Kanskje det er jeg som trenger litt trøst i dag, og noen kloke råd på veien?

[Anonym bruker]

Jeg har en kjæreste som stadig har sagt at han ikke orker være i dette forholdet mer, i det siste har samme regla kommet med fjorten dagers mellomrom, som regel skjer dette i fylla.

 

Nå hadde jeg bestemt meg for at neste gang trusselen kom, da var det nok. Dette hadde jeg gjort ham klar over; jeg fortalte at neste gang var det nok.

 

I går kom regla igjen. Han vil ikke dette mer.

 

 

Og jeg er drittlei. Han angrer i dag og vil vi skal være sammen, jeg vil avslutte dette destruktive forholdet. Alle truslene gjennom flere år har gjort at jeg ikke stoler på ham, jeg begjærer ham ikke, jeg savner ham ikke, og jeg har det oftest finest på de sosiale sammenkomster hvor han ikke er med.

 

Vi er gift, vi har to barn på 5 og 6 år, vi eier felles bolig.

 

Jeg har bare vikarjobb.

 

 

Har du lyst å gi meg råd og trøst? Hva tenker du i forhold til det jeg skriver?

Anonymous poster hash: ba2da...d24

[Anonym bruker]

Har du familie eller venner du kan bo hos litt for noen dager/uker? Med eller uten barna, det må du finne ut av. Jeg hadde nok pakket en koffert og blitt borte til han fant ut om han vil fortsette forholdet eller ikke. Sagt til han at han får finne ut av det og ta et valg. Velger han å avslutte, får dere ta det praktiske når det kommer. Mest sannsynlig vil han si at han vil fortsette siden han sier det i dag, og da må du være tydelig og klar på hva du ønsker skal skje videre.

Anonymous poster hash: 67cac...242

[Heihånåerdetjuligjen]

Uff, det hørtes veldig slitsomt ut :-( Dette er jo ikke noe sunt forhold for hverken deg eller dine barn. Jeg ville heller levd alene enn å være sammen med en som brøyt meg ned på den måten.

Jeg ville droppet dette forholdet......

[Anonym bruker]

Skrem han igjen. Ta barna med deg i dag og dra til dine foreldre. Så får han se at nå er begeret snart rent over. Forhåpentligvis innser han at han nå er på farlig farvann, og at han bør tviholde på deg dersom det er det han egentlig vil.

 

Anonymous poster hash: 267ea...27a

[Anonym bruker]

Jeg tenker at en mann som hver fjortende dag drikker seg full ikke akkurat er veldig godt familiemann-emne.

At han hver fjortende dag også truer med å avslutte forholdet tar jeg som et tegn på at han bruker trusler for å ha kontroll på deg. Når du plutselig tar ham på ordet så har han mistet den kontrollen han trodde han hadde i forholdet, og da angrer han plutselig. Han må angre midlertidig slik at han får tilbake kontrollen. Når du går med på å fortsette så har han fått tilbake kontrollen, tror jeg. Skal forholdet avsluttes så skal det nok være han som avslutter det på sin måte, kan jeg tenke meg. At du setter ned foten blir veldig feil for ham.

 

Siden dette har pågått i årevis så hadde jeg nok avsluttet om jeg var deg. Regner med at dette er en diskusjon dere har hatt ofte, og han ser tydeligvis ingen grunn til å endre noe selv. Da hadde ikke jeg orket mer.

 

Men du kan jo se om du orker en runde med familieterapi. Det kan jo hende det går opp noen lys for ham da (selv om jeg må si jeg tviler ut fra det du forteller).

 

Kjenn etter hva som blir riktigst for deg. En ting er sikkert, du kan ikke fortsette å motta slike trusler annenhver uke fra en mann du ikke lenger har følelser for. Noe må endres.

Anonymous poster hash: 74709...7e0

[Anonym bruker]

Saker er jo at han nå prøver å tviholde på meg, men at jeg sier at jeg ikke vil mer.

 

Jeg har ikke lyst til å fortsette i dette forholde som gjør meg sliten og ulykkelig. Jeg lever heller lykkelig alene enn ulykkelig sammen. Jeg vil avslutte forholdet på en ordentlig måte, selge huset, skille oss. Alt dette sier jeg til ham.

 

Jeg nærer lite varme følelser for ham, jeg lengter meg vekk fra dette forholdet, jeg har sjelden lyst til å ha sex med ham. Alt dette sier jeg i dag.

 

Han spør om vi ikke kan gi det en sjanse, lurer på om jeg er sikker på at det ikke kan gå, lurer på om jeg er sikker på at vi har prøve alt.

 

Jeg sier at det beste jeg kan gjøre er å tenke på det. Jeg må ikke ut av forholdet i dag. Vi kan godt bo her sammen til alt er avviklet, selv om det blir veldig vanskelig.

 

 

Jeg lengter virkelig ut og tenker at det nå er absolutt på tide.

 

hi

Anonymous poster hash: ba2da...d24

[Anonym bruker]

Jeg har ikke familie jeg kan bo hos, men sikkert noen venner. Men vi har et stort hus og akkurat nå føler jeg ikke noe behov for å rømme. Men det har jeg hatt ofte tidligere.

 

Og til nummer 5, takk for kloke ord. Kloke, fordi du tenker som meg

Anonymous poster hash: ba2da...d24

[Anonym bruker]

 

Saker er jo at han nå prøver å tviholde på meg, men at jeg sier at jeg ikke vil mer.

 

Jeg har ikke lyst til å fortsette i dette forholde som gjør meg sliten og ulykkelig. Jeg lever heller lykkelig alene enn ulykkelig sammen. Jeg vil avslutte forholdet på en ordentlig måte, selge huset, skille oss. Alt dette sier jeg til ham.

 

Jeg nærer lite varme følelser for ham, jeg lengter meg vekk fra dette forholdet, jeg har sjelden lyst til å ha sex med ham. Alt dette sier jeg i dag.

 

Han spør om vi ikke kan gi det en sjanse, lurer på om jeg er sikker på at det ikke kan gå, lurer på om jeg er sikker på at vi har prøve alt.

 

Jeg sier at det beste jeg kan gjøre er å tenke på det. Jeg må ikke ut av forholdet i dag. Vi kan godt bo her sammen til alt er avviklet, selv om det blir veldig vanskelig.

 

 

Jeg lengter virkelig ut og tenker at det nå er absolutt på tide.

 

hi

 

Anonymous poster hash: ba2da...d24

 

 

Dere har hatt det slik i årevis. Hvis dere skal ha en liten sjanse så tror jeg dere trenger hjelp, for dere har vist at dere ikke greier det alene!

 

Hvis dere skal skilles så må dere uansett til mekling. Så start med timer på familievernkontoret eller annen parterapi. Krev at det er noe dere må gjøre - hvis det likevel blir skillsmisse så er det bedre at dere skilles på en måte hvor dere kan snakke ordentlig sammen, og det kan terapien hjelpe dere med.

 

Anonymous poster hash: 74709...7e0

[Anonym bruker]

nr 7 er hi

Anonymous poster hash: ba2da...d24

[Anonym bruker]

Hvordan mener mannen som nå angrer og vil prøve videre at dere skal gå frem for å fikse forholdet?

Sier han noe om det?

Anonymous poster hash: 74709...7e0

[Anonym bruker]

Hva han sier om hvordan vi skal fikse forholdet:

 

Han sier VI må endre oss.

Han sier vi må være snillere mot hverandre.

Han sier vi må.

Han sier vi.

Det er vi som må endre oss.

Anonymous poster hash: ba2da...d24

[Anonym bruker]

 

Hva han sier om hvordan vi skal fikse forholdet:

 

Han sier VI må endre oss.

Han sier vi må være snillere mot hverandre.

Han sier vi må.

Han sier vi.

Det er vi som må endre oss.

 

Anonymous poster hash: ba2da...d24

 

 

Det han sier er jo ikke noe konkret. Spør ham videre - hvordan kan dere endre dere, hvordan kan dere bli snillere med hverandre, hva er det dere må?

 

"Dere" skal endre dere.... hva vil han at du skal endre?

 

Hva mener han ikke fungerer i forholdet? Hva har han tenkt å endre med seg selv? Har han tenkt å slutte å gå på fylla? Han han tenkt å slutte å bruke trusler for å prøve å kontrollere forholdet?

 

De svarene med at dere skal endre dere er ikke noe svar i det hele tatt, det er ikke noe konkret dere kan jobbe med. Han må i hvert fall innse at å gå på fylla stadig vekk og drive med trusler ikke er forenelig med familieliv! Hvorfor føler han behov for å drikke seg full annen hver uke? Hvorfor føler han behov for å true med å avslutte forholdet hver gang han drikker seg full?

 

Krev konkrete svar av ham - ikke la ham "slippe unna" med noe så svevende at "vi må endre oss".

Får du svar, så spør ham igjen: "hvordan har du tenkt å gjennomføre det? hva vil du gjøre selv? hva forventer du at jeg gjør?"

 

Anonymous poster hash: 74709...7e0

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er betenkelig at han bare snakker om at VI skal endre oss. Han sier ingenting om hva han ønsker å endre på. Jeg synes også han viser at han ikke tar noe ansvar når han bare snakker om vi vi vi. Jeg synes han legger ansvaret over på meg når han snakker om "Vi må endre ditt og datt".

 

 

Han bruker mye energi på å klandre meg; det er min feil at han blir sånn som han bli, frustrert og lei, siden han føler seg så avvist av meg blabla bla.

 

Fy faen så lei jeg er.

 

hi

Anonymous poster hash: ba2da...d24