dublin med barn?

[Anonym bruker]

Fant en billig tur til dublin i sommer og vurderer å dra. Men er det noen som har vært der med barn på 1 år?

 

Og om dere anbefaler byen på generelt grunnlag? :-)

 

Anonymous poster hash: aaef2...a61

[Anonym bruker]

Anbefaler byen på det sterkeste, men uten barn. Det er det samme som å dra til London, bare enda større. Det går i restaurantbesøk som er i puber, det går i shopping og riverdance osv. Stress å ha med en ettåring dit.

 

Anonymous poster hash: dfe3d...6fd

[smurfis]

Fant en billig tur til dublin i sommer og vurderer å dra. Men er det noen som har vært der med barn på 1 år?

 

Og om dere anbefaler byen på generelt grunnlag? :-)

 

Anonymous poster hash: aaef2...a61

 

Det er kjempefint der, reis og bo litt utenfor selve Dublin..til swords eller Malahide. Sistnevnte er en helt nydelig by med kjempefine strender. Google malahide så ser du. Mye roligere der enn i selve Dublen altså og nærmere flyplassen også:-) 

[Anonym bruker]

Åh nei, jeg anbefaler Dublin med barn. Jeg var der flere ganger med min ettåring og før det også. 

 

VI fant et hotell ved siden av et supermarked der de hadde take away barrista kaffe, så hver morgen gikk jeg ut og hentet frokost til oss alle slik at vi hadde fine morgenstunder på hotellrommet. Ingen på hotellet sa noe på det, noe som var litt typisk Dublin synes jeg, at alle lot en gjøre som en selv ville :-) 

 

Vi har også vært i London og Paris med en ettåring (ja jeg liker å reise) og anbefaler helt klart sterkest Dublin. Især med en så liten unge som jo logisk nok ikke har folkeskikk enda. Paris med Disneyland og kultur er jo gøy for eldre barn, men med en ettåring syntes jeg det var litt stress.

 

Især siden ingenting var tilrettelagt bruk av vogn i Paris. T-banen var håpløs (ingen heiser noensted) og det var uansett ikke plass til vogna når en endelig kom seg ned. Drosjer hadde aldri barnesete, så var livredd hver gang vi tok det. Paris er en vakker romantisk by, men ikke tilrettelagt for en hyper ettåring som elsket å pirke på ting og springe. Dublin hadde mer plass. 

 

I Dublin var folk genuint glad i barn og mye mer folkelig enn i London og Paris. I Dublin var ting også mer tilrettelagt barn følte jeg.

 

Å reise med en ettåring er jo noe helt annet enn en romantisk partur, så det at folk bare lo av ettåringen som slo seg vrang innimellom var utrulig deilig.

 

I Dublin følte jeg alt av ting en må gjøre med beibser var mye mer naturlig. Amming f.eks. Folk flest hadde barn selv og visste at en ettåring trenger mat innimellom. 

 

I Dublin kom vilt fremmede damer kom og hilste på ungen på nabobutikken, hotellet, osv og alle fikk oss til å føle oss så velkomne. 

 

 

Anonymous poster hash: 7de61...a1a