Hva gjør jeg? :/ Gravid, alene, student og det er bare det verste som kunne skje..

[Anonym bruker]

Jeg har klart kunststykke å bli gravid med en mann som er feil på alle måter..

 

Jeg har ca 1,5 år igjen med studier, og går et løp som gjør at jeg må vente to år før jeg kan fortsette. 

Jeg har et barn fra før.

Jeg leier bolig som ikke egner seg for enda et barn( et soverom og slikt).

Jeg må klare meg selv uten særlig hjelp fra familien.

Far til barnet kommer ikke til å stille opp.

Økonomien går nesten ikke rundt, det kommer seg selvsagt veldig når jeg er ferdig.

 

Men tanken på å ta det vekk river meg i hjertet...

Anonymous poster hash: 0f245...b21

[Turtelduen]

Da ville jeg tenkt at dette skal jeg bare klare og vært sta som fy...

Så lenge du kjenner det såpass i hjertet...

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en klem.

 

Hvilke studier er det? Er det mulig å studere mens du tar deg av den lille, altså uten perm fra studiene?

 

Anonymous poster hash: a9c5f...9fc

[Turtelduen]

Som student får du noe fra lånekassa på et vis og, samt engangsstønad fra Nav...?

 

Vel uansett ønsker jeg deg lykke lykke til! Jeg har så tro på at vi kan klare det om vi tør, så jeg kan bare ønske deg lykke til med alt...

[frklena]

Har du snakket med nav og skolen om tilrettelegging og sånt? Hvis du kan alle "triksene" har jeg hørt at du kan få ut ganske mye penger fra Nav. I tillegg så finnes det jo deltid på skolen? Babyen trenger jo ikke eget soverom før den er 1,5 til 2 år hvis det ikke er muligheter for det. Og da er du jo kanskje snart ferdig med utdannelsen? 

Vanskelig! Men han må jo betale barnebidrag? må han ikke? 

Lykke til! Jeg skjønner godt at abort verker <3 

[Anonym bruker]

Jeg hadde 100% sikkert tatt abort.

2 barn med 2 forskjellige, leier bolig uten plassnok, dårlig økonomi...

Kan ikke si annet, helt forståelig hvis du ønsker abort. Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: f791f...605

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en klem.

 

Hvilke studier er det? Er det mulig å studere mens du tar deg av den lille, altså uten perm fra studiene?

 

Anonymous poster hash: a9c5f...9fc

Nei, det er ikke mulig, det er nesten bare praksis det siste året, og som sagt er det ikke opptak hvert år, så jeg må vente to år før jeg kan fortsette..Tusen takk for klemmen, det hjelper selv på et anonymt forum!

 

Som student får du noe fra lånekassa på et vis og, samt engangsstønad fra Nav...?

 

Vel uansett ønsker jeg deg lykke lykke til! Jeg har så tro på at vi kan klare det om vi tør, så jeg kan bare ønske deg lykke til med alt...

Jeg aner ikke hva jeg får, jeg har testet nå i helgen og det har bare såvidt gått opp for meg. Slikt må jeg ev begynne å finne ut av til uken..

 

Har du snakket med nav og skolen om tilrettelegging og sånt? Hvis du kan alle "triksene" har jeg hørt at du kan få ut ganske mye penger fra Nav. I tillegg så finnes det jo deltid på skolen? Babyen trenger jo ikke eget soverom før den er 1,5 til 2 år hvis det ikke er muligheter for det. Og da er du jo kanskje snart ferdig med utdannelsen? 

Vanskelig! Men han må jo betale barnebidrag? må han ikke? 

Lykke til! Jeg skjønner godt at abort verker <3 

Jo, han må vel betale bidrag Babyen trenger ikke eget rom, saken er at barnet jeg har og jeg allerede deler rom..Er det rett ovenfor barnet som er her?..:/

 

Anonymous poster hash: 0f245...b21

[LME1001]

Du kan klare akkurat det du vil klare.

[Gjest PeppaGris]

Jeg vil si at du skal gjøre det som er rett for deg! Men kjenner også at hensynet til barnet du har fra før og barnet i magen din bør veie tyngst. Jeg tviler ikke på at du helt sikkert får til å gi både barnet du har og det nye barnet masse kjærlighet, men samtidig nevner du jo at du allerede sliter økonomisk slik situasjonen er i dag. Og det er jo sånn at du bare vil få noen lapper ekstra om du får enda et barn, noe som sikkert ikke vil hjelpe deg stort..

Jeg sier ikke at økonomien skal avgjøre, men tenk deg veldig godt om, kjenn på om det blir riktig for deg og om du helt ærlig kjenner at det skal gå fint, så gjør det nok det.

Tenk også på at enda et barn vil gjøre at tiden til barnet du har nå vil bli mindre, samt at du muligens også vil få mindre tid til studiene på kveldstid.

 

Ikke tenk at abort er det samme som å ta et liv, tenk heller at det faktisk ikke alltid er sånn at man kan tilby barnet i magen det livet du ønsker for det.

 

Hvis du kjenner det dypt inne i deg at du kan gi dette barnet og barnet du har det livet du ønsker for dem, samtidig som du kommer deg gjennom studiene, så behold.

Vi kan klare alt vi vil, klart dette går bra om du vil at det skal gå bra!

 

Vær ærlig med deg selv og gjør det som blir rett, for dere alle. Hva som er riktig for dere er det imidlertid bare du som vet, ikke en haug med ukjente damer på et nettforum.

 

Så spør deg selv du 😉

 

Sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til, uansett hvilken vei du velger å gå.

[Anonym bruker]

Tar du abort nå, slipper du mye hodebry. Og ha et lite lager med angrepiller hjemme, så slipper du denne problemstillingen, skulle du falle for fristelsen for ons igjen.

 

Beholder du barnet, så går det nok rundt på et vis, men kjedelig for det barnet du allerede har, blir en helt ny, og mer fattig (økonomisk) hverdag for vedkommende (men, rikere på et annet vis...) 👼

 

Anonymous poster hash: 4aacb...23e

[Anonym bruker]

Sorry meg. Lite symoatisk for deg nå.. ble selv gravid med en mann som va feil på alle måter og var 18 år og bare på grunnkurs/vg1. Så.. mildt sagt. Kunne jeg valgt omigjen. Ville jeg tatt abort. (På grunn av studiene og min egen livstil)

 

Abort kommer du over. Herregud. Tenk på deg selv litt da..

 

Anonymous poster hash: ec066...a9c

[Anonym bruker]

Det blir like dumt som å handle seg en bil du ikke gar råd til.. eller kjøpe seg et flott hus du ikke kan beholde. Bruk huet å bry deg om det du alt har..

 

Anonymous poster hash: ec066...a9c

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært ovenfor den problemstillingen du er ovenfor nå, men skulle jeg gitt råd, hadde jeg rådet abort. 

Av førgende grunner:

1. Økonomi

2. Studier

3. Boplass

4. Ikke støtte fra familie etc

4. Rettferdighet ovenfor barn nr 1

5. Er ikke faren god, så er jo sjansen for at barnet arver både utseende og (u)intelligens av han - vil du det?

6. Når du møter den store kjærligheten, vil du sikkert ha barn med ham. Vil du virkelig ha barn med tre forskjellige fedre? Det er forresten sikkert vanskeligere å finne en mann når du allerede har barn med to forskjellige.

7. Organisering (sett at fedrene skal ha tid med sine barn)

 

I dette tilfellet er det nok best å la det gå. Tenk at du kan "spare" gleden ved å gå gravid og få et barn til til du har noen å dele det med. En god mann som støtter deg på alle måter, både med kjærlighet og økonomi.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: 4e702...ea6

[Anonym bruker]

Kan ikke nekte for at det høres ut som du virkelig sitter i det nå. Sekvfølgelig vil du klare det når du bestemmer deg for det. Men det vil koste deg mye. Er du villig til å betale det det koster? Og tenker ikke bare på penger altså.

 

Anonymous poster hash: 7bbc2...e1e

[Zaphira]

 

 

Jeg har aldri vært ovenfor den problemstillingen du er ovenfor nå, men skulle jeg gitt råd, hadde jeg rådet abort.

Av førgende grunner:

1. Økonomi

2. Studier

3. Boplass

4. Ikke støtte fra familie etc

4. Rettferdighet ovenfor barn nr 1

5. Er ikke faren god, så er jo sjansen for at barnet arver både utseende og (u)intelligens av han - vil du det?

6. Når du møter den store kjærligheten, vil du sikkert ha barn med ham. Vil du virkelig ha barn med tre forskjellige fedre? Det er forresten sikkert vanskeligere å finne en mann når du allerede har barn med to forskjellige.

7. Organisering (sett at fedrene skal ha tid med sine barn)

 

I dette tilfellet er det nok best å la det gå. Tenk at du kan "spare" gleden ved å gå gravid og få et barn til til du har noen å dele det med. En god mann som støtter deg på alle måter, både med kjærlighet og økonomi.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 4e702...ea6 [/quote

 

punkt 4 og 5 kunne du virkelig spart deg for! Ugh!

[Zaphira]

6 og 7 også forresten, fysj!

[Anonym bruker]

Vurderte å skrive et lignende innlegg idag. Idag kom tidenes sjokk da jeg oppdaget at jeg var gravid etter et ONS! Jeg holder på å grine meg ihjel, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så flaut og skammer meg så fælt! Har også 1,5 år igjen av studiet, men kan starte påan igjen hver høst, sålenge jeg ikke velger å fullføre med barn. 

Er så usikker på om jeg vil beholde eller ta abort. Jeg er i sjokk, dette var jo ikke planlagt på noen måte  
Aner ikke hvordan jeg skal fortelle det til fyren, forklare hvordan jeg ble gravid (går ikke på p-piller og hadde ikke kondom- så har meg selv å takke etter fylla), og hvordan han blir til å reagere! Kjenner han jo IKKE! Ingen som aner hvor jeg skjemmes over meg selv altså!!!

Men jeg har ingen barn fra før, så aner ikke hva godt jeg kan si til deg. Vil bare gi deg en stor stor klem, er ikke noe greit å være gravid med noen som ikke er helt grei å ha til far altså.
Gjør det som føles rett for deg. Om du vil klare det så får du det til, men blir det feil så finnes det heldigvis en løsning. Men det er DU som må kjenne på det, og tenke på hva som blir best for deg og barnet du allerede har. 

Anonymous poster hash: 09bb9...fbf

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så veldig mange andre råd, bortsett fra at jeg undres på dette med at du ikke kan starte igjen før etter to år?

 

Svangerskap er gyldig grunn til å få "fryst" studieplassen sin. Altså skal du normalt ha rett på å få ett års permisjon fra studiene dine, og deretter få starte på nytt igjen der du slapp. Snakk med studieveileder. Du må søke om permisjon skriftlig i så fall. Skolen bør ikke bruke svada som at det ikke er "plass" til deg hvis du hopper inn som ekstra student på årskullet under deg. Opptak eller ei. Det er ofte litt frafall, og en ekstra får de plass til!

 

Jeg har selv gjort dette. Da fikk jeg støtte, foreldrestipend, tilsvarende vanlig studielån og stipend det året.

 

Du sier at far ikke kommer til å stille opp. Kan du være sleip og gå via hans familie i stedet? Kanskje han har en mor som bare verker etter å få barnebarn? Og som kan hjelpe til litt? Eller snakke sin sønn til fornuft slik at han stiller opp litt.

 

Uansett hva du velger blir det utfordrende med to små og et studium med mye praksis. Risikerer du kvelds- og helgearbeid også? Jeg kjenner alenemødre som har fått god hjelp av frivillighetssentralen til å få gratis barnevakt til turnusarbeid på kveld.

Anonymous poster hash: 8f42a...f34

[Anonym bruker]

Jeg vil råde deg til å følge magefølelsen jeg. Synes mange her er veldig skarpe i tonen. Tenk på hva du kan klare og hva du faktisk ønsker. Ønsker du dette barnet? Ikke tenk på anger ifht abort, men vil du ha dette barnet?

 

Det praktiske og økonomiske vil løse seg. Du vil da muligens ha rett på mer i bostøtte når du har to barn, og kan kanskje få deg en leilighet med to soverom, så kan barna dele rom? Hva med å skaffe deg en sofesofa, og du har den og barna har rommet? Far vil også måtte betale bidrag, og du vil kunne få overgansstønad. Når du er ferdig med studiene vil du få deg en jobb og få inntekten der. Jeg vet det er flere studier som har oppstart annenhvert år, så ser problemstillingen der. Du kan da ta et pauseår med en ekstrajobb feks, som du da vil kunne hente inn penger på. Snakk med Nav og med skolen om dette.

 

(Nå litt om den listen som # 13 skrev) Når det kommer til far, så er det tull å si at man arver utseende og intelligens som en her over sier. Du nevnte for det første ikke det, men at han ikke ville stille opp. For det andre, velger du å få barnet, så er det oppvekst og miljø som er hovedvekten. Om far da ikke stiller opp, så har det lite med arv å gjøre, så lenge ikke det er snakk om noen arvelige sykdommer. Og om den store kjærligheten ikke liker at du har to barn med to fedre fra før, så er han ikke den store kjærligheten.

 

Samvær med to fedre lar seg nok gjøre fint det også, ikke verre enn at du som har hovedomsorgen møter de utfordringene som en mor som vil det beste for barna. Jeg tenker også da, at hvis det barnet du har nå har samvær med sin far annenhver helg, vil samvær bli på samme helger med det nye barnet og den faren. På den måten får barna være sammen annehver helg, og du får hentet litt energi annenhver helg.

 

Om du vet du kan skape et trygt hjem for barna dine, og vil gå gjennom dette alene, så er gjør du det. Om du ikke tror du klarer det, så setter du deg og det barnet du har fra før først, og snur det om til at du tar det valget som er riktig.

 

Jeg vil også råde deg til å ta kontakt med Amathea. Da kan du prate ut om tankene dine, og få råd.

 

Ønsker deg lykke til i valget, hold oss gjerne oppdatert.  

Anonymous poster hash: c9a5f...e07

[Anonym bruker]

bruk kondom og p-piller neste gang du åpner beina dine.. så slipper du dette dilemmaet enkelt og greit

Anonymous poster hash: 4a728...50d

[MammantilNurket]

Tar du abort nå, slipper du mye hodebry. Og ha et lite lager med angrepiller hjemme, så slipper du denne problemstillingen, skulle du falle for fristelsen for ons igjen.

 

Beholder du barnet, så går det nok rundt på et vis, men kjedelig for det barnet du allerede har, blir en helt ny, og mer fattig (økonomisk) hverdag for vedkommende (men, rikere på et annet vis...) 👼

 

Anonymous poster hash: 4aacb...23e

"Tar du abort slipper du mye hodebry"???!!!

Hva er det for slags svar? HI skriver at tanken på abort skjærer henne i hjertet?

"Et lite lager med angrepiller"???

Jeg er RYSTET over det du skriver i denne tråden - og i en del andre tråder også for den saks skyld ... og den engelen du signerer med er bare teit (med all respekt å melde).