Noen gifte her som ikke bor sammen i det daglige?

[Anonym bruker]

Vil flytte til hjemplassen fordi nettverket da blir bedre, og det er større sjanse for at jeg får jobb der. Savner familien min utrolig.

 

Mannen vil ikke, og istedet for å skilles har jeg kommet frem til at jeg skal foreslå at barnet og jeg flytter alene, og så møtes vi en helg innimellom, sånn ca annenhver. Kan veksle på hvem av oss som reiser. Er jo mange som jobber borte og pendler, og en del er jo borte i ukevis på sjøen f.eks.

 

Romantikken vil muligens blomstre når vi slipper hverdagens krangel, mannen får nok tid til seg selv, og han slipper å irritere seg over bråk i huset når han vil sove om dagene når han har fri fra jobb. Han gjør aldri noe i huset, gjør aldri noe med barnet, og når han er hjemme er det pc/tv uansett. Føler vi ikke har noe liv sammen. Men møtes vi noen helger innimellom ser jeg for meg at vi blir glade og SER hverandre på en annen måte.

 

Altså en vinn vinn situasjon

 

Eller er det for dumt? Noen som har prøvd noe lignende?

 

For ordens skyld, tenker ikke å ta ut separasjon for å få os og sånn. Løser økonomien ved å jobbe selv pluss at barnet har stønader pga diagnose.

 

Anonymous poster hash: bdbe0...27b

[Anonym bruker]

Vi har hatt perioder med pendling, både uten og med barn. Før vi fikk barn har jeg vært mnds. pendler i Asia en stund (1 mnd pp jobb der og 1 uke på hjemmekontor i Norge), før det var han 2 uker i Afrika og 1 uke på hjemmekontor i Norge. Også hadde vi ett år der han var ukependler i Europa (reise ned kl. 06.30 mandag og tilbake nærmere midnatt natt til fredag, hjemmekontor fredag) med en 2,5-åring. Akkurat det var knalltøft, for barnet krevde en del, jeg hadde en krevende jobbsituasjon og vi fikk ingen hjelp utenom bhg.

 

Men det var ikke så ille at vi vurderer det igjen nå som gutten er 5 år.

 

Det krever imidlertid god planlegging, og dersom barnet er mye syk kan du få problemer. Man får nemlig ikke farens sykedager overført til seg når man ikke er offisielt separert. Og logistikken koster også litt.

 

Anonymous poster hash: ffdf4...147

[Anonym bruker]

Vi har hatt perioder med pendling, både uten og med barn. Før vi fikk barn har jeg vært mnds. pendler i Asia en stund (1 mnd pp jobb der og 1 uke på hjemmekontor i Norge), før det var han 2 uker i Afrika og 1 uke på hjemmekontor i Norge. Også hadde vi ett år der han var ukependler i Europa (reise ned kl. 06.30 mandag og tilbake nærmere midnatt natt til fredag, hjemmekontor fredag) med en 2,5-åring. Akkurat det var knalltøft, for barnet krevde en del, jeg hadde en krevende jobbsituasjon og vi fikk ingen hjelp utenom bhg.

 

Men det var ikke så ille at vi vurderer det igjen nå som gutten er 5 år.

 

Det krever imidlertid god planlegging, og dersom barnet er mye syk kan du få problemer. Man får nemlig ikke farens sykedager overført til seg når man ikke er offisielt separert. Og logistikken koster også litt.

 

Anonymous poster hash: ffdf4...147

Takk for svar

 

Ja litt god planlegging må til. Barnet går på skole, og er jo bare en. Ved mye sykdom kan min familie hjelpe til. Likedan hvis jeg må jobbe kveld innimellom.

 

Jeg har tro på det. Men er på en måte skeptisk også Er liksom så utav normalen...

 

HI

 

Anonymous poster hash: bdbe0...27b