Sjelen til barnet

[Anonym bruker]

Jeg sitter her og grubler. Jeg har alltid trodd på mer mellom himmel og jord, ser ting som ikke alle andre ser, og vet ting som skal skje før det skjer. Jeg er også det som endelig er begynt bli lagt mer fokus på, høysensitive mennesker!

 

Så satt jeg her og grublet, da jeg kom til å tenke på noe som ikke er første gang jeg grubler på.

Da jeg møtte samboeren min, fikk jeg en fornemmelse av noe jeg aldri har opplevd maken til. Jeg kjente en liten jentebaby som danset rundt meg. Tok kontakt med min veileder/lærer eller hva en man ønsker kalle det, og spørte henne hva hun mente om dette og hva min tolkning av dette var. Der var vi begge enige, det må være den jenta jeg hele livet har visst skulle komme, jeg visste bare ikke når og med hvem. En veldig spesiell opplevelse, jeg hadde jo akkorat møtt denne mannen!

Forholdet utviklet seg og vi ble kjærester og etter hvert samboere. Nå har vi vert samboere i snart 2år, og i høst fikk jeg to streker på graviditetstesten.

I starten av denne mnd fikk vi vite at det blir ei lita jente, da begynte tankene mine vandre tilbake til da jeg akkorat hadde møtt mannen min.

 

Jeg har et barn fra før, da jeg gikk gravid den gang husker jeg at jeg tenkte ¨hvem er det som er bor inni meg og som kommer til meg¨. Da han kom var det jo selfølgelig han, hvem andre kunne det være

Men denne gangen, føler jeg alt at jeg vet hvem som kommer uten at jeg kan utdype det.

 

Er det noen som har opplevd noe lignende som dette?

Jeg har hørt teorier om at barnet får tildelt sjel først da det er et forster.

Men min egen opplevelse sier noe helt annet..

 

 

Anonymous poster hash: 89b63...5b7

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg så min oldemor utenfor soveromsvinduet etter hun var død. Bare dager etter hun døde lå jeg og kikket ut av vinduet, jeg var 6 år, det var mørkt ute og jeg skulle egentlig ligget i senga. Da plutselig så jeg henne! Hun så ut som en engel, hun var helt hvit og skinte Hun sa ikke noe, men jeg følte det handlet om det å si "HA DET!" 

 

Hun passet meg mye da jeg var lita... min mor var stengal, hun fikk meg når hun var 16 år og var ikke helt ferdig med å galne seg.

Anonymous poster hash: 57366...ce0

[Anonym bruker]

Jeg er ateist, men likevel opplevde jeg at min farmor "kom til meg og tok avskjed, og liksom gjorde meg trygg på noe/meg selv". En rar og mektig følelse, og det skjedde i en drøm. Jeg vil tro jeg har fremkalt det med egen fantasi, men velger å bare ta det til meg, for opplevelsen har en fin funksjon. Var veldig glad i henne, og hun var et varmt omsorgsmenneske.

 

Da jeg var fire år fikk jeg imidlertid plutselig tanker om en gammel mann jeg hadde truffet en gang før, og jeg nevnte ham for min mormor. To dager etter fikk vi vite at han døde den dagen jeg hadde nevnt ham ut av det blå.

 

Anonymous poster hash: ab14a...553

[Anonym bruker]

Jeg er litt trist for at jeg ikke har følt noen på lenge. Jeg hadde et varmt forhold til begge mine bestemødre, og skulle gjerne at noen 'besøkte' meg eller 'ga' meg en slik trygghet eller avskjed. Hvordan kan man åpne seg slik at det er mulig?

 

Anonymous poster hash: 8a972...4b2

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd noe lignende når det kommer til mine barn.

 

Eldste visste jeg hvem var, og at han var gutten min. Navn og alt klart, selv om ingen sa til meg at det var en gutt.

 

Men før jeg fikk han, så spontanaborterte jeg. JEG vet det var ei jente. Hun kom til meg som nr 2 til slutt, og da følte jeg ringen var sluttet. Jeg hadde fått MINE barn til slutt. Det savnet rundt middagsbordet da jeg kun hadde eldste, forsvant da jenta kom. Og hun er også ei som er høysensitiv. Alltid visst mer enn hva hun skulle kunne vite. Akkurat som meg. Her var også navnet klart lenge før ungen var kommet til verden, og før jeg visste kjønnet.

 

Hun skulle nok være yngst, og derfor ble det som det ble, med spontanabort, og ny start.

 

Andre kan nok forklare dette på andre måter, men jeg vet hvordan jeg har kjent det. Og dermed vet jeg hva som er svaret. Det er ikke logisk, men det er sant.

 

Jeg opplever også ting ingen andre gjør, når det kommer til å se ting i fremtiden. Jeg mer føler enn ser, men det stemmer.

Anonymous poster hash: 9139d...b9d

[Anonym bruker]

Har selv mistet en jente, hun var den første jeg var gravid med. Men det var med en annen mann. Det visste jeg hele tiden var en jente.

Med gutten var en selfølge var en gutt, men HVEM han var klarte jeg ikke forstå.

 

Han er også en spesiell unge, jeg hadde sovnet på sofaen da jeg var 6 uker på vei med jenta i magen. Våkner av han gutten min leker på gulvet, snakker med noen.. Jeg spør hvem han leker med, ¨lillesøsteren min vel¨ svarer

han..

Jeg tok også meg selv i å si henne til babyen i magen før jeg visste hva kjønn det var.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 89b63...5b7