eneste i gjengen som har barn.

[Anonym bruker]

Jeg er førstemann ut å få barn i vennegjengen. Det er så tydelig at noen av mine nermeste veninner ikke vet hvordan det er å ha barn. Spesielt en av dem kan ringe når som helst, bare for å slå av en prat. Jeg tar telefonen dersom jeg ikke er opptatt med å gi mat, stelle osv. men så lenge han er våken har jeg i grunn ikke tid til å prate i telefon, fordi jeg vil gi ham den oppmerksomheten han fortjener. Det virker som om hun tenker at jeg har fri, siden jeg har permisjon, men jeg har jo ikke "fri" for uten grunn. Jeg innleder alltid samtalene med å si at jeg ikke kan snakke så lenge, og spørre hva det er. Hun kan legge ut i det vide og brede, og ikke ta hensyn til at jeg ikke har tid, og hun bruker lang tid på å si hade.. Det er stort sett aldri noe viktig. Jeg har tatt det opp med henne, men sikkert ikke på en tydelig nokk måte. Men jeg tror ikke at hun kommer til å forstå dilemmaet mitt før hun selv får barn, og det er sannsynligvis mange år til... Jeg er en sånn type mor som helst vil vente med mobil og databruk til ungen sover, og vil gi han den oppmerksomheten og kosen han har behov for. Jeg er helt oppslukt i ungen min, men ingen av vennene mine kan sette seg inn i hvordan hverdagen min er. De uttaler jevnlig at når de blir mor/far skal de aldri bli mindre sosial, og de skal oppdra ungen slik og slik, og de skal ha en baby som er slik og slik. Det blir ikke slik som de planlegger uansett, og disse bastante meningene kan irritere en mor. Måtte bare få ut litt frustrasjon.. 

Anonymous poster hash: 64c50...a5a

[Anonym bruker]

Kan også legge til at jeg blir litt redd for å miste kontakten med venner dersom jeg forandrer meg for mye på grunn av at jeg er mamma. Sønnen min kommer selvsagt først, men jeg forsøker å ta vare på vennene mine også. 

Anonymous poster hash: 64c50...a5a

[Anonym bruker]

Har ikke annet å si enn at jeg vet veldig godt hvordan du har det.

Er pås amme måte med meg og mange av mine venner.

 

Anonymous poster hash: f0d20...951

[Anonym bruker]

Så godt å vite at vi er flere,og at det hvertfal er noen som skjønner meg! Vet egentlig ikke helt hva jeg ville ha svar på eller få i gang med dette innlegget, måtte bare få ut litt frustrasjon! kan bli litt oppgitt av og til. 

Anonymous poster hash: 64c50...a5a

[Kenga]

Dersom man ikke har barn selv, er det endel ting som går litt i bølger. Min erfaring er at man tilbringer mer tid med de vennene som liker ens barn og motsatt. Man får noen nye venner med barn. Og noen vennskap glir litt fra for en periode. Tror mange av oss syns kombinasjonen barn/kjæreste/venner/fritid er vanskelig

[Gladmor30]

D første som slo meg med innlegget ditt er at jeg syns du skal være takknemlig for at du har ei så nærme venninne at hun prioriterer å ringe til nettopp deg. Jeg mistet dessverre alle mine nære venninner da jeg ble ung mamma. Prøv å engasjer deg pittelitt i deres liv, er mitt råd. Ellers kan du bli sittende der uten noen..og d hadde vært trist. Skjønner at du er og vil være en flott mor for ditt barn, og d må du fortsette med. Men ikke skyv vennene dine for langtvekk.

 

Til og med godt voksne damer med mange barn kan finne på å ringe på ubeleilige tider bare for å slå av en prat, og så blir de aldri ferdige :/

Så d handler nødvendigvis ikke bare om at hun ikke har barn og er uviten. Noen blir bare aldri bedre

[rene82]

Hvis du ikke har tid akkurat da, kan du jo si at du ringer opp når baby sover??

Veldig viktig å ta vare på vennene..hun merker jo at du ikke er interessert og vil tilslutt slutte å kontakte deg, vil jeg tro...😳

Å hvis hun har tid til å ringe, har hun vel mulighet til å komme på besøk? Da er det jo lettere å prate, for da kan du gjøre det du må samtidig 😃

[rytme]

Jeg er også den eneste i gjengen med barn. Og slik blir det sikkert i noen år...

Og ja, det er klart jeg bli mindre sosial! Jeg kunne være med på fest når som helst før... Nå må jeg prioritere og velge et par anledninger i året der jeg kan slå meg litt løs. Er redd for at jeg skuffer dem og redd for å miste dem, men ser ut som at det går fint her da. 

 

Hvor gammel er babyen? Samtidig så vil jeg si at hvis ikke babyen din sutrer eller griner så går det helt fint om du snakker i telefonen litt altså. Det er bare kjempebra hvis de kan aktivisere seg selv! Det er en viktig del av det å være mor å la babyen få litt alenetid også. Hvis den begynner å sutre så kan du jo bare ta telefonen litt nærmere så hun hører babyen din og så si at du må legge på nå. På en måte som får det til å høres ut som at du har hastverk "Du jeg må legge på nå, hade!!"