Dette er rett og slett skummelt..

[Mia og gullgutten!]

Etter to SA og en BO er jeg gravid igjen.. Å kjenner at dette er vanskelig, livredd for at dette også skal gå galt. Klarer ikke glede meg og vil ikke forholde meg til det. For fallhøyden blir så stor og det blir så vondt.. Men det kan jo gå bra, men det er det ingen som vet. Tar hcg prøver og skal på ul om en uke, går på albyl-e og lutinus. Så alt som kan gjøres blir gjort, men kjenner jeg hele tiden går å tenker at dette kommer til å gå galt..

Er jeg rar som føler sånn, eller er det kanskje vanlig?? Har mest lyst til bare å bli liggende under dyna frem til noen kan si meg at det vil gå bra.. Men vet jo at ingen kan på noe tidspunkt forsikre meg om at alt går bra..

Og er jo ikke mer enn 4+5 så dette kan bli lange uker..

[Håpet ble virkelighet!]

Vil først gratulere deg med graviditet, første steg er unnagjort! Forstår godt at du er nervøs og at det er vanskelig å forholde seg til særlig nå helt i starten. Jeg mistet mine første 4 svangerskap i uke 9-15 og da jeg ble gravid for femte gang var jeg redd, litt distansert samtidig håpfull for det må man jo være.

 

Ukene frem til ordinær UL sneglet seg avsted til tross for fire tidlige ultralyder. Men etter OUL og jeg kjente bevegelser fra uke 23 var det enklere å forholde seg til. Så ta vare på deg selv og prøv å slappe av, denne gangen går det bra!

 

Nå er jeg forøvrig mamma til ei på 2 2/1 og ei på 1 år så lite dødtid nå...

[helixxx]

Hei. Kjenner til det. Eg er gravid for 8de gang, og har 2 barn frå dei 2 første gangane. Denne gangen hadde eg totalt avstand, både psykisk og "fysisk" frå graviditeten (som i tillegg er tvillinger). Først etter oul og når bevegelsane kom så tørde eg å forstå det. Fram til ca vk 30 gjekk det bra følelsesmessig. Er no 36+0 og det er faktisk først no eg forstår at babyane faktisk skal komme ut og. Det er rett og slett kjemperart. Graviditet har i seg sjølv vore eit prosjekt i ca 4 år, og no er det oppjustert til "baby skal komme ut".

Ønskar deg all muleg lykke til! Og dei følelsane du har er heilt rimelege! Det ER lange månader men viss det lykkast så håpar eg at alt er gløymt

[Mia og gullgutten!]

Takker for gode svar jenter

Godt å kunne få blåse litt ut for dere som vet litt hva man prater om Av og til føler en seg litt alene.. Dette er mitt 6.svangerskap, har en fantastisk herlig gutt. Mista en i MA før vi fikk gutten, men det "teller" jo ikke med når legene regner seg frem til antall aborter.

Krysser fingrene og tær for at det går bra, håper på det beste og forbereder seg på det værste. Tror det er det beste

Så herlig med to gode småtroll Håpet ble virkelig!! Håper hverdagen er snill mot deg!

Helixxx, så utrolig spennende med tvillinger. Og lykke til med prosjekt " baby skal komme ut", de kommer nok til å få noen fantastiske storesøsken. Håper du får slappe av resten av graviditeten og kose deg masse med bebisene når de kommer!

[Anonym bruker]

Forstår veldig godt hva dere snakker om. Har selv mistet 5 ganger tidligere. Har da blitt gravid på ordinær måte. Har hatt ett ivf forsøk, hvorav 3 innsett og denne gangen ble jeg gravid og har kommet til uke 8 nå. Jeg må jo bare innrømme at jeg er livredd. Jeg er så redd for å miste. Redd for å miste alt håp. Så ja- jeg forstår Mia kjempe godt. Vi må bare stå sammen og støtte hverandre. Stor klem

 

Anonymous poster hash: 8cd24...ba5