Skal / skal ikke sette meg på skolebenken igjen å bli sykepleier?

[♥Madam Mim♥]

Er så i tankeboksen om dagen. Fikk ikke sove i natt i det hele tatt. Sykepleier har vært en drøm i en del år nå.

 

Jeg har nå siden jeg ble yrkesaktiv hatt to faste jobber. Den ene gikk konkurs etter 3 år, den andre måtte redusere kraftig i min stilling etter 2 år, tror det går mot konkurs her også.

Her jeg bor er det uhyre vanskelig å få faste jobber, ja, egentlig å få vikariater i noe særlig prosentstørrelse også.

Vi har ikke kunnet kjøpe hus så vi leier enda. Planen var å kjøpe nå i februar/mars, men den drømmen gikk til helvete nå i januar....

 

For utdannelse:

Trygg fast jobb

Høyere lønn

Jobbe med noe jeg liker

Ikke være flau over jobben min. Har vært det nå siden jeg har jobbet mye som renholder og på kiosker osv. Rødmer hver gang noen spør hva jeg jobber med.

 

Imot utdannelse:

4 år, inkludert påbygging, hvor jeg har mindre inntekt. Men likevel mer enn arb. Ledigtrygd.

Stort studielån, ca 500 000kr.

Får ikke kjøpt hus på 4 år... Men det er jeg ikke garantert uansett nå pga vanskelig arbeidsmarked...

 

Hva tenker dere? Er spesielt redd for dette med økonomien, kommer til å jobbe litt ved siden av, men likevell.. Jeg har 2 barn også. Er det verdt det??

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig vil får dere til dette. Mulig du må ofte noe midlertidig for å ha råd til å studere, men det er det vel verdt? Hvis du er villig til å gjøre det som må for å få dette til så gå for det!!!! Tenk så heldige vi er som har muligheten til å studere i utgangspunktet:-))

 

Anonymous poster hash: 512ad...956

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Vurderer vernepleier. Trenger og et år i forkant for å få tatt siste fagene i forhold til studiekompetanse.

Driver eget firma nå, men vil ha en utdannelse som en sikkerhet i fremtiden. Om jeg starter på skolen vil jeg ikke kunne drive firmaet slik som nå og inntekten vil være minimal. Hadde vært enklere med en vanlig jobb ved siden av der jeg kunne tatt ei og anna vakt, men vanskelig når man ikke har hatt en "ordentlig" jobb på over 10 år.

 

Jeg har vel egentlig mer eller mindre bestemt meg for å bare hoppe i det Økonomisk skal vi alltids greie oss. Blir selvsagt en utfordring, men så lenge man er innstilt på en trangere økonomi i noen år så tror jeg det skal gå greit

 

 

Anonymous poster hash: 1de57...57f

[Liv & Røre]

Ja, det er verdt det!

Du har et langt yrkesliv foran deg. Da er 4 år kort til sammenligning.

Anbefaler å studere når man har barn. Større fleksibilitet enn når man jobber fulltid, selv om eksamensperioder og praksis er stress.

Gå for drømmen din! :-)

[♥Madam Mim♥]

Hvis du virkelig vil får dere til dette. Mulig du må ofte noe midlertidig for å ha råd til å studere, men det er det vel verdt? Hvis du er villig til å gjøre det som må for å få dette til så gå for det!!!! Tenk så heldige vi er som har muligheten til å studere i utgangspunktet:-))Anonymous poster hash: 512ad...956

Takk for svar :-)

Har funnet ut at jeg vil få 9360kr utbetalt hver måned og 24000kr utbetalt i august og januar. Jeg tenkte å beholde den jobben jeg har nå som er blitt redusert til 50% og da annenhver helg så ikke det går ut over skole. Får også barnetrygd for 2 barn.

Jeg har nå gått hjemme i permisjon med 80% lønn og utbetalt rundt 11-12000kr. Tror kanskje ikke jeg vil merke så mye til at økonomien er dårlig jeg?

Det som gnager mest er dette med huskjøp, men jeg kan også riskere at jeg ikke får fast jobb på disse 4 årene uansett og med sykepleierutdanning er jeg vel nesten garantert jobb. Ser på nav nå så er det sykepleier over alt!!

[GeeGee]

Først vil jeg si at hverken kioskmedarbeider eller renholder er noe å være flau over! Men skjønner at hvis du har en drøm om noe annet, er det ikke så lett å si det fra seg. Og når i tillegg økonomien vil bli bedre er det absolutt verdt en ekstra vurdering.

 

Vil det være lett å få jobb som sykepleier der du bor? Det er jo som oftest et yrke det er stort behov for, om ikke du får fast jobb med en gang, ihvertfall vikariat. Husk at de aller fleste sykepleie-jobber er turnus, inkl helg. Det betyr jo litt mindre tid med familie, men også stor fleksibilitet f.eks. til å bli med på Lucia i bhg, sommerfester ol, ofte greit å bytte vakter eller forskyve seg sånn at du får fri når du selv ønsker.

 

Og ikke minst, for de av oss som er glad i å jobbe tett på mennesker er det virkelig et yrke å trives i og være stolt av!

 

4 år er lang tid, men da antar jeg at det er deltidsstudier? Kanskje du kan være tilkallingsvikar f.eks. På et sykehjem under studietiden og i ferier? Jobbe de røde dagene du har mulighet til. Da blir det jo litt mer en studielån, ihvertfall. Og så for dere være forberedt på at det blir en periode med mindre slingringsmonn i økonomien. Bruk ukesmenyer, handle stort, unngå småhandling. Alltid matpakke på jobb/skole. Det er mye som går når det er mot et mål! Men dette er selvfølgelig noe du og mannen din må være enig om, det blir jo en stor endring for ham også.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Go for it girl😃. Det er et veldig spennende yrke, med ett hav av forskjellige retninger å velge. Og du er garantert jobb etterpå. Etter fleste året kan du bli tilkallingsvikar og få erfaring og lønn på samme tid. Ja, det er turnus med sine fordeler og ulemper. Jeg feks reiser 3 uker på ferie snart, uten å bruke en eneste feriedag. Har kun byttet vakter. Dvs at jeg har fortsatt 5 uker ferie igjen i år.

Litt pes å jobbe når mange andre har fri, men det går. Lykke til👍

 

Anonymous poster hash: 05c25...b46

[Anonym bruker]

Beklager, men etter 16 år som sykepleier kan jeg overhodet ikke anbefale yrket. Alle tar sine valg, og jeg må leve med mitt! Håpeløst med turnus og små barn! Nedskjæringer, stort ansvar etc. 

Anonymous poster hash: ad494...91a

[♥Madam Mim♥]

Først vil jeg si at hverken kioskmedarbeider eller renholder er noe å være flau over! Men skjønner at hvis du har en drøm om noe annet, er det ikke så lett å si det fra seg. Og når i tillegg økonomien vil bli bedre er det absolutt verdt en ekstra vurdering.

Vil det være lett å få jobb som sykepleier der du bor? Det er jo som oftest et yrke det er stort behov for, om ikke du får fast jobb med en gang, ihvertfall vikariat. Husk at de aller fleste sykepleie-jobber er turnus, inkl helg. Det betyr jo litt mindre tid med familie, men også stor fleksibilitet f.eks. til å bli med på Lucia i bhg, sommerfester ol, ofte greit å bytte vakter eller forskyve seg sånn at du får fri når du selv ønsker.

Og ikke minst, for de av oss som er glad i å jobbe tett på mennesker er det virkelig et yrke å trives i og være stolt av!

4 år er lang tid, men da antar jeg at det er deltidsstudier? Kanskje du kan være tilkallingsvikar f.eks. På et sykehjem under studietiden og i ferier? Jobbe de røde dagene du har mulighet til. Da blir det jo litt mer en studielån, ihvertfall. Og så for dere være forberedt på at det blir en periode med mindre slingringsmonn i økonomien. Bruk ukesmenyer, handle stort, unngå småhandling. Alltid matpakke på jobb/skole. Det er mye som går når det er mot et mål! Men dette er selvfølgelig noe du og mannen din må være enig om, det blir jo en stor endring for ham også.

Lykke til!

Her jeg bor er det lett å få jobb som sykepleier, de skriker etter dem!

4 år er fulltidstudier. Jeg må ha påbyggingsfag også siden jeg ikke gikk almenn på videregående.

Jeg er utdannet helsesekretær, men vanskelig å få 100% jobb som det og nå er det veldig mange år siden jeg ble utdannet. Sykepleier er jo på mange måter i samme gate som det jeg allerede er utdannet meg som.

 

Heller mer og mer mot å ta utdanningen. Tror kanskje jeg skal søke meg inn på påbygging nå til høsten og så har jeg frem til den tiden på meg for å ta en endelig avgjørelse. Kommer også til å søke faste jobber i denne tiden.

 

Er så redd for å jobbe i de vanlige stillingene jeg kan søke. Nå har jeg opplevd en konkurs og en mulig konkurs, iallefall nedgradering i fremtiden. Har mistet litt troen på at jeg kan jobbe et sted resten av livet, føler at selv en fast jobb vil jeg etterhvert miste pga konkurs. Sykepleiere vil det for alltid være behov for!!

 

Må snakke med samboer om dette. Han tenker spesielt på dette med huset, men det er aldeles ikke sikkert jeg vil ha fast jobb innen 4 år uten utdanning. Får da fast jobb med mye lavere lønn enn som sykepleier. Snakket om å utdanne meg for et år siden også, men da hadde jeg full, fast jobb så da stilte det seg jo annerledes..

[Anonym bruker]

Vi fikk lån i banken da jeg gikk på sykepleien. Banken sa at jeg var sikret jobb etter studie, så det var ikke noe problem. Vi hadde også 2 års avdragsfritt til jeg ble ferdig utdannet. Kjør på du.

 

Anonymous poster hash: 4343c...640

[Anonym bruker]

Ta utdanningen du. 4år av resten av livet er ingenting. Er selv 36, har brukt mange år på og ta opp fag og få min autorisasjon. Men absolutt verdt det. Hadde glatt tatt utdanning på nytt om det hadde vært lite jobber og få i mitt nåværende yrke. I alle fall om jeg hadde en "drøm" om et yrke jeg VISSTE gav mer eller mindre 100% mulighet for fast, fulltidsjobb etterpå, og jeg pr i dag hadde lite jobb uansett.

 

4år kommer til og "fly" ivei. Også kan du spe på med og finne deg en helgejobb og sommerjobb. Selvsagt, avhenger litt av mannen/barnas far også da.

Anonymous poster hash: c8c45...00a

[♥Madam Mim♥]

Vi fikk lån i banken da jeg gikk på sykepleien. Banken sa at jeg var sikret jobb etter studie, så det var ikke noe problem. Vi hadde også 2 års avdragsfritt til jeg ble ferdig utdannet. Kjør på du. Anonymous poster hash: 4343c...640

Og der gikk jeg fra 80 til 99% sikker på at jeg skal på skole :-) :-)

 

Vet det blir tøft for meg nå, men tro det eller ei så er jeg glad i å gå på skolen! Er jo verdt slitet når min familie får en mye større trygghet og økonomi når jeg er ferdig. Skift er jeg vant til å jobbe, og nå får jeg søren meg ikke helg og kveldstillegg heller :-)

[♥Madam Mim♥]

Noen fler som har synspunkter?

 

Jeg har så lyst til dette, men er jo litt redd også :-)

[Anonym bruker]

Det er absolutt verdt det! Det kan hende det lønner sge for deg, for det blir bare vanskeligere og vanskeligere å finne jobb uten utdanning. Sålenge du stålsetter deg på at dette skal gå bra, så får du det til
Du er trygg, du har alltid noe å falle tilbake på, du tjener bedre enn du tidligere har gjort og det er alltid etterspørsel. Det er også maaaange videreutdanninger du kan ta, og bare det er en bonus i seg selv!

Eneste minuset (for min del ihvertfall) er all turnusjobbingen kombinert med barn. Selv om heg har samboer er det slitsomt å jobbe turnus, og i perioder føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å jobbe. Det er mye jobb, særlig i det offentlige hvor du ikke får like mye som i det private. MEN jeg ELSKER jobben min, og angrer ikke ett sekund på at jeg startet. 

Jeg hadde 3 barn da jeg begynte i en alder av 32 år (2, 11 og 12 år gamle) og var alenemor. Tok studiet over 4 år og satt med lån laangt over hodet! MEN angrer ikke den dag i dag, for jeg har virkelig sett på økonomien hvor godt vi har det. Før måtte jeg vri på kronene for å kjøpe middag, og det var ikke sjangs til hverken ferie eller å skeie ut med noe ekstra godt i helgene. 
Nå, selv om jeg har mere lån enn før utdanningen har jeg råd til å kjøpe ordentlig middga hver dag, betale ned lånene, kjøpe gode klær til barna og ta dem med på ordentlige ferier. Har samboer som stiller opp og vi har fått barn i ettertid, så skal sies at han hjelper til. Men jobbet i ett par år før jeg møtte han, og jeg merket det godt på økonomien at jeg hadde tatt utdanning. 

STÅ PÅ! Du kommer absolutt IKKE til å angre på valget om dette er noe du virkelig ønsker. Det er bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort, men om dette er ønsket ditt er det jo ikke så mye negativt å se på. Hus kan vente, og 4 år går fort Du kan jo også ta dette studiet på 3 år, eller gå desentralisert, og da har du jo evt mulighet til å ha en jobb ved siden av. 

Følg drømmen din, og tenk litt på deg selv! Sender deg motivasjon og styrke, og ønsker virkelig for din del at du søker. Det er et utrolig fint yrke med uendelige muligheter som du ikke får uten utdannelse. Noen ganger er det uten tvil verdt det!

Anonymous poster hash: 22bb7...117

[Anonym bruker]

Noen fler som har synspunkter?

 

Jeg har så lyst til dette, men er jo litt redd også :-)

Hopp i det, vær litt "gal" og følg drømmen!  

Blir så engasjert på dine vegne, og ønsker virkelig at du tenker litt på deg  selv! Det fortjener du!

 

Anonymous poster hash: 22bb7...117

[♥Madam Mim♥]

Tusen takk alle sammen!!!!

 

Tok det opp med samboer på telefon nå, og han sa det var bare å kjøre på så lenge ikke det gikk mye utover økonomien. Forrige gang så var han negativ så turte ikke si det ansikt til ansikt, men da hadde jeg jo 100% fast jobb også da :-)

 

Ser ut til at jeg blir student i en alder av 29 år til høsten. Har også to barn på 1 og 4 år når jeg starter :-)

[MillaCamilla]

Har vært sykepleier i 11 år. Aldri angret. Veldig fleksibelt-ja du må jobbe helger og høytider men det må også mange andre. Har hatt spesialutdanning i 5 år og er virkelig på rett plass. Mye action, travelt i perioder men rolig i andre perioder. Om det er drømmen din-go for it!

[Følelsesvims]

Hvis du er litt effektiv kan du ta studiekompetanse i vår og begynne til høsten Kommer til å kreve en del jobb, men du får ta det som trening til høyskolen

Registrer deg som privatist og ta eksamen!

[Gjest]

Gjør dette du! Og dette klarer du, bare du er innstillt nok

[Anonym bruker]

Så heldig du er. Det er min store drøm å bli sykepleier.

Fra jeg var liten har jeg alltid sagt at jeg Skulle bli sykepleier, men pga livssituasjonen så går det ikke:(

 

Lykke til:)

Kanskje det er min tur en gang i mitt neste liv?...

 

Anonymous poster hash: 22c52...785

[Hjertefru]

Jorda, du er sikra jobb som sykepleier.,går sikkert bra å ha barn under studietiden også, selv om jeg ikke har prøvd det. Utdannet meg når jeg var helt ung for 25 år siden, men ser nå i ettertid at jeg kanskje heller skulle valgt noe annet. Var mye det med sikker jobb som trakk med meg også. Og så er det jo mange muligheter da, alt fra helsesøster til psykiatri.

Hovedgrunnen til at jeg ikke ville valgt det samme igjen, er det med turnus. Synes det koster mer enn det smaker, i hvert fall med flere barn. Skal du slippe unna turnus må du enten bli leder (mye kjeft, jobb og ansvar og en lønn som ikke står i forhold), du må knive om poliklinikkjobber på sykehus, eller ev. bli helsesøster(videreutdanning). Men hvis dette er en drøm du har, så gå for det

To store fordeler med yrket: du blir aldri arbeidsledig, nr to: en variert og trivelig jobb, hvis du er av den sosiale typen.

[Anonym bruker]

Det er absolutt verdt å ta en utdanning ja:)

 

Men du kan ikke kjøre 23/5 regelen? At du tar de 5 hovedfagene som privatist(da kan du melde deg opp til eksamen i de nå innen 1.feb og ta de til våren). Da må du ha jobbet i 5 år ( men med i de årene er også hjemme med barn og div. Andre aktiviteter som fhs). Får du dette i boks i løpet av et halvt år så kan du starte på sykepleien til høsten! Da er det bare tre år, og det er ikke så lenge å vente på huskjøp:)

 

Anonymous poster hash: 6546b...de4

[Anonym bruker]

 

Beklager, men etter 16 år som sykepleier kan jeg overhodet ikke anbefale yrket. Alle tar sine valg, og jeg må leve med mitt! Håpeløst med turnus og små barn! Nedskjæringer, stort ansvar etc.

 

Anonymous poster hash: ad494...91a

Hvis du føler det er feil for deg nå, må du bytte jobb. Sykepleiere som er storfisk og ikke liker yrket sitt er ikke lenger gode sykepleiere.

 

Til deg HI, gjør det. Det er et fantastisk yrke! Du har en masse videreutdanninger og uendelige muligheter. Du kan være med på å gjøre en stor forskjell i noens liv:)

 

Anonymous poster hash: 35cae...418

[Anonym bruker]

Ang huslånet, vi fikk lån mens jeg studerte pga garantert jobb når jeg var ferdig. Er førskolelærer så er i samme gate. Sjekk mulighetene for de er der. Går også fint å jobbe ved siden av studiene, jobbet selv i helgene.

 

Anonymous poster hash: ceb52...3f1

[Håper<3]

Syns du skal slå til. Jeg er også tilbake på skolebenken for å bli sykepleier, satser på å begynne på selve studiet til høsten. Heier på oss!