Mannen vet at du sliter økonomisk, men nekter å hjelpe deg mer

[Anonym bruker]

Hva tenker du om det? Jeg er syk og kan ikke jobbe nå. Han jobber mye borte, ser han nesten aldri. Ergo tar jeg meg av aktive små barn mens jeg selv er syk. Kommer meg aldri på beina igjen. Jeg har masse regninger liggende nå som har hopet seg opp. Han har hjulpet meg en del før, men sier at nå er det stopp. Han er også blakk! Tjener over en mill i året. Bruker ikke penger når han er på jobb bortsett fra faste utgifter. Magefølelsen min sier at dette er så feil som det kan bli. 

 

Jeg går hjemme og gjør alt som jeg egentlig ikke klarer. Han hadde ikke kunnet ha den jobben han har hvis det ikke var for at jeg tar meg av barna våre. Får ofte høre at jeg er utakknemlig og at jeg må slutte å synes synd i meg selv. Da må jeg bare stramme inn på forbruket da! Får ikke innsyn i nettbanken hans, får aldri låne kortet og han nekter å si hvor mye penger han har på konto.

 

Dette kan vel ikke være normalt? Er man ikke et team når man er en familie????

Anonymous poster hash: 0fcb3...d42

[Anonym bruker]

Jo, man skal være et team når man er familie - i hvert fall mener jeg det og ville ikke funnet meg i noe annet.

 

Jeg håper dere har alt på stell hvis det kommer til skillsmisse, for denne mannen hadde jeg ikke stolt på.

Når du er syk og likevel tar deg av alt hjemme, og han ikke kunne jobbet som han gjør hvis du ikke gjorde det du gjør... da må han også sørge for deg.

 

Har dere så store fellesutgifter at all hans lønn brukes på dette?

Sløser du og det er årsak til at du er blakk?

 

Hvis ikke hadde jeg vurdert mannen....

Anonymous poster hash: 2d8d1...316

[Anonym bruker]

Flytt ut, du får garantert hovedomsorgen siden han er så lite hjemme. Så får du barnebidrag og overgangsstønad, pluss du er kvitt latsabben og gjerrigknarken som ikke elsker deg en plass. Ikke mye teamspirit han viser.

Anonymous poster hash: fd6b8...5bc

[Anonym bruker]

Ikke normalt!

Hadde ikke akseptert den holdningen fra min mann jeg altså!

Dere er selvfølgelig et team, og så lenge du går ulønnet hjemme med barna deres slik at han kan jobbe så mye som han gjør, så skal jo du også ha uttelling for det!

Nå vet jeg ikke bakgrunnen for at han sier og gjør slik han gjør, men gi han et regnestykke på hva det vil koste han hvis du forlater han med bidrag osv. Hva vil han gjøre når han har samvær? 

Alternativt, hva fortjener du av "lønn" så lenge du går hjemme slik du gjør? Hva ville en au-pair eller vaskehjelp kostet han?

 

Nei, slike menn hadde jeg ikke ville tatt i med ildtang engang.

Anonymous poster hash: 211f0...a6d

[Elsker livet]

Dere burde være et team. Før ble menn oppdratt til at pengene var familiens uavhengig av hvem som tjener de. Slik bør det være. Mannen din er en egoistisk dust. Får ikke tilgang til nettbanken, og dere har barn sammen? Uhørt!

[Anonym bruker]

Begynn å sende han faktura på barnepass når han er på jobb.

Greit det er dine barn også men du tar deg jo av alt virker det som. Ergo må han betale.

 

Anonymous poster hash: 6eaac...552

[LillaGorilla♥♥]

Det der er uakseptabelt. 

 

Hos oss er det ikke han eller jeg som har økonomiske problemer hvis det dukker opp, da er det i tilfelle VI.

Det er VI som får penger igjen eller baksmell på skatten, det er VI som har regninger, VI som får bonuser.

Alt som kommer inn er vårt. Alt som går ut er VÅRT. Ferdig snakka.

[Anonym bruker]

Er han mannen din i form av at dere er gifte? Eller kaller du han bare mannen?

 

Er det det første er han pliktig å dele pengene med deg og du har rett på fult økonomisk innsyn så da kan du kreve å få sett kontoen(e)

Anonymous poster hash: 9a570...895

[Anonym bruker]

Er dere gift har han uansett forsørgerplikt for deg.

Anonymous poster hash: 91967...04f

[Anonym bruker]

Høres helt vilt ut....

 

Her har vi alltid delt utgiftene fra første dag vi ble sammen. Det er ikke noe som heter mine penger/dine penger eller dine/mine regninger. Det er våre penger/våre regninger uavhengig av hvem som tjener hva.

 

Høres ut som dere er bare bekjente av hverandre, ikke kjærester. Har dere barn også er det på grensen til syk oppførsel av "mannen din".

 

Anonymous poster hash: e03e4...86f

[soleia]

Dette høyres heilt vilt ut.  Familien er eit samarbedsprosjekt, der ein kanskje ikkje til alle tider investerar like mykje pengar eller tid, men ein er eit team som begge jobbar til det beste for felleskapen.

  Men eg må berre spørje kva slags rekningar du har liggande som skal betalast.  Sidan me berre høyrer ei side av saka her, så kan det kanskje vere slik at de ikkje er einige i kva pengane skal nyttast til.  Er desse rekningane på personleg forbruk som mannen din meiner er urimeleg høgt, eller er det rekningar som gjeld familien?

 

-Har ikkje erfaring med familievernkontoret sjølv, men ser mange her viser til dei når det gjeld konfliktar i parforhold, så det kunne kanskje vere ei løysing for å få ei god ordning på økonomistyringa i familien dersom dette har låst seg heilt mellom dykk.  Økonomi kan skape store gnissingar i eit forhold.

Endret 20. januar 2014 av soleia

[Anonym bruker]

Du får si du ikke har råd til å være sammen med ham lenger. Finne deg en annen leilighet, og siden han er så mye borte får ikke han den daglige omsorgen.

 

Anonymous poster hash: a611f...59d

[Anonym bruker]

Høres helt sprøtt ut, men snakker dere skikkelig sammen om økonomi? Som gift er det da normalt å ha felles økonomi! Hvis du er syk og ikke kommer deg til hektene fordi du må ta deg av barna er du nødt til å ta mer ansvar for helsen din. Kanskje han ikke forstår at du er dårlig siden du klarer å ta deg av andre ting. Snakk sammen!! Du må fortelle hvordan du har det, hva du forventer, og komme med forslag til løsning. Det samme må han. Om han alltid har betalt "dine" regninger og du ikke jobber? kan jeg forstå han blir lei! Hør om det er der skoen trykker. Høres ut som at dere burde hatt hjelp! Hva med å få hjelp i huset/til barna så du kan bli frisk. Og er du arbeidsløs eller sykemeldt? Tror ikke han forstår hvor mye du gjør hjemme, han burde kanskje prøvd litt selv! Og kanskje dere kunne snakket med en familieterapaut, virker ikke som at dere ser hverandre i det hele tatt! Lykke til.

 

Anonymous poster hash: e3b28...28b

[Anonym bruker]

VI hører en side av saken, så jeg er veldig skeptisk her...Om historien er så enkel, så greit. Da er mannen ikke verdt og holde på.

 

Men jeg begynner og tenke på,- hva slags sykdom har HI....Hva var "avtalen" da de fikk barn? Skulle hun være hjemmeværende, eller skulle hun jobbe deltid?  Hvor gamle er barna, altså, hvor mange aktiviteter skal de på? Går de i barnehage, eller er de hjemme for at mamma er hjemme?

 

Jeg har sett eksempler på at mamma mener "de" har valgt at hun skal være hjemme ekstra med barna. Hun har tatt ut ulønnet permisjon,- noen også sagt opp jobben, fordi de følte seg uglesett da de ba om ulønnet permisjon.. Ville ikke tilbake dit igjen.. Også, når barnet blir 3-4 år, så står hun uten jobb, men han tjener så bra,- og de vil jo ikke ha enebarn, så hvorfor ikke få et barn til, før hun begynner og søke jobb...Hun kan jo ta litt etterutdanning under svangerskap og permisjon,- også komme seg ut i jobb når nestemann skal i barnehage....Også blir det et barn til, ingen videreutdanning, barnet blir 1 år, tre år.. Begynner deltid i barnehage, eldste er på skole..Er jo greit og være hjemme slik at eldste slipper SFO og får roligere skolestart...

 

Og slik går årene..Mannen  er mer eller mindre ufrivillig den eneste som bidrar til familieøkonomien, fordi det "hørts riktig" ut der og da,- (hvem kan vel argumentere mot "best fro barna" argumentet som dras frem )men når det er gått så lang tid,- og dama ikke kommer seg ut i arbeid, elelr gjør noe for og komme seg ut i arbeid,- da kan det ende opp med brudd..Selv om mannen tjener mer enn et "normalt par" gjør til sammen med hver sin jobb, så er det bittert og se at partner ikke hodler sine løfter og hjelper til på dette området....Selv om de har god råd, så kunne de hatt ENDA bedre råd,- og når dama i tillegg har skaffet seg økonomiske problem,- UTEN og egentlig ha hatt noe inntekt som skulle tilsi at hun skulle ha greid det,- da skjønner jeg frustrasjonen....Og greit nok. Kan være HI er syk, og har psykisk lidelse som gjør at hun sliter med og komme seg ut i jobb. For en hardtarbeidende mann som sliter ræva av seg for og få endene til og møtes, som kanskje føler han møter veggen flere gang i løpet av en arbeidsdag, kan det være vanskelig og forstå at og  VIRKELIG møte veggen er "invalidiserende".... Og at psykisk helse faktisk er umulig og styre selv.. Selv om HAN er istand til og takle enormt press, er det ikke alle som er det.. Og når kona da går hjemme og ikke får til noe ting,- så ser jeg frustrasjonen det kan medføre...

 

Igjen, jeg kunne tenkt meg en prat med mannen til HI  her, før jeg kommer med råd og trøst....En ting som helt sikkert mangler er kommunikasjon.... For jeg ser store hull i historien her,- og muligeht fora t historien ikke er så enkelt som den synes..

Anonymous poster hash: 8e9dc...e6a

[Anonym bruker]

Er dere gift? Om dere er det har du faktisk innsynsrett i økonomien og han har forsørgerplikt overfor deg...

 

Du får si du er nødt til å gå fra han for du har ikke råd til å leve sammen med han, om det er hans inntekt som har satt standarden for hvor dyrt hus, bil o.l. dere skal ha og du må ta halvparten av utgiftene har du rett og slett ikke inntekt nok til å leve sammen med han.

 

Du får si at du pga helsen ikke kan ha ungene mer enn 50% så han får begynne se seg om etter en ny jobb som passer med barnehagens åpningstider siden han er nødt til å ta ansvar for barna minst annenhver uke etter skilsmissen... Kanskje det får han til å tenke seg om?

 

Jeg har også en mann som tjener veldig godt og som jobber veldig mye, mens jeg jobber redusert og tjener lite penger. De pengene mannen tjener går selvfølgelig til hele husholdningen, han sier jeg selvfølgelig skal ha halvparten av pengene han tjener siden jeg skal ha "lønn" for å ta hovedansvaret hjemme mens han er ute og tjener penger vi kan leve av...

Anonymous poster hash: 3c500...161

[Anonym bruker]

 

Hva tenker du om det? Jeg er syk og kan ikke jobbe nå. Han jobber mye borte, ser han nesten aldri. Ergo tar jeg meg av aktive små barn mens jeg selv er syk. Kommer meg aldri på beina igjen. Jeg har masse regninger liggende nå som har hopet seg opp. Han har hjulpet meg en del før, men sier at nå er det stopp. Han er også blakk! Tjener over en mill i året. Bruker ikke penger når han er på jobb bortsett fra faste utgifter. Magefølelsen min sier at dette er så feil som det kan bli. 

 

Jeg går hjemme og gjør alt som jeg egentlig ikke klarer. Han hadde ikke kunnet ha den jobben han har hvis det ikke var for at jeg tar meg av barna våre. Får ofte høre at jeg er utakknemlig og at jeg må slutte å synes synd i meg selv. Da må jeg bare stramme inn på forbruket da! Får ikke innsyn i nettbanken hans, får aldri låne kortet og han nekter å si hvor mye penger han har på konto.

 

Dette kan vel ikke være normalt? Er man ikke et team når man er en familie????

 

Anonymous poster hash: 0fcb3...d42

 

masse regninger på hva da? SFO og strøm eller dill-dall-holum? Om det er førstnevnte tenker jeg herrejemini for en dustemikkel. Men om det er det siste kan jeg forstå at mannen mener du må ta grep om økonomien, særlig siden han har bailet deg ut en gang før og du har havnet i samme knipa!

 

Om det er slik at det faktisk er kostnader han bør være med å betale for som feks utgifter i forbindelse med barna må du sette deg ned med mannen, vise han et budsjett over hvordan situasjonen er nå og hvor mye i minus du går hver mnd slik at han ser svart på hvitt at dette holder ikke.

 

Jeg tenker at selv om man er gifte, skal ikke mannen trenge å finansiere sin kones shoppingbehov og interiør fantaser, altså man MÅ ikke ha fellesøkonomi, men man BØR (og i mitt hode SKAL) betale inn til fellesskapet begge to. Enhver bør være økonomisk selvforsynt, også når man er i et forhold.

 

Anonymous poster hash: 2a963...856