Dere som har partnere der dere ikke blir enige om antall barn....

[Anonym bruker]

Har dere ikke snakket om dette før dere fikk det første barnet?
Synes bare det er merkelig at dere er skuffet fordi partneren ikke vil ha flere barn. Trodde det var helt naturlig at man snakket om dette ganske tidlig i forholdet.

Unntakene er selvfølgelig der man blir gravid ved et uhell, eller ikke kan få noen eller flere barn...


 

Anonymous poster hash: 4299f...06f

[Anonym bruker]

Fordi det er veldig, veldig mange som ombestemmer seg etter at barn nr 1 har kommet.

Anonymous poster hash: 0f3f3...7f9

[Anonym bruker]

Nå er jeg kanskje ikke helt i riktig gruppe, men vi snakket aldri om antall barn før vi begynte å få barn. Det var hele tiden en "vi får se"-holdning, der vi tok ett barn av gangen. Vi endte med fire. Vet at flere av mine venninner også hadde det slik, altså ikke hadde noen avtale om antall på forhånd. Tror det er helt normalt, da man tross alt ikke vet hva det vil si å ha barn før man får det. Jeg ville ikke ha mer enn ett barn egentlig, men ombestemte meg jo ganske fort

Anonymous poster hash: 0c7de...abf

[Anonym bruker]

 

Fordi det er veldig, veldig mange som ombestemmer seg etter at barn nr 1 har kommet.

 

Anonymous poster hash: 0f3f3...7f9

 

Da hadde jeg kjent meg lurt av partneren min. Enten stått på kravet om flere barn, eller gått fra vedkommende.

 

Anonymous poster hash: 4299f...06f

[Anonym bruker]

Mannen min prøvde seg på å trekke seg fra det vi var enige om FØR vi giftet oss. Jeg godtok ikke dette. Vi var enige og det ville jeg sett på som kontraktsbrudd.

Jeg ville ikke giftet meg med han om vi ikke hadde kunne komme til enighet om dette først.

 

Nå har vi de barna vi ble enige om og alle er fornøyde

Anonymous poster hash: ab1fb...f6a

[Anonym bruker]

Jo, vi snakket om det, og bestemte oss for tre.

Det har vi fått. Mannen synes det er mye gøyere/ koseligere osv enn det han hadde regnet med ( en kjempe flink pappa) og han ønsker seg nå nummer fire...

 

Vurderer fram og tilbake....

 

Anonymous poster hash: 96ea5...4b5

[☆☆☆]

Kan ikkje heilt sjå at ein kan vere sikker på kor mange ein ønskar før ein har fått første. Derfor ville eg aldri avkrevd eit løfte om eit gitt antal barn.

 

Vi var einige om eitt barn og å bestemme oss etterkvart korvidt vi skulle ha fleire. Eg vart gravid igjen medan vi framleis funderte om vi skulle få nr 2.

[Anonym bruker]

min mann har alltid vært glad i barn og skulle gjerne hatt en flokk.

Etter to barn var han ikke så keen lengre. men så ble vi gravid på nytt. Han var ikke gira til å begynne med, men klar på at det faktisk var min kropp og til syvende og sist min avgjørelse. Han skulle støtte meg uansett.

 

Nå har han latt det synke inn at jeg er gravid og han gleder seg. Han sier at vi har taklet to barn og da takler vi et til. Vi er voksne friske mennesker som takler det vi må takle. Vi vet det er slitsomt, men vi kommer oss igjennom det.

 

Syns mannen min er fin sånn sett. Noen ganger byr livet på utfordringer og noen ganger skjer uforutsette ting. Da syns jeg man skal manne seg opp og takle det. Det er ingen som dauer av å få en unge til. og som for kvinfolk så blir nok mannen glad for barnet når det først er født.

 

men skjønner at man kan forandre mening. Det har jeg jo gjort selv. Å få bsrn er ingen dans på roser. Skjønner godt at mange stopper før de har tenkt. Ingen vet på forhånd hvordan livet med barn er. Det er klart man etterpå kan endre mening.

 

Anonymous poster hash: 23275...057

[Anonym bruker]

Men jeg kunne jo ikke vite på forhånd hvor mange barn jeg ville ha?

 

Her har vi tatt ett av gangen og sett det an. Har endt opp på 3.

 

Anonymous poster hash: 95667...d08

[Anonym bruker]

Jeg sa ifra til mannen før vi fikk barn at jeg ønsket minst to barn, og at dette er mitt minimumskrav, siden det er viktig for meg at barnet har søsken. Om han ikke ville godta dette var det bedre om vi ikke fikk noen barn sammen. Jeg er kjempeglad i han, men dette med barn er viktig for meg, og ville vært avgjørende. Etter barn nummer en følte han nok litt på at det var nok, men ønsket seg jo en til også, så nå er jeg gravid med nummer to. Hadde ikke han villet ha en til ville jeg funnet noen andre som ville. Tenker at jeg ikke kunne krevd dette om vi ikke var enige på forhånd. 

Anonymous poster hash: 79fd0...09b

[Gjest Frisk bris]

Jeg synes det er litt komisk at noen synes det er rart at man ikke nærmest har kontraktfestet antall barn man skal ha sammen tidlig i forholdet.

 

Tenk på alle som gifter seg, og dermed inngår kontrakt for resten av livet, men så ender allikevel nær halvparten av alle ekteskap med skilsmisse.....

 

Da hjalp det lite å ha lovt hverandre evig troskap.

[Anonym bruker]

 

 

Fordi det er veldig, veldig mange som ombestemmer seg etter at barn nr 1 har kommet.

 

Anonymous poster hash: 0f3f3...7f9

 

Da hadde jeg kjent meg lurt av partneren min. Enten stått på kravet om flere barn, eller gått fra vedkommende.

 

Anonymous poster hash: 4299f...06f

 

 

Ja, ikke sant? Derfor er det mange som blir skuffet over partneren sin, fordi de plutselig ikke vil ha flere barn likevel. Selv om man kanskje drømte om både to og tre barn på forhånd.

 

Anonymous poster hash: 0f3f3...7f9

[Anonym bruker]

Vi prata om det tidligere i forholde siden han har barn fra før var det viktig for meg å får en klarhet i dette. Og selv om jeg ønska 3-4 barn og han kun 2 barn med meg så tenkte jeg at det var greit. Jeg kan går med på 2 barn. Men så kommer barn nr 1 og når det barnet var over året og det begynte og bli snakk om å tenke på nr 2, så nekta han. Nr 1 er nå 3,5 år og mannen nekter fortsatt å få ett barn nr 2. Jeg føler meg lurt rett og slett. Hadde jeg vist på forhånd at det ble kun ett barn hadde jeg aldri satsa på dette forholde. 

Anonymous poster hash: 2d46a...0e1

[Anonym bruker]

Vi var enige om 3-4 barn før vi giftet oss, men så klart ingen kontrakt, og vi visste at vi ikke kunne bli gravide naturlig, så da var hvert barn et under. Vel vi har fått 2, og prøver på et til, og det blir nok sistemann:) Mannen håper på tvillinger for han vil gjerne ha 2 til, men han er heldigvis helt enig i at vi ikke skal ha ivf forsøk i evigheten og han klarer å slå seg til ro med to barn, og det skal jeg og klare med tiden om vi ikke blir gravide igjen.

Anonymous poster hash: 932fc...083

[Anonym bruker]

Jeg kan godt forstå at en av partene ombestemmer seg om man snakker om 4-5 barn osv. Men at den ene skal stoppe på bare 1 barn synes jeg er lureri om man har snakket om at man vil ha flere.

Anonymous poster hash: 4299f...06f

[Anonym bruker]

Vi snakket om det, men ting (og meninger) forandrer seg! Jeg vil si det er ganske vanskelig å vite hvor mange barn man vil ha før man har prøvd hvordan det faktisk er å ha barn...

 

Anonymous poster hash: 70caa...560

[Anonym bruker]

 

Vi prata om det tidligere i forholde siden han har barn fra før var det viktig for meg å får en klarhet i dette. Og selv om jeg ønska 3-4 barn og han kun 2 barn med meg så tenkte jeg at det var greit. Jeg kan går med på 2 barn. Men så kommer barn nr 1 og når det barnet var over året og det begynte og bli snakk om å tenke på nr 2, så nekta han. Nr 1 er nå 3,5 år og mannen nekter fortsatt å få ett barn nr 2. Jeg føler meg lurt rett og slett. Hadde jeg vist på forhånd at det ble kun ett barn hadde jeg aldri satsa på dette forholde. 

 

Anonymous poster hash: 2d46a...0e1

 

 

Tenk om han bryter ut av forholdet med deg om en ti års tid. Og får to tette med ei jente på 30. Mens du sitter der, 45 år og steril.. Hva hadde du følt da? Nei, kom deg ut av forholdet...

 

Anonymous poster hash: 0f3f3...7f9

[Anonym bruker]

 

 

Vi prata om det tidligere i forholde siden han har barn fra før var det viktig for meg å får en klarhet i dette. Og selv om jeg ønska 3-4 barn og han kun 2 barn med meg så tenkte jeg at det var greit. Jeg kan går med på 2 barn. Men så kommer barn nr 1 og når det barnet var over året og det begynte og bli snakk om å tenke på nr 2, så nekta han. Nr 1 er nå 3,5 år og mannen nekter fortsatt å få ett barn nr 2. Jeg føler meg lurt rett og slett. Hadde jeg vist på forhånd at det ble kun ett barn hadde jeg aldri satsa på dette forholde. 

 

Anonymous poster hash: 2d46a...0e1

 

 

Tenk om han bryter ut av forholdet med deg om en ti års tid. Og får to tette med ei jente på 30. Mens du sitter der, 45 år og steril.. Hva hadde du følt da? Nei, kom deg ut av forholdet...

 

Anonymous poster hash: 0f3f3...7f9

 

 

Jeg er mentalt på vei ut av forhold, men sliter med å ta det fysiske steget med å flytte. Men det er andre grunner også til det. 

 

Anonymous poster hash: 2d46a...0e1