Nettopp født, og kjenner på sorg over at det er siste! Normalt?

[Anonym bruker]

Vi har alltid sagt to barn, og nå har vi det! Men jeg kjenner allerede sånn på sorgen over å ikke få oppleve det her igjen, ikke få møte barnet sitt første gang, få føde, gå gravid osv. Så jeg føler jeg må nyte dette alt jeg kan! Tror dere slikt er vanlig? At følelsene roer seg? Det er jo ikke sikkert det blir annerledes om jeg fikk nr tre, kan jo være jeg føler det slikt da og? Noen som har hatt slike tanker?

 

Anonymous poster hash: f55ae...181

[Anonym bruker]

Jeg kan banne på at du er ekstra følsom og hormonell nå som du nettopp har født. Vemodig kan det alltids være og kan hende du savner babytiden, men jeg tror nok du takler de følelsene bedre om en stund :-)

 

Anonymous poster hash: 8069f...b56

[Gjest Sekretøsa]

Ja, jeg kjente på det lenge, så gikk jeg for en tredje. Jeg har fortsatt en slags sorg over det å ikke igjen skulle bære frem et barn, og ha babytiden,amming osv osv igjen, men fornuften seirer! tre er egentlig mer enn nok ;-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjente på det lenge, så gikk jeg for en tredje. Jeg har fortsatt en slags sorg over det å ikke igjen skulle bære frem et barn, og ha babytiden,amming osv osv igjen, men fornuften seirer! tre er egentlig mer enn nok ;-)

mannen har sagt nei på to, men at han kanskje endrer seg senere egentlig passer ikke livene våre med tre barn grunnet jobb, men jeg klarer ikke tanken på at dette er siste gang heller!:-p for en magisk tid! Men jeg vet jo at de blir store og krever sitt, på mange måter og

 

Anonymous poster hash: f55ae...181

[Anonym bruker]

Jeg kan banne på at du er ekstra følsom og hormonell nå som du nettopp har født. Vemodig kan det alltids være og kan hende du savner babytiden, men jeg tror nok du takler de følelsene bedre om en stund :-)

 

Anonymous poster hash: 8069f...b56

takk! Håper (og tror) nok du har rett! Den er bare så fin denne baby tiden :)

 

Anonymous poster hash: f55ae...181

[Gjest Sekretøsa]

 

Ja, jeg kjente på det lenge, så gikk jeg for en tredje. Jeg har fortsatt en slags sorg over det å ikke igjen skulle bære frem et barn, og ha babytiden,amming osv osv igjen, men fornuften seirer! tre er egentlig mer enn nok ;-)

mannen har sagt nei på to, men at han kanskje endrer seg senere egentlig passer ikke livene våre med tre barn grunnet jobb, men jeg klarer ikke tanken på at dette er siste gang heller!:-p for en magisk tid! Men jeg vet jo at de blir store og krever sitt, på mange måter og Anonymous poster hash: f55ae...181

Absolutt! jeg sier ikke jeg angrer på Nr tre, men jeg hadde nok ikke sett for meg at det ble såååå hektisk ;-)

[Anonym bruker]

 

 

Ja, jeg kjente på det lenge, så gikk jeg for en tredje. Jeg har fortsatt en slags sorg over det å ikke igjen skulle bære frem et barn, og ha babytiden,amming osv osv igjen, men fornuften seirer! tre er egentlig mer enn nok ;-)

mannen har sagt nei på to, men at han kanskje endrer seg senere egentlig passer ikke livene våre med tre barn grunnet jobb, men jeg klarer ikke tanken på at dette er siste gang heller!:-p for en magisk tid! Men jeg vet jo at de blir store og krever sitt, på mange måter og Anonymous poster hash: f55ae...181

Absolutt! jeg sier ikke jeg angrer på Nr tre, men jeg hadde nok ikke sett for meg at det ble såååå hektisk ;-)

jeg er redd jeg ikke klarer å slå meg til ro da heller jeg. Kjente du det med en gang at dette var siste? Med nr tre altså? Jeg hadde det overhodet ikke slik sist, men da var det jo 100 % sikkert at det ble flere!

 

Anonymous poster hash: f55ae...181

[Gjest Sekretøsa]

 

 

 

Ja, jeg kjente på det lenge, så gikk jeg for en tredje. Jeg har fortsatt en slags sorg over det å ikke igjen skulle bære frem et barn, og ha babytiden,amming osv osv igjen, men fornuften seirer! tre er egentlig mer enn nok ;-)

mannen har sagt nei på to, men at han kanskje endrer seg senere egentlig passer ikke livene våre med tre barn grunnet jobb, men jeg klarer ikke tanken på at dette er siste gang heller!:-p for en magisk tid! Men jeg vet jo at de blir store og krever sitt, på mange måter og Anonymous poster hash: f55ae...181

Absolutt! jeg sier ikke jeg angrer på Nr tre, men jeg hadde nok ikke sett for meg at det ble såååå hektisk ;-)

jeg er redd jeg ikke klarer å slå meg til ro da heller jeg. Kjente du det med en gang at dette var siste? Med nr tre altså? Jeg hadde det overhodet ikke slik sist, men da var det jo 100 % sikkert at det ble flere!Anonymous poster hash: f55ae...181

Jeg skulle aaaaldri ha fler enn et barn, så traff jeg mannen min. I en lang periode var jeg ferdig med barn, men så kom savnet med å ha små, ha babytiden, gå gravid (som forøvrig var et helvete nå) og alt som hører babyene med. Jeg kommer aldri til å slå meg til ro med at jeg ikke skal ha flere barn, men fornuften må bare vinne ;-)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja, jeg kjente på det lenge, så gikk jeg for en tredje. Jeg har fortsatt en slags sorg over det å ikke igjen skulle bære frem et barn, og ha babytiden,amming osv osv igjen, men fornuften seirer! tre er egentlig mer enn nok ;-)

mannen har sagt nei på to, men at han kanskje endrer seg senere egentlig passer ikke livene våre med tre barn grunnet jobb, men jeg klarer ikke tanken på at dette er siste gang heller!:-p for en magisk tid! Men jeg vet jo at de blir store og krever sitt, på mange måter og Anonymous poster hash: f55ae...181

Absolutt! jeg sier ikke jeg angrer på Nr tre, men jeg hadde nok ikke sett for meg at det ble såååå hektisk ;-)

jeg er redd jeg ikke klarer å slå meg til ro da heller jeg. Kjente du det med en gang at dette var siste? Med nr tre altså? Jeg hadde det overhodet ikke slik sist, men da var det jo 100 % sikkert at det ble flere!Anonymous poster hash: f55ae...181

Jeg skulle aaaaldri ha fler enn et barn, så traff jeg mannen min. I en lang periode var jeg ferdig med barn, men så kom savnet med å ha små, ha babytiden, gå gravid (som forøvrig var et helvete nå) og alt som hører babyene med. Jeg kommer aldri til å slå meg til ro med at jeg ikke skal ha flere barn, men fornuften må bare vinne ;-)

ja, og vår fornuft sier egentlig bare to barn! Men å aldri få oppleve dette magiske fantastiske en gang til.. :-( huff..:-(

 

Anonymous poster hash: f55ae...181

[Anonym bruker]

Hadde det også slik men det roet seg. Nå er baby 4 mnd og jeg bare koser meg vår andre og siste baby:) tror jeg "savnet" mest det å føde og nyfødtperioden. Men som du jo vet så blir de større! Og hver alder har sin sjarm.

Men hjertet mitt sier fortsatt 1 til men fornuften må seire. Klarte ikke å ta meg av første da jeg gikk gravid med nr 2. Hadde plager fra start til slutt med blodtrykksfall, bekkenløsning fra he** og kynnere tidlig i sv,skapet. Klarte ikke å jobbe eller å ta meg av 2 åringen:( så 2 er nok sier fornuften. Og samboer da...

 

Anonymous poster hash: 99edf...14e

[magica fra tryll]

Jeg har ikke slått meg til ro med det;) Nå har jeg 6 og det er like fantastisk hver gang. En ting er ihvertfall sikkert: jeg skal ikke sitte der gammel og angre på at jeg ikke fikk oppleve dette magiske underet nok ganger av praktiske hensyn;)

 

ps: Ja, vi har nok ressurser på alle måter til å ta vare på barna våre;)

[Anonym bruker]

Jeg venter nummer tre nå og vet at dette er siste barn. Nå er jeg i en god periode og nyter magen. Den følelsen etter man har født er jo bare magisk og jeg vil nok savne den på et tidspunkt, men vet at tre er maks. Flere vil jeg ikke ha. Jeg må huske å ta vare på det når jeg opplever det:)

 

Anonymous poster hash: 8b287...021

[Anonym bruker]

Var så glad da jeg lå på operasjonsbordet klargjort for KS at jeg ALDRI skull gjennom et svangerskap igjen.

Tre barn er nok, tvillingsvangerskap holdt på å ta knekken på meg.

 

Anonymous poster hash: cce16...01f

[mams87]

Jeg har det sånn også. Har en gutt på 6 år og en baby på 4 mnd. Mannen sier ikke nei til et til, men han sier at han vil helst begynne å leve livet (å reise, ha litt mer voksentid, osv). Jeg er enig med han...det er såklart mye å gjøre med baby og flere barn. men jeg blir utrolig trist når jeg tenker at jeg aldri mer skal oppleve alt dette her...

  Jeg sparer på klærne og babyutstyr for sikkerhetsskyld

[Anonym bruker]

Har 2 og tenker som deg, litt tvilende pga skummel fødsel og uten den erfaringen hadde vi fått en til helt sikkert men den gnager litt. Men jeg elsker å være mamma og småbarns tiden , må finne ut av ting snart for årene løper fra meg

 

Anonymous poster hash: 61b0b...c45

[Anonym bruker]

Vil tro det er helt normalt:) prøv å legg disse tankene vekk alt du kan. Frrmtiden kan du ikkr spå- men din lille baby kan ingen ta fra deg nå ♡

 

Anonymous poster hash: 03f13...309

[Anonym bruker]

Vil tro det er helt normalt:) prøv å legg disse tankene vekk alt du kan. Frrmtiden kan du ikkr spå- men din lille baby kan ingen ta fra deg nå ♡

 

Anonymous poster hash: 03f13...309

åh det har du rett i det var så fint sagt at jeg faktisk begynte å gråte, helt seriøst! Huff disse hornonene!!

 

Anonymous poster hash: f55ae...181

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn også. Har en gutt på 6 år og en baby på 4 mnd. Mannen sier ikke nei til et til, men han sier at han vil helst begynne å leve livet (å reise, ha litt mer voksentid, osv). Jeg er enig med han...det er såklart mye å gjøre med baby og flere barn. men jeg blir utrolig trist når jeg tenker at jeg aldri mer skal oppleve alt dette her...

Jeg sparer på klærne og babyutstyr for sikkerhetsskyld

mannen min er ikke helt negativ til det heller, men vi har sagt at vi vil ha to grunnet at vi vil følge de opp maks, ha det økonomisk romslig , og mulig å pleie forholdet godt! Men lurer på om jeg og skal spare på utstyret ;-)

 

Anonymous poster hash: f55ae...181

[Anonym bruker]

Jo jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Og jeg trodde det aldri skulle gå over, men det gjorde det, men det tok tid.

 

Følte en slags sorg etter både nummer 1 og 2, selv om jeg ikke var ferdig med barn da jeg hadde fått førstemann. Nå er minstemann 3 år. Jeg er ute av babyboblen, jeg finner mening med livet utenom det å gå gravid og føde barn, og jeg aksepterer at jeg kanskje ikke får opplevd fødsel igjen. Ser nå en annen dimensjon ved livet og vi fokuserer på karriere og andre mål vi har satt som involverer oss og de to barna vi har. Akkurat når man er midt oppe i graviditet og babytid så er det så sterkt, men som sagt så går livet faktisk videre.

Anonymous poster hash: d0d47...69c

[Anonym bruker]

 

Jo jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Og jeg trodde det aldri skulle gå over, men det gjorde det, men det tok tid.

 

Følte en slags sorg etter både nummer 1 og 2, selv om jeg ikke var ferdig med barn da jeg hadde fått førstemann. Nå er minstemann 3 år. Jeg er ute av babyboblen, jeg finner mening med livet utenom det å gå gravid og føde barn, og jeg aksepterer at jeg kanskje ikke får opplevd fødsel igjen. Ser nå en annen dimensjon ved livet og vi fokuserer på karriere og andre mål vi har satt som involverer oss og de to barna vi har. Akkurat når man er midt oppe i graviditet og babytid så er det så sterkt, men som sagt så går livet faktisk videre.

 

Anonymous poster hash: d0d47...69c

ja det håper jeg inderlig at det gjør! Under graviditeten med den her var jeg sikker på at dette var siste gang, selv om svangerskapet var uten problemer. Men fødselen var så fin og sterk, og tiden med nyfødt enda mer magisk enn med nr en! Håper jeg klarer å slå det fra meg, godt å lese at flere har hatt disse følelsene og slått de fra seg!

 

Anonymous poster hash: f55ae...181