta enkelte utsagn her inne personlig - her skrives mye og mangt som ikke burde vært skrevet.

 

Håper du fikk ut litt guffe ved å skrive dette!

Men jeg tror du skyter feil fugl hvis du tror det er "de høyt utdannede" som står for det meste av nedrakkingen av syke og uføretrygdede her inne!

 

God bedring

Anonymous poster hash: 05db8...f2c

[monson]

 

hva? så fordi jeg har en høyere utdannelse, men ikke har opplevd vold, overgrep, rus osv (og rett og slett hatt en ganske lykkelig og fin barndom) så skal jeg ikke kunne være fornøyd med mastergrad med toppkarakter fra et av Englands beste universiteter, god jobb med masse lederansvar og interessante oppgaver i en alder av 31 + en flott mann, barn, hus, hafe, bil osv???

 

Anonymous poster hash: b372d...58b

 

Hva er hafe? 

[monson]

 

 

hva? så fordi jeg har en høyere utdannelse, men ikke har opplevd vold, overgrep, rus osv (og rett og slett hatt en ganske lykkelig og fin barndom) så skal jeg ikke kunne være fornøyd med mastergrad med toppkarakter fra et av Englands beste universiteter, god jobb med masse lederansvar og interessante oppgaver i en alder av 31 + en flott mann, barn, hus, hafe, bil osv???

 

Anonymous poster hash: b372d...58b

 

Hva er hafe? 

 

Never minde.. 

 

Sikkert have du mente.. Haha satt å lurte på hva dette hafe kunne være i "lang" tid nå.. Mmmh, nei nå går jeg å legger meg! 

[Anonym bruker]

Dette ble for dumt. Slutt å forkuser på fortiden og kom deg fremover i livet. Det er ingen som kler bitterhet. Jeg har en bacholergrad, men har hatt noen veldig tøffe år med en samboer som misshandlet meg både psykisk og fysisk. Jeg hadde noen tøffe år i ettertid. Men jeg fikk meg en utdannelse og er i jobb. Jeg har kommet meg videre i livet. Det eneste som hjelper mot angst og å ha det forferdelig er å gjøre noe. De som Sitter hjemme og er bitter og bare får penger fra NAV får det mye værre. Så skjerp deg kvinne

 

Anonymous poster hash: bb6d5...120

[Anonym bruker]

 

 

 

hva? så fordi jeg har en høyere utdannelse, men ikke har opplevd vold, overgrep, rus osv (og rett og slett hatt en ganske lykkelig og fin barndom) så skal jeg ikke kunne være fornøyd med mastergrad med toppkarakter fra et av Englands beste universiteter, god jobb med masse lederansvar og interessante oppgaver i en alder av 31 + en flott mann, barn, hus, hafe, bil osv???

 

Anonymous poster hash: b372d...58b

 

Hva er hafe? 

 

Never minde.. 

 

Sikkert have du mente.. Haha satt å lurte på hva dette hafe kunne være i "lang" tid nå.. Mmmh, nei nå går jeg å legger meg! 

 

haha.. ja, jeg mener selvfølgelig hage/have (sorry.. sliten etter 12 timers arbeidsdag.. noe som er en ikke så uvanlig konsekvens av å ha jobb med masse ansvar og arbeidspress..)

 

Anonymous poster hash: b372d...58b

[Anonym bruker]

Dette må være noe av det mest tåpelige jeg har lest her inne. Snakk om å skyte seg selv i foten...

 

Jeg har langt fra levd noe beskyttet liv, jeg har tross utdannede og oppegående foreldre jobbet siden jeg var 15, flyttet hjemmefra på samme tid, hatt suicidal samboer, levd trangt økonomisk osv. Like fullt har jeg fullført en mastergrad - på vanlig tid, altså 5 år, til tross for at jeg har fått barn midt oppi dette, leverte bacheloroppgaven fra barselavdelingen og hadde avsluttende eksamen på bacheloren da baby var 4 uker. Gikk rett på master istedet for å ha permisjon. Føler da virkelig at jeg har jobbet meg dit jeg er, selv om jeg har høyere utdannelse. Ikke er jeg høy på pæra heller. De færreste vet vel hva jeg egentlig har vært gjennom, jeg er ikke den som tar meg selv høytidelig og skryter av egne prestasjoner.

 

Så hvor vil du egentlig med dette? Er det DU som føler deg mye bedre enn andre fordi du har "jobbet deg opp"? Tror du det er kun de som har vært innpakket i bomull som klarer å fullføre en høyere utdanning? Eller hva et greia...?

 

Anonymous poster hash: dd459...a58

[Elsker livet]

Godt det er mange av oss med høy utdanning, slik at hjulene går rundt her i landet.

 

Anonymous poster hash: 47429...834

Hjulene hadde ikke gått rundt uten de lavt utdannede heller. Det er bare bra at det er litt mangfold, og at noen vil ta jobbene de med høy utdannelse ikke vil ta.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en god oppvekst og gode forutsetninger, men valgte å tjene penger fremfor å utdanne meg.

Selvsagt har folk med utdanning prestert noe jeg ikke har klart å prestere. I stedet for å disse folk med utdanning, beundrer jeg dem og er takknemlig for at de har gjort en innsats for å lære. Norge og verden trenger kunnskap.

 

Anonymous poster hash: 258ce...653

[Anonym bruker]

Min mamma har snart doktorgrad. Har levd et hard liv med mye rusmisbruk, alkohol og en nitrist barndom. Skjønner ikke helt hva du vil fram til

Anonymous poster hash: 32f34...7b2

[Anonym bruker]

 

Er dere sjalu, eller er det mindreverdighetskompeksene som gjør at dere føler det sånn...?

 

Anonymous poster hash: 80ec8...eda

"Jeg er ikke høy på pæra, jeg bare ser ned på de som ikke har oppnådd like mye som meg her i livet". -.-

 

Anonymous poster hash: 39d7d...0ac

 

Men, hvorfor gjør du det?? Hva er vitsen? 

 

Anonymous poster hash: ac0d4...2b9

[Iiiiik]

Jeg tror ikke om meg selv at jeg er høy på pæra, men regner med at noen kan tro jeg er det allikevel. Har hatt en nokså bra oppvekst, tatt lang utdannelse og har en "bra" jobb. Hvis jeg møter en som har samme fordom som deg HI, så antar jeg at alt jeg sier og alt jeg gjør vil tas til inntekt for det du har bestemt deg for at er fasiten. Omtrent som da jeg var på besøk på jusstudiet da min venninne gikk der og jeg bare så dem med perleøredobber og mørkeblå cardigans selv om mangfoldet var stort. 

 

Hvis du møter meg med så mye sinne som du viser i dette innlegget, vil du nok bli møtt med forsvar. I følge meg trenger samfunnet mangfoldet og forskjeller er ikke det samme som at noe er bedre enn det andre, men jeg blir sur hvis jeg må forsvare meg for hvordan mitt liv har blitt. 

[Anonym bruker]

Veldig mange er voldsomt opptatt av utdannelsen sin og "alt de har lært" de første årene etter at de er ferdige med studiet, men de fleste roer seg med årene.

 

Anonymous poster hash: f0add...7ae

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp under omsorgssvikt (psykiske lidelser, alkoholmisbruk, selvmord etc.) og ble mobbet på skolen (fordi jeg ofte tisset på meg pga. hjemmesituasjonen, at jeg luktet rart på grunn av mangelnde rent tøy og røykning inne, og diverse andre ting).

 

Nå tar jeg en master i barnevern og klarer meg meget bra. Det har kostet blodslit å komme meg dit jeg er i dag, men aldri om jeg skulle bli et offer! Jeg vil opp, ut og frem i verden. Jeg vil ha mitt eget hjem, jeg vil lære. jeg vil tjene egne penger, jeg vil vokse og jeg vil være en du kan regne med.

Det føles forbanna godt!

 

Høy på pæra? Kanskje det, men jeg er stolt over det jeg har klart og ikke faen om noen skal få rakke ned på det!

 

(beklager ordbruken innimellom;) )

Anonymous poster hash: 7dda6...3f1

[Anonym bruker]

Jeg har også vokst opp med omsorgssvikt, alkoholiserte foreldre, misbruk osv osv, men har slitt hardt for å ta høyere utdannelse og for å komme dit jeg er i dag. Jeg forstår at ikke alle har det samme utgangspunktet for å kunne ta utdannelse, men alle kan velge å forsøke å gjøre det beste ut av det utgangspunktet en har. Nå ønsker ikke jeg å dra alle under en kam, men jeg kjenner flere som "velger" å holde fast på bitterheten over å ha hatt en dårlig oppvekst, og bruker dette aktivt som en unnskyldning på hvorfor de ikke jobber. Veien til uføretrygd er litt for kort for enkelte. "Jeg er sterk fordi jeg velger å være det", passer fint inn her, synes jeg. 

Anonymous poster hash: ef25f...ca7