High need baby? Erfaringer?

[Anonym bruker]

Har lest litt om high need babyer og det er som de har skrevet om sønnen min. Det jeg derimot finner lite informasjon om er når de vokser det av seg? Og er det noe vits å prøve med rutiner eller er det best å følge babyens behov uansett hvor gammel han er? Er førstegangs og vil ikke gjøre noen grove feil eller skjemme bort babyen min, men det virker som han trenger mer nærhet enn gjennomsnittsbabyen.. Tips og råd?

Anonymous poster hash: b5182...9af

[Anonym bruker]

La barnet få nærhet. Bare pass på at han godtar nærhet fra andre enn bare deg så du får litt avlastning. Det går over.

 

Anonymous poster hash: 0f38e...ff5

[Anonym bruker]

Først og fremst du kan aldri skjemme bort en liten baby. Nå vet jeg ikke hvor gammel babyen fin er. Men i begynnelsen følger du babyens behov. Etterhvert når han blir eldre så kan du innføre rutiner. Men babyens behov er alltid viktigst.

Anonymous poster hash: 7c492...8e5

[Anonym bruker]

Invester i godt bæretøy så fort som mulig. Sjal, MeiTai, Ergo-selv, ett eller annet som kan bære babyen i slik at du får armene fri (men ikke BabyBjørn! Den feilbelaster både babyens hofter og dine skuldre). Små babyer kan ikke bli bortskjemte. Mitt ene barn var high-need som baby, og det ble gradvis bedre etter hvert som han utviklet seg motorisk, men han ville være nær oss voksne til han var 2-3 år. Var ikke snakk om å leke selvstendig og alene før den tid, men måtte ikke bære rundt på han hele tiden lenger fra han var 10 mnd og begynte å gå. Nå er barnet 6 år og fortsatt litt sart og sensitiv, men selvstendig, trygg og utadvendt og får mye skryt for å være utrolig empatisk og inkluderende.

Anonymous poster hash: fc77c...b7f

[Anonym bruker]

Vår eldste scoret nesten full pott, yngste var litt lettere (sov litt bedre og hang ikke konstant fast i meg/oss, bare nesten). Det var en lettelse å lese om high need babies - alle prøvelser fikk en forklaring.

 

Fra eldste ble ca to, så har hun vært den rake motsetningen - svært trygg, enkel, selvstendig og veldig omtenksom og empatisk. Alltid vært hjelpsom, nysgjerrig, klart ting selv, sluttet med bleier tidlig etc. Har mange gode venner i bhg og søker ikke lenger mest voksenkontakt der.

 

Yngste er nå halvannet år og begynner å bli enklere, med unntak av når hun ikke klarer noe selv. Lunta er kort og hodet hett. Men hun er selvstendig, blid og stortrives f.eks. i bhg. Det er som om pendelen har svinger veldig fra at de begge skulle være nær og skulle se og delta på alt, til at de blir svært selvstendige etter et par år. De er tidlig ute motorisk og språkmessig. Har tatt lange beskjeder fra veldig ung alder. Tar dette som en stor trøst/premie da vi følte oss skikkelig mislykkede som foreldre før vi oppdaget dette med high need babies. Så utrolig lite og oppstykket søvn vi hadde lenge - og alltid en årvåken baby i armene. Pjuh! Er så godt å være over kneika.

 

Vi samsov/-er med de til to års alder. Eldste flyttet da rett på eget rom i stor seng. Alt gikk som en drøm. Vår erfaring er: gi de det de vil ha, ikke stress med rutiner, avvenning etc. Det går over.

 

Anonymous poster hash: d4ddc...38a

[Anonym bruker]

husker ikke helt når der gikk over, men hun ble superenkel etterhvert. Tidlig ute med språket og alltid vært snusfornuftig,;men skeptisk.

 

Er nå 4 år og vil gjerne at vi skal se på henne hele tiden.

 

Allerede rundt 6 mnd alder ble det enklere, men var intens og skulle være på oss voksne til hun passerte året.

 

 

 

Anonymous poster hash: d103b...3c2