Noen som har lurt mannen, og blitt gravide?

[Anonym bruker]

Jeg "lurte" mannen med nr 2. Da vi prøvde på nr 1 syntes han nemlig det var svært stressende å ha hengende over seg at han måtte "prestere" under sex (altså komme i meg ved gitte tider i syklusen), og det ble bare mas for oss begge. Så vi var begge enige om å få nr 2, men jeg sluttet på prevensjon uten at han visste det, og ble raskt gravid. Det resulterte i en noe overrasket (og veldig glad) mann, for han hadde ikke regnet med at jeg kom til å slutte på pillen det så snart

Anonymous poster hash: f8231...e7c

[Anonym bruker]

 

Fordi du dømmer en mann til å betale barnebidrag og ha samværsavtaler for de neste 18 årene!! De som gjør dette mot en partner lever iallefall sammen og har en familie. Selv om jeg er helt sjokkert over de også!!

 

Anonymous poster hash: dc9f8...34d

 

 

Du sier at jeg "dømmer en mann til å betale barnebidrag og ha samværsavtaler for de neste 18 årene!!"

 

Det jeg sier er at jeg er åpen på at jeg ikke bruker prevensjon og også åpen om at jeg ønsker barn. Tidligere har jeg alltid tatt opp dette først og også sagt at mannen får beskytte seg om han er redd for det.

Forskjellen jeg vil gjøre fremover er at jeg ikke kommer til å ta diskusjonen før sex. De fleste menn tar for gitt at damer går på pillen og derfor tar de ikke ansvar for egen prevensjon, selv om de utmerket godt vet risikoen for å få barn og evt sykdommer like godt som det jeg vet.

 

Heretter så overlater jeg til menn å tenke selv, til å spørre meg om jeg bruker prevensjon - og spør de får de alltid ærlige svar.

 

Hvis en mann blir pappa fordi han ikke gadd å spørre om jeg brukte prevensjon og heller ikke tar initiativ til å bruke kondom selv.... da har han etter min mening "dømt" seg selv til å bli pappa. Jeg har ikke dømt ham til noe som helst! Jeg bare overlater til mannen å beskytte seg selv om han ikke ønsker barn/flere barn.

 

 

De som bevisst lurer en partner i et forhold umyndiggjør partneren etter min mening, de svikter den grunnleggende tilliten som bør være grunnmuren i et forhold. Det ville jeg aldri har gjort, for da ville forholdet etter min mening ha vært over. Hvis mannen vet at kona ikke bruker prevensjon og likevel selv velger å ikke bruke kondom så tar han jo et valg om å ta sjansen.

 

Anonymous poster hash: ef9c8...ada

 

Jeg kan på en måte forstå ditt synspunkt i at menn burde selv ta ansvar for prevensjon om de ikke vil bli fedre, men om du gjør det på denne måten er du da klar til å ha en "fremmed" knyttet til deg for all fremtid? Om det nå er en ONS og dere ikke inngår et forhold etterpå? En som skal ha medbestemmelsesrett i alt som gjelder ditt barn? En som skal ha samvær på bestemte tider. En som skal ha "ditt" barn til jul annet hvert år etc. Hva om dere ikke går i lag (altså at du synes at han er en drittsekk), men at han faktisk er klar til å bli far og vil kreve sin rett?

Ville det da ikke bare være utrolig mye lettere og mye ærligere å ta turen til DK, og vite at det barnet du får er "ditt", og ingen andre kan komme å kreve noe som helst?

 

Anonymous poster hash: e2147...73b

[Anonym bruker]

Lurt og lurt, før vi fikk 1. mann så avtalte vi å få to tette barn pga min høye alder. han som ville det. men etter at vi fikk barnet vårt, så ombestemte han seg og ville ikke ha flere. var veldig bestemt på det. 

 

jeg gikk da på slike piller man kan ha etter fødsel når man ammer. husker ikke hva de het.

da jeg sluttet å amme, og var en del syk måtte jeg slutte med prevansjon og vi bestemte oss for kondom som prevensjon. noen ggr gadd han ikke ta på og spurte hvor jeg var i syklus etc og brukte å "hoppe av i svingen". Jeg sa til han at det ikke var sikkert, men oppmuntret heller ikke til å ta på kondom. 

 

Og da spiren satt ... eller spirene hehe ble han jo sjokkert og følte seg lurt!

Anonymous poster hash: a55d7...1d4

[Anonym bruker]

Jeg kan på en måte forstå ditt synspunkt i at menn burde selv ta ansvar for prevensjon om de ikke vil bli fedre, men om du gjør det på denne måten er du da klar til å ha en "fremmed" knyttet til deg for all fremtid? Om det nå er en ONS og dere ikke inngår et forhold etterpå? En som skal ha medbestemmelsesrett i alt som gjelder ditt barn? En som skal ha samvær på bestemte tider. En som skal ha "ditt" barn til jul annet hvert år etc. Hva om dere ikke går i lag (altså at du synes at han er en drittsekk), men at han faktisk er klar til å bli far og vil kreve sin rett?

Ville det da ikke bare være utrolig mye lettere og mye ærligere å ta turen til DK, og vite at det barnet du får er "ditt", og ingen andre kan komme å kreve noe som helst?

 

Anonymous poster hash: e2147...73b

 

 

 

Jeg har sjeldent ons, som regel så er jeg blitt litt mer kjent med en mann før jeg hopper til køys med ham. Dvs også si at jeg vet litt mer om hva jeg mener om han som et evt pappaemne.

Det at jeg som regel kjenner en mann litt mer gjør også at mannen har hatt større sjanse til å høre med meg om jeg bruker prevensjon om han er redd for å gjøre meg gravid.

 

Ift det å dra til Danmark så synes jeg at alle barn har rett til å vite hvem foreldrene er. Jeg har ønsket meg en veldig A4-familie bestandig, men det ser ikke ut som om det er det jeg får. Å dra til Danmark og ha ukjent donor blir feil for meg - selv om jeg ikke kritiserer de som gjør det, tvert imot vet flere det har fungert bra for. Å ha donor hvor man kan få et navn når barnet blir 18 gir likevel ikke barnet noe informasjon om opphavet sitt under oppveksten.

Om jeg er uheldig å møte en mann som ikke ønsker å være pappa, så har barnet likevel en mulighet til å evt ha med besteforeldre å gjøre, få vite litt om slekten osv.

Møter jeg en som ønsker å ta sitt pappaansvar på alvor så er jo det det beste for barnet. Selv om det betyr at jeg må dele på barnet i ferier, samvær ellers osv. Jeg er klar over at det evt ikke er noen ideell situasjon, men det er likevel realiteten til alle med foreldre som har gått fra hverandre.

 

Jeg håper fremdeles at jeg møter en mann jeg kan dele både livet og barn med, men siden tiden går fra meg nå så har jeg bestemt meg for at jeg kommer til å gjøre som jeg tidligere har beskrevet neste gang jeg treffer en mann. Jeg lyver ikke og spør han så får han ærlige svar. Ut over det får han sikre seg selv om han virkelig ikke ønsker seg barn.

 

Anonymous poster hash: ef9c8...ada

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kan på en måte forstå ditt synspunkt i at menn burde selv ta ansvar for prevensjon om de ikke vil bli fedre, men om du gjør det på denne måten er du da klar til å ha en "fremmed" knyttet til deg for all fremtid? Om det nå er en ONS og dere ikke inngår et forhold etterpå? En som skal ha medbestemmelsesrett i alt som gjelder ditt barn? En som skal ha samvær på bestemte tider. En som skal ha "ditt" barn til jul annet hvert år etc. Hva om dere ikke går i lag (altså at du synes at han er en drittsekk), men at han faktisk er klar til å bli far og vil kreve sin rett?

Ville det da ikke bare være utrolig mye lettere og mye ærligere å ta turen til DK, og vite at det barnet du får er "ditt", og ingen andre kan komme å kreve noe som helst?

 

Anonymous poster hash: e2147...73b

 

 

 

Jeg har sjeldent ons, som regel så er jeg blitt litt mer kjent med en mann før jeg hopper til køys med ham. Dvs også si at jeg vet litt mer om hva jeg mener om han som et evt pappaemne.

Det at jeg som regel kjenner en mann litt mer gjør også at mannen har hatt større sjanse til å høre med meg om jeg bruker prevensjon om han er redd for å gjøre meg gravid.

 

Ift det å dra til Danmark så synes jeg at alle barn har rett til å vite hvem foreldrene er. Jeg har ønsket meg en veldig A4-familie bestandig, men det ser ikke ut som om det er det jeg får. Å dra til Danmark og ha ukjent donor blir feil for meg - selv om jeg ikke kritiserer de som gjør det, tvert imot vet flere det har fungert bra for. Å ha donor hvor man kan få et navn når barnet blir 18 gir likevel ikke barnet noe informasjon om opphavet sitt under oppveksten.

Om jeg er uheldig å møte en mann som ikke ønsker å være pappa, så har barnet likevel en mulighet til å evt ha med besteforeldre å gjøre, få vite litt om slekten osv.

Møter jeg en som ønsker å ta sitt pappaansvar på alvor så er jo det det beste for barnet. Selv om det betyr at jeg må dele på barnet i ferier, samvær ellers osv. Jeg er klar over at det evt ikke er noen ideell situasjon, men det er likevel realiteten til alle med foreldre som har gått fra hverandre.

 

Jeg håper fremdeles at jeg møter en mann jeg kan dele både livet og barn med, men siden tiden går fra meg nå så har jeg bestemt meg for at jeg kommer til å gjøre som jeg tidligere har beskrevet neste gang jeg treffer en mann. Jeg lyver ikke og spør han så får han ærlige svar. Ut over det får han sikre seg selv om han virkelig ikke ønsker seg barn.

 

Anonymous poster hash: ef9c8...ada

Jeg skjønner deg godt jeg ..ada. Du virker som å ha tenkt nøye gjennom saken, og når du i tillegg ikke har ons så er det ikke noen totalt fremmed. Det er ikke bedre for et barn å oppleve skilsmisse enn å ha to foreldre som bare aldri har vært sammen..

 

Menn må ta ansvar de og, det er ingen som blir lurt! Er man gammel nok til å ha sex så er man gammel nok til å vite mulige konsekvenser også! Være seg barn eller kjønnssykdommer.

 

Det er kjempemange SUPRE alenemødre rundt omkring.

 

Ikke driv heksejakt på noen som tenker annerledes enn deg selv. Som sagt så er det vel ikke bedre for et barn og faktisk oppleve en skilsmisse.

 

Nei, jeg er ikke skutt i hodet.

 

Jeg vil barnets beste, og barnets beste kommer i maaaaaaaaaange ulike former og fasonger.

 

Anonymous poster hash: 8e7b6...a2d