Vi har et luksusproblem, men like fullt et problem...

[Anonym bruker]

Vi er en stor og aktiv familie der det stadig skjer noe. Barna på 12 og 10 år er med på ulike aktiviteter som krever en del oppfølging, og de har ofte med seg en venn eller to hjem. Dette er bare hyggelig, og de er jo så store også at det ikke er noe ekstraarbeid for oss.

 

Så har vi også to yngre barn. Det ene barnet er en gutt på 6 år som begynte i 1. klasse i høst. Han er en veldig snill gutt som ofte blir godt likt, men nå har det nesten tatt litt av. Læreren forteller at han er svært populær i klassen på grunn av sitt milde og inkluderende vesen, og det er jo selvsagt supert, men det fører også til vårt problem. Han blir nemlig invitert med hjem til klassekamerater "hele tiden". De fleste av dem for langt unna til at han/vi kan gå, og en 6-åring er jo også for liten til å sykle eller ta buss helt alene synes vi. I tillegg har han klassekamerater som bor nær oss og som stadig kommer bort og ringer på og vil leke med ham.

 

Vi takker ja til en del av invitasjonene, men har jo ikke alltid mulighet til å kjøre rundt på ham i tillegg til alt annet. I tillegg føler vi litt på at når han blir invitert til andre, så bør vi invitere igjen, men det blir litt mye når de er så mange gutter i klassen som de er og alle inviterer. Skulle vi gjengjeldt alle invitasjonene måtte vi hatt med oss en gutt hjem nesten hver ettermiddag, pluss at vi har alle som kommer bort og ringer på i tillegg. Og 6-åringer er en del mer jobb med å ha på besøk enn store barn. Jeg synes det holder med 1-2 venner på besøk noen dager i uken, og at vår gutt er hos noen en dag i uken. Han har jo aktiviteter han går på også, og vi vil jo gjerne se gutten vår litt vi også.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig spør om hjelp til her, men kanskje mer andres tanker om dette? Hadde dere reagert på det dersom noen stadig takket nei om dere inviterte et barn med hjem? Eller reagert om ditt barn ikke ble invitert tilbake? Det kan jo være at jeg bare overtenker ting også. Kan jeg ev. si noe om dette? Med de store barna hadde vi aldri dette problemet. De er godt likt de også, men de har holdt seg til et par venner, og ikke 12-13 stykker. Jeg synes rett og slett dette begynner å bli problematisk og ubehagelig, selv om jeg jo selvsagt er veldig glad for at gutten vår er godt likt.

Anonymous poster hash: 5798d...d8d

[Anonym bruker]

Sett av en eller to dager i uka han kan ha med besøk hjem og da kan han ha med to eller kanskje tre stykker på en gang?

 

Anonymous poster hash: e7cba...3ff

[Anonym bruker]

Sett av en eller to dager i uka han kan ha med besøk hjem og da kan han ha med to eller kanskje tre stykker på en gang?

 

Anonymous poster hash: e7cba...3ff

Det er et fint forslag, men ikke særlig gjennomførbart synes jeg. Vi har fire egne barn og en hektisk hverdag med oppfølging av lekser og aktiviteter. Jeg orker rett og slett ikke å på fast basis følge opp 2-3 ekstra 6-åringer med lekser og middag flere dager i uken, og ikke har jeg plass i bilen heller til flere en ekstra når jeg henter på SFO. I tillegg har jo både de eldste og kanskje det siste barnet med seg venner også, og da blir det veldig fullt. Jeg liker at det er mange barn her, men det må være litt grenser likevel

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5798d...d8d

[Anonym bruker]

Vi har også en populær førsteklassing, og vi også syntes det tok litt av en periode. Vi avtalte med sønnen vår at han får kun ha 2 venne-ettermiddager i uka (altså at han drar på besøk eller at han har besøk). Dette har han videreformidlet når noen spør, og jeg har sagt det til de mødrene eller fedrene jeg kjenner når det har falt seg slik. Nå har det roet seg, muligens fordi folk vet at vi har ikke tid til mer

Anonymous poster hash: 22e8e...185

[Anonym bruker]

 

Vi har også en populær førsteklassing, og vi også syntes det tok litt av en periode. Vi avtalte med sønnen vår at han får kun ha 2 venne-ettermiddager i uka (altså at han drar på besøk eller at han har besøk). Dette har han videreformidlet når noen spør, og jeg har sagt det til de mødrene eller fedrene jeg kjenner når det har falt seg slik. Nå har det roet seg, muligens fordi folk vet at vi har ikke tid til mer

 

Anonymous poster hash: 22e8e...185

 

Ja, det er kanskje det lureste. Var det noen som reagerte når du sa i fra? Nå svarer jeg f.eks. "Så koselig at xx blir invitert, men det blir dessverre litt travelt, så det passer ikke", og så ender det gjerne opp med svar i gaten: "Å, det var dumt for yy (deres sønn) hadde så lyst til å leke med xx. Hva med neste uke?". Eller "Men kan vi finne en dag som passer, for yy maser så mye om at han vil være med xx". Jeg synes det er så vanskelig å avslå da, men det går bare ikke lenger slik det er nå heller. Både vi og gutten vår blir jo utslitt. Tror jeg skal snakke med mannen min om å heller lage til to faste dager, det vil bli enklere for oss også.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5798d...d8d

[moota m storebror&lillebror]

Nå har ikke våre barn 12-13 stk som de fast leker med, men det hender rett som det er at de ringer noen som ikke kan og at noen ringer her og barna våre ikke kan. Det tenker vi ikke på og de finner en annen dag. Det er egentlig kun de aller nærmeste som spør om det passer en annen dag, akkurat det har vi ikke hatt så store utfordringer med.

 

Synes det er helt greit at du setter grenser og gir beskjed videre om dette. Det går vel kanskje også an å svare at du ikke vil love sønnen din bort neste uke, men at de kan ringe å høre om det passer når det nærmer seg. Om du setter grense på eks. 2 dager i uka tenker jeg at sønnen din kanskje også vil begrense seg litt. At det vil bli mest naturlig med de han leker aller best med og som går best overens. Og da vil det kanskje minke litt på antallet?