Har 60%jobb.men har ikke lyst.........

[Anonym bruker]

Jeg har ikke problem med at folk velger å være hjemme med barna om de har økonomi. Men når en syter (som HI) og nyter sykemeldingen - da er det patetisk og latskap.

Ender vel opp med at hun pådrar seg en mystisk psykisk sykdom for å kunne snylte på staten slik at hun slipper å jobbe 3dager i uken..

 

S

 

Anonymous poster hash: 3369d...1f2

[Anonym bruker]

Ender vel opp med at hun pådrar seg en mystisk psykisk sykdom

Anonymous poster hash: 3369d...1f2

Mystisk sykdom, som for eksempel?

 

Anonymous poster hash: 5cac4...948

[Anonym bruker]

 

 

Ender vel opp med at hun pådrar seg en mystisk psykisk sykdom

Anonymous poster hash: 3369d...1f2

Mystisk sykdom, som for eksempel?

 

Anonymous poster hash: 5cac4...948

En mystisk sykdom som disse snylterne ofte har! Ikke kom å si at du fortsatt er på den at alle som er sykemeldte faktisk har god grunn til det?? Dama innrømmer jo mer eller mindre at hun nyter late dager som sykemeldt. Wake up!

 

Anonymous poster hash: 7b791...83b

[Anonym bruker]

Slapp av da! Jeg lurte bare på hvilke sykdommer du definerer som mystiske? Du kan vel gi meg et par navn?

Anonymous poster hash: 5cac4...948

[Hjertefru]

Eg har og jobba 60%, men eg likar ikkje så godt å gjere husarbeid, og følte meg lat om eg gjekk heime utan å vaske og styre, så eg har gått opp i stilling. Skjønar ikkje heilt kva ein kan stulle med på heimebane slik at det vert travelt med 60% stilling og eit barn som er så stort at det er med på fritidsaktiviteter. Er du leiar/trenar for aktivitetane kanskje?

Jeg tror så gjerne at husarbeid kan gjøres til en 100% jobb, har noe med hvor du legger lista. Ordentlig, hjemmelaget mat, bake til helga, holde det ryddig og rent til enhver tid.. Ikke bare på overflaten men også i skuffer og skap. Strikke, sy( hvis det kan regnes som arbeid da).

Alt dette er det vanskelig å få overskudd til når man er i jobb hver dag, desverre.

Hilsen til vanlig fulltidsarb 4barnsmor, nå i permisjon med ambisjon om å ta alle skuffer og skap er vers

[Anonym bruker]

Når man har lite å gjøre så blir man lat, det tror jeg. Jeg jobber 100 %, studerer på kvelden hver kveld etter at ungene har lagt seg, planlegger ukesmenyer, lager hjemmelaget mat og flotte lunsjbokser hver dag. Det går veldig fint.

Anonymous poster hash: ec674...34e

[Modesty Blaise.]

 

Når man har lite å gjøre så blir man lat, det tror jeg. Jeg jobber 100 %, studerer på kvelden hver kveld etter at ungene har lagt seg, planlegger ukesmenyer, lager hjemmelaget mat og flotte lunsjbokser hver dag. Det går veldig fint.

 

Anonymous poster hash: ec674...34e

Jeg er helt enig med deg!

Jo mindre man har å gjøre, jo latere blir man. Jeg er vanligvis vant til å jobbe mellom 50 - 60 timer i uken, men er nå hjemme i permisjon. Jeg har aldri fått gjort så lite i hele mitt liv.

Jeg har jo så god tid at alt blir utsatt, og større prosjekter blir et tiltak.

 

Jeg koser meg selvfølgelig masse med knøttebøtt, og har late dager sammen ned henne.

Men herregud, jeg får lyst til å dunke meg selv i hodet innimellom bare fordi jeg akkurat nå har blitt en treig latsabb for en periode

[Anonym bruker]

Mystisk sykdom: (ikke så mystisk egentlig). Vondt i viljen eller den berømte diagnosen L.A.T. Flåttbitt.. Høysensitiv, tåler ikke verdens ondskap. En eller annen diagnose som man fant på nettet - sliter med plager pga trådløst nettverk eller magnetisk stråling. Som ikke eksisterer..

 

Jeg er så trist og sliten. Alle stiller krav til meg, jeg orker ikke tanken på jobb, jeg blir deprimert jeg.

 

Det er et hån mot de som faktisk sliter med psykiske sykdommer. Og som sliter med virkelige plager og sykdommer..

 

En er passe blåøyd om en tror at folk ikke syter på seg plager de har funnet på bevisst/ubevisst for å slippe å jobbe..

 

 

Anonymous poster hash: 3369d...1f2

[Anonym bruker]

En er passe blåøyd om en tror at folk ikke syter på seg plager de har funnet på bevisst/ubevisst for å slippe å jobbe..

Vel, jeg har ikke sagt at det ikke finnes snyltere, men jeg lurte altså på hva du mener med mystisk sykdom. Og nå har du svart, og understreket at jeg synes du virker som et utrolig bittert og hatefullt menneske. God bedring til deg!

 

Anonymous poster hash: 5cac4...948

[Vicky Pollard]

Det er lov å ikke ha lyst til å jobbe, men jobbe må man jo! Kanskje du bare ikke trives i jobben din? Om du hadde en jobb du synes var super ville du kanskje ikke føle det sånn?

 

Du jobber jo i allefall 60% i stedet for å være 40% sykmeldt av en 100% stilling med diagnose "Trøtthet/slapphet" eller "stress". Kjenner den sorten mødre også.....

[Anonym bruker]

Når man er hjemme mindre så roter man også mindre. ved å slå av tv et par timer på kvelden etter jobb får man planlagt hele uken med hjemmelagede middager, og vasket klær. evt foretatt noen småreperasjoner. 

 

Selvfølgeleg er det deilig (i ett par uker) å ikke gjøre noe, men faktum er man nok får gjort like mye i en 60 % stilling som hvis man bare er hjemme. Man blir mer effektiv og får bedre selvtilit av å jobbe.

 

Anonymous poster hash: c5b47...a02

[christianne]

Jeg kjenner jeg blir bekymret/irritert av å lese svarene her. Ikke fordi jeg støtter mennesker som snylter på staten, ved å være hjemme fordi de ikke gidder å jobbe. Jeg er enig i at det er forkastelig.å være lat er ikke en unnskyldning for å motta sykepenger!dere Men blir sjokkert over at dere som jobber 100% og beskriver deres fantastiske arbeidsevne ikke evner å sette dere inn i andres situasjon. Dere rakker ned på andre som om dere er de eneste verdige.Jeg er selv psykisk syk og mitt energinivå er ikke høyt. Jeg klare IKKE halvparten av det dere gjør på en dag, men tro meg jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne klare det. Det er mennesker som dere jeg frykter mest, dømmende og fordomsfulle! Er jegikke like verdig som dere? Tror dere virkelig at jeg bare kan ta meg sammen for å få til det samme? Hvem definerer om jeg er ekte syk eller om jeg har søkt opp en mystisk på nettet som jeg tror jeg har. I perioder har jeg ikke engang klart å gå ut av døra, men jeg ser nok ikke syk ut. Syntes heller dere skal være glade for at dere er friske og aktive, istedet for å rakke ned på andre som ikke klarer å være det.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir bekymret/irritert av å lese svarene her. Ikke fordi jeg støtter mennesker som snylter på staten, ved å være hjemme fordi de ikke gidder å jobbe. Jeg er enig i at det er forkastelig.å være lat er ikke en unnskyldning for å motta sykepenger!dere Men blir sjokkert over at dere som jobber 100% og beskriver deres fantastiske arbeidsevne ikke evner å sette dere inn i andres situasjon. Dere rakker ned på andre som om dere er de eneste verdige.Jeg er selv psykisk syk og mitt energinivå er ikke høyt. Jeg klare IKKE halvparten av det dere gjør på en dag, men tro meg jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne klare det. Det er mennesker som dere jeg frykter mest, dømmende og fordomsfulle! Er jegikke like verdig som dere? Tror dere virkelig at jeg bare kan ta meg sammen for å få til det samme? Hvem definerer om jeg er ekte syk eller om jeg har søkt opp en mystisk på nettet som jeg tror jeg har. I perioder har jeg ikke engang klart å gå ut av døra, men jeg ser nok ikke syk ut. Syntes heller dere skal være glade for at dere er friske og aktive, istedet for å rakke ned på andre som ikke klarer å være det.

Jamen du er jo sannsynligvis syk på riktig. Det er jo ikke deg det snakkes om her.

 

Anonymous poster hash: 7b791...83b

[Anonym bruker]

Det er jo psykisk nedbrytende og være husmor og avhengig av en mann for og få mat på bordet...Herrejemini..VET dere hvor godt vi har det, vi som har mulighet til og jobbe??

 

Virkelig, seriøst? Gå tilbake til "før i tiden"? Jeg blir virkelig redd når man vil tilbake til "steinalderen".....Jeg mener, hvilken moderne kvinne vil være avhengig av en annen person for og klare seg selv? Vær så god. alle som vil kan bli husmor, men mange må da senke levestandaren litt, så det er INGENTING og sutre for..

 

Men blir man husmor, så sparer man jo masse på og lage sunn mat fra bunnen av, man kan bruke tidpå og reparere gamle klær, man sparer barnehage og SFO og jeg mener man da seriøst bør trenge bare en bil. Man kan lage det meste av gaver selv for en billig penge, så i så måte kan man være husmor og likevel ikke behøve og gå ned veldig mye på levestandard..

 

Men så er det denne mannen da.. Som kommer til og gå glipp av mye tid med barna, fordi kjerringa nekter og gi slipp. Hva om han møter en kvinne av i dag, som jobber OG takler familieliv.. Som kan være med på og hjelpe denne mannen til og få både familie og bedre råd og oppfylle egne drømmer,- fordi han slipper og fø på ei kjerring som ikke "klarer og jobbe og være familie"... (NB, kjerring er ikke skjellsord her jeg bor.. Bruker i stedet for kone,- UTEN negative undertoner!)

 

Hadde vi ikke hatt elektriske hjelpemidler, så skjønner jeg at husmoryrket tok tid og krevde sin kvinne. Men i dag. Man kan ha shiny hus og hjemmelaget mat, selv med 100% jobb,- om man vil det. Jeg gidder ikke være "Helt der",- men ser jo selv at jeg har MASSE tid til TV og data, selv om jeg jobber 100%, trener nesten hver dag, er med barna på aktiviteter 3-4 dager i uka, og har minst en helgedag med kamp/oppvisning...Hadde jeg kuttet ned TV til det jeg faktisk følger med på,- og data til kun nyheter og bank, så hadde jeg lett hatt to time rekstra om dag til husarbeid.....Men det gidder jeg altså ikke...

 

Hadde jeg vært husmor,- selv med barn hjemme, så skulle jeg rukket over MYE.....Nei..Siden det er fastslått at "lediggang er roten til alt ondt",- så burde en "husmor" bli fratatt elektroniske hjelpemidler, og ikke hatt lov til og lage mat av hel- og halvfabrikata..Bare for og sikre at hun bruker tida si til noe.. Ja,- og selvsag, TV og nett er avslått gjennom hele "arbeidsdagen",- og jevnlig "renslighetskontrol" av huset burde selvsagt vært et must. For jeg mener seriøst at skinnende, plettfritt hus er et MUST om man går hjemme. Da først kunne jeg sett at husmoryrket var en fulltidsjobb. Og leke med barna har ALDRI vært en del av husmoryrket! Det er og være mamma. Husmor er stell av hus og hjem, mamma er noe man er ved siden av. Enten man jobber ute eller hjemme.....

Anonymous poster hash: 8bad9...f5c

[☆☆☆]

Du har ikkje LYST til å forsørge deg og dine, og å bidra med skattekroner til å finansiere velferdsgodene våre?

 

Neivel..

[Anonym bruker]

Er det virkelig bare tull at vi har forskjellig kapasitet? Jeg jobber 10% og er 90% ufør, og jeg er utslitt hver kveld når barnet mitt er lagt. Og ja, jeg har bare ett barn.

 

Jeg er jo syk da, men kan ikke folk være forskjellige selv om de er friske?

Anonymous poster hash: 0f8f0...323

[Anonym bruker]

 

En er passe blåøyd om en tror at folk ikke syter på seg plager de har funnet på bevisst/ubevisst for å slippe å jobbe..

Vel, jeg har ikke sagt at det ikke finnes snyltere, men jeg lurte altså på hva du mener med mystisk sykdom. Og nå har du svart, og understreket at jeg synes du virker som et utrolig bittert og hatefullt menneske. God bedring til deg! Anonymous poster hash: 5cac4...948

Så fordi jeg mener at folk lyver på seg sykdommer så er jeg bitter og hatefull? Det må være fint i din verden, hvor alt er svart/hvitt.

 

Trådstarter er en slik type som gjør det vanskeligere for de menneskene som faktisk sliter, hun sier jo rett ut at hun er lat og ikke har lyst til å jobbe! De menneskene som faktisk er syke og ikke kan jobbe (i hele tatt eller fult) har stort sett et stort ønske om å kunne gjøre nettopp det - å jobbe! Det er forskjell på de som kan men ikke vil og de som ikke kan men vil! Min bestevenninne er en som ikke kan men vil. Og det er vondt å se når folk slenger at hun ikke vil men kan, bare fordi hun har en god dag en gang i blant. Det er også provoserende når folk som TS presterer å si at jeg ikke vil..

 

Som tidligere nevnt, har ingen ting i mot mennesker som velger å jobbe redusert eller være hjemmeværende dersom de har økonomi til det - men når de nyter sykemeldinger og ikke vil jobbe, da blir det noe annet i min bok.

 

 

Anonymous poster hash: 3369d...1f2

[Anonym bruker]

Hm.. Du skulle ikke hatt en annen jobb da? En som gir deg energi og pågangsmot i hverdagen? Kanskje bedre arbeidstider, eller noe som du virkelig liker?

 

Jeg jobbet i butikk i noen år mens barna var små. Det var pyton! Følte meg også som deg, ville KUN være hjemme og styre med hus og barn, men det gikk jo ikke pga penger. Hatet å måtte stå opp i 6-7 tiden for å rekke jobb, være dautrøtt hele dagen og slite meg gjennmom arbeidsoppgavene, for så å komme hjem, middag, barn, aktiviteter, osv. Det ble mye ferdigretter og tv-titting på barna(flau over å si det nå..). Følte jeg hadde det mye bedre når jeg bare var hjemme i permisjon, kunne lage gode middager som sto på bordet til "riktig" tid hver dag, slippe å planlegge hverdagen så mye, rundvasket huset hver uke, osv.

Å jobbe stjal all energien min og jeg følte meg veldig lat.. I tillegg følte jeg at jeg mistet mye tid med barna som kun er små en gang.. Alt jeg ønsket var egentlig å vinne i lotto slik at jeg kunne være hjemmeværende husmor hele livet.

 

Men så begynte jeg å studere. Det var en himmelsk hverdag med mye fri siden jeg leste mye av fagene kun på egen hånd og det var ingenting som var obligatorisk, trengte kun å stå til eksamen. Det passet meg helt perfekt! Jeg kunne være hjemme og gjøre det jeg ville og ha barna mye mindre i barnehage (så jeg fikk se dem mer), samtidig hadde jeg studier så jeg gjorde jo noe og der møtte jeg også folk for å få snakket litt med andre mennesker (man blir jo helt tussete av å bare gå hjemme og ikke snakke med andre enn familien, mannen og barna).

 

Da jeg var ferdig med studiene var barna klar for skolegang. Da var barna så store at det gikk ikke ann å ha de hjemme for en kosedag, de er nødt til å være på skolen. Jeg gruet meg litt til å gå ut i jobb, men nå hadde jeg studert noe jeg virkelig brenner for. 

 

Det var komplett anderledes å gå ut i jobb! Jeg elsker jobben min, og dog jeg ikke jobber 100% (kommer til å gjøre det når ungene blir enda større), så får jeg masse energi av jobben min! Det er deilig å ha gode kollegaer å prate med, få bryne hjernen litt og komme seg ut av hjemmet. Det er en deilig mestringsfølelse av å gå på jobb og gjøre noe bra! Noe helt annet enn å måtte gå på en drittjobb som jeg ikke fikk noe ut av. 

 

Så.. Du vil kun være hjemmeværende husmor? Hva med når barna er store? Hva skal du gjøre da?

Anonymous poster hash: a8ecd...c4a

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir bekymret/irritert av å lese svarene her. Ikke fordi jeg støtter mennesker som snylter på staten, ved å være hjemme fordi de ikke gidder å jobbe. Jeg er enig i at det er forkastelig.å være lat er ikke en unnskyldning for å motta sykepenger!dere Men blir sjokkert over at dere som jobber 100% og beskriver deres fantastiske arbeidsevne ikke evner å sette dere inn i andres situasjon. Dere rakker ned på andre som om dere er de eneste verdige.Jeg er selv psykisk syk og mitt energinivå er ikke høyt. Jeg klare IKKE halvparten av det dere gjør på en dag, men tro meg jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne klare det. Det er mennesker som dere jeg frykter mest, dømmende og fordomsfulle! Er jegikke like verdig som dere? Tror dere virkelig at jeg bare kan ta meg sammen for å få til det samme? Hvem definerer om jeg er ekte syk eller om jeg har søkt opp en mystisk på nettet som jeg tror jeg har. I perioder har jeg ikke engang klart å gå ut av døra, men jeg ser nok ikke syk ut. Syntes heller dere skal være glade for at dere er friske og aktive, istedet for å rakke ned på andre som ikke klarer å være det.

Jeg mener ikke at du er mindre verdt. Her er det snakk om TS (og likesinnede) som nyter sykemelding (og innrømmer det) og ikke vil tilbake i jobb.. Det er en stor forskjell som jeg nevnte i forrige innlegg på de som kan men ikke vil, og de som vil men ikke kan. Orker man ikke jobb, er det stor sannsynlighet for at man ikke orker full husmorstilling og følge opp alle aktiviteter samt tråle butikker og kafeer på dagtid. De fleste oppegående mennesker skjønner at man ikke trenger å se syk ut for å være syk. Jeg kjenner flere som skulker unna jobbing fordi de ikke gidder og jeg kjenner flere som ikke kan jobbe. Det er skikkelig trist for sistnevnte gruppe at førstnevnte gruppe skal ødelegge. De er i mindretall, de late - men de ødelegger for din gruppe.

 

Det skal sies at jeg finner det litt merkelig at du vil ha flere barn når du sliter så mye som du gir uttrykk for at du gjør. Du får nok ikke mer overskudd av et barn til.. Men lykke til med prøvingen og jeg håper du etterhvert klarer å komme deg ut i arbeidslivet slik du ønsker.

 

Anonymous poster hash: 3369d...1f2

[Anonym bruker]

 

 

En er passe blåøyd om en tror at folk ikke syter på seg plager de har funnet på bevisst/ubevisst for å slippe å jobbe..

Vel, jeg har ikke sagt at det ikke finnes snyltere, men jeg lurte altså på hva du mener med mystisk sykdom. Og nå har du svart, og understreket at jeg synes du virker som et utrolig bittert og hatefullt menneske. God bedring til deg! Anonymous poster hash: 5cac4...948

Så fordi jeg mener at folk lyver på seg sykdommer så er jeg bitter og hatefull? Det må være fint i din verden, hvor alt er svart/hvitt.

 

Trådstarter er en slik type som gjør det vanskeligere for de menneskene som faktisk sliter, hun sier jo rett ut at hun er lat og ikke har lyst til å jobbe! De menneskene som faktisk er syke og ikke kan jobbe (i hele tatt eller fult) har stort sett et stort ønske om å kunne gjøre nettopp det - å jobbe! Det er forskjell på de som kan men ikke vil og de som ikke kan men vil! Min bestevenninne er en som ikke kan men vil. Og det er vondt å se når folk slenger at hun ikke vil men kan, bare fordi hun har en god dag en gang i blant. Det er også provoserende når folk som TS presterer å si at jeg ikke vil..

 

Som tidligere nevnt, har ingen ting i mot mennesker som velger å jobbe redusert eller være hjemmeværende dersom de har økonomi til det - men når de nyter sykemeldinger og ikke vil jobbe, da blir det noe annet i min bok.

 

 

Anonymous poster hash: 3369d...1f2

Er så utrolig enig med deg! :-). Noen her inne skjønner ikke at det finnes snyltere i velferdssamfunnet vårt. Og man er hatefull og grusomm fordi man ikke ser alt i rosenrødt.

 

Anonymous poster hash: 7b791...83b

[Gjest babyplusme]

Det hadde vel blitt litt mye å gå hjemme hele dagen, uten noe som gir inntekt. Du kan jo eventuelt bli dag-Mamma:)?

[Anonym bruker]

Jeg synes du HI er herlig ærlig, og ingen har forutsetninger for å kalle deg noe som helst!

 

Norge eller ikke, vi mennesker er forskjellige uansett, og kjenner oss selv best!

Jeg er veldig imot at alle skal gjøre det samme, og passe inn i et konsept slik som Norge har gjort det til.

Livet er dessuten langt og kan by på mange muligheter, og ting må passe inn i den livssituasjonen man har.

Dømmende mennesker har da ingen bruk for!!!

Anonymous poster hash: 909a9...5a1

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Vel, nå går ikke jeg hjemme da, jeg har fast jobb, 60%. Men jeg sier at nå som jeg for tiden er sykemeldt, så ser jeg hvor jeg koser meg hjemme. Og har virkelig ikke problem med å fylle dagene.

Jeg sier at dersom jeg hadde mulighet, så hadde jeg valgt å være hjemme.

Jeg har ikke tengt å snylte på velferdssamfundet, jeg er straks tilbake på jobb etter en nødvendig sykemelding.

 

Men jeg har altså ingen problem med å fylle dagen.

 

Dagen starter med goood tid og frokost om morran, jenta trenger ikke på morgen-SFO så vi har ekstra god tid til morgen-kos.

Jeg kjører henne på skolen og er hjemme igjen ca 08:30.

Da ser jeg litt nyheter på tv2 osv.

 

Så rydder jeg kjøkkenet etter frokosten, tar ut/inn av oppvskmaskina.

Så tar jeg en runde på vaskerommet, setter på en maskin med klær eller noe.

Vanner blomster.

 

Så ser jeg litt på tv, samtidig som jeg er på nett, her inne, fb, vg, div blogger osv.

 

Så pleier jeg gå en tur ut.

 

Så er det lunch, og så forbreder jeg middag, finner frem hva jeg skal ha, osv.

Tar en runde på vaskerommet igjen.

Går å henter posten, tar meg en dusj, ringer og slår av en prat med mamma.

 

Så drar jeg en tur til byen, eller butikken.

 

så slapper jeg av på sofaen, bare ser tv og koser meg under ett pledd.

 

Så begynner det nerme seg henting av jentungen, så da dekker jeg middagsordet og forbreder alt jeg kan til middag.

 

Så henter jeg henne ca 16:30, og vi drar hjem og gjør lekser. Vi er ferdig med lekser ca 17:30,  og da er det middag, vi er ferdig med middag og rydding av kjøkkenet sånn litt over 18.

 

Da er det fritidsaktivitter ett par dager i uka, og de andre dagene er det venner på besøk.

Så er vi sammen frem til rundt kl 20. Da er det kveldsstell og slikt, så avslutter vi dagen med at jeg leser en bok til henne.

 

Stort sett er jeg ferdig og kan sette meg ned i sofaen til 21 nyhetene..................

 

Men når jeg jobber, de tre dagene i uka, da er morgenen stressende forde vi må ut en time før om morran, og vi er ikke hjemme før 17:00, og da er ikke kjøkkenet shina etter frokosten, ingen ting er forbredt, og alt er slik vi forlot det i stresset om morran. Og ikke har vi fått handlet, og har vi handlet er jo kl nermere halv 6, og så er det lekser, og så er det middagslaging, som igjen tar lenger tid forde jeg ikke har hatt til til å forbrede noe..........

Og innimellom er det foreldremøte, enten på skolen, på sfo, i korpset, eller svømmeklubben, det er fau, det er slik og det er sånn............

så nei ingen problem med å få dagene til å gå.

 

Jeg koooser meg som hjemmeverende jeg.

 

Og greier ikke heilt å se hvordan de med 100% jobb, 3 unger og mann finner pusterom i hverdagen.

 

 

Anonymous poster hash: 32fde...e74

[MrsMilla]

Lett å bare se sin egen kjøkkenbenk og glemme at vi alle også har et samfunnsansvar.

Er man arbeidsfør bør man bidra til fellesskapet, om flere og flere velger å ikke bidra, blir det mindre til alle.

Merkelig nok mener mange som jobber lite eller går heime frivillig at vi skal ha gode barnehager, skoler og få hjelp på sykehus når vi blir syke. Eller forventer å få profesjonell hjelp på fødeavdeling når barna skal fødes.

 

Men hva med å bidra og betale kalaset? Nei, det orker man ikke. Godt å gå heime.... Enn om alle legene tenkte slik. Eller alle jordmødrene. Eller alle lærerne syntes det var slitsomt, og heller tok ut sykemelding?

 

Skjønner dere ikke at dette er et spleiselag der alle er tenkt å bidra? Og velferdsstaten er til fordi vi ønsker at de som av helsemessige grunner ikke kan bidra akkurat da skal få bli med på godene, fordi man tar vare på hverandre.

 

Tenk om du og venninna di åpnet butikk, og begge fikk lik lønn. Men hun giddet ikke å stille opp når butikken skulle åpnes, eller gjøre jobb. Hadde hun da fortjent samme goder og lønn som deg når du tok alt arbeidet?

 

Det er snakk om å ha ryggrad til å ta i et tak og ta ansvar. Til å skjønne at det handler ikke om din lyst til å bidra, men din plikt!

Og de som faktisk er syke skal få være det med god samvittighet, og komme sterkere tilbake når de er friske.

 

Så nå bør kanskje du tenke over hva du gjør for å bidra til felleskapet, istedet for å tenke på hva fellesskapet skal gjøre for deg!

[Anonym bruker]

Jo da jo da...........jeg ser jo poenget ditt.

 

Men...

 

Og jada, jeg bidrar jo, jeg har jobb, jeg har jobbet siden jeg var ferdig med utdanningen min.

Men jeg måååå innrømme at det er godt å gå hjemme.....

 

Men jeg ser poenget ditt.

Anonymous poster hash: 32fde...e74