Gå til innhold

Sønnen min blir enebarn.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg blir sprø. Jeg ser gravide og babyer overalt, tankene mine spinner rundt svangerskap og babygreier hele tiden. Er så værpesjuk at jeg nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Mannen min og jeg har en fantastisk sønn på snart fem år og jeg ønsker meg så inderlig et søsken til han og et barn til til oss. Men mannen vil ikke. Han har bestemt seg og temaet er ikke til å diskutere.

Vi er begge utdannet, god økonomi og vi har plass til en til eller to, er ikke der det ligger. Han bare vil ikke og han har vært bastant på dette i tre år nå.

Sønnen vår har vært en "enkel" baby. Sov gjennom natta tidlig, minimalt med skriking og er fortsatt en harmonisk og god gutt som er akkurat som han skal mtp utvikling. Ingen ekstra utfordringer.

 

Jeg blir frustrert! Han gir ikke noen god grunn, han sier bare at for han så er et barn passe. Vi har et godt forhold og elsker hverandre, s

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han blir ikke snart 5 han ble akkurat 4 når du har ett desember barn

 

Anonymous poster hash: 66ea6...53c

Skrevet

Da må du velge, han eller et barn til.

 

Anonymous poster hash: c91b5...0f3

Skrevet

Jeg er desemberbarn og fikk barn selv i mars 09. Forvirrende ja, men meningen det 😜 kom borti "publiser" før jeg var ferdig. Spørsmålet er om noen har opplevd at manne har ombestemt seg? 😄

Skrevet

Sa til mann min at skal han ha et barn med meg, så må han godta at vi får to. Ellers vil jeg ikke ha barn med han i det hele tatt.. Problem løst.



Anonymous poster hash: 88821...3ed
Skrevet

Er i akkurat samme situasjon! Vi har ett barn som er åtte år. Men, jeg mener det er viktigere for ett barn å vokse opp med begge foreldrene enn i en splittet familie med steforeldre og ste- og halvsøsken.

 

Anonymous poster hash: d0997...0bc

Skrevet

Før vi fikk sønnen vår, så var han klar på at vi skulle ha to barn. Han ville det frem til jeg tok det opp omkring et halvannet år etter sønnen var født. Da var han plutselig usikker og etterhvert ble han bestemt på at en er nok. Jeg føler jeg bare må respektere der. Uaktuelt å skille seg. Vi har det veldig godt sammen ellers.

Skrevet

Trenger man en "god grunn" til at man ikke vil ha flere barn enn ett? Holder det ikke når mannen(eller kvinnen) sier at det holder med ett barn for meg?

 

Synest det er en god nok grunn jeg.

Om man vet med seg selv at det holder med ett barn,så er det jo sånn det er. Noe mer grunn en det trenger man vel strengt tatt ikke...



Anonymous poster hash: 807c1...2be
Skrevet

Vår er bare 7 mnd mannen har vært klar hele veien på at det blir bare 1. Tuller med han litt innimellom og sier at dette må vi spare til nestemann ol. Men jeg respekterer at han vil kun ha en. For meg er det også viktigere at vi er en familie, istedenfor å bryte opp kun fordi jeg vil ha en til.

 

Anonymous poster hash: fd73c...209

Skrevet

For en forferdelig egoist. Dette handler vel ikke bare om ham? Han burde være istand til å se utover seg selv, og kunne se den gleden det er for sønnen å ha søsken og den gleden det er for deg å få flere barn.

Skrevet

Hadde aldri latt en mann bestemme over hvor mange barn jeg skulle få, eller om barnet mitt skulle få søsken eller ikke.



Anonymous poster hash: 489cd...371
Skrevet

Jeg har hele tiden tenkt at jeg vil ha minst 4 unger :P

Nå har jeg én, som ikke er særlig gammel, og jeg orker ikke tanken på å være gravid igjen og lurer på hvordan jeg skulle holdt ut med alle våkenettene osv med for eksempel en 4 åring i hus :P Også er det dette med at jeg føler at datteren min tar all plass i hjertet mitt (jadajada, klisjé) og vil ikke sette den kjærligheten til side for ''noen annen'', hvis du skjønner....

Nå vet jeg hvorfor folk sier ''nei vi har nok med han ene her!'' når man spør om ikke de snart skal få fler :P Men så, ett år etter: ''jeg er gravid!'' Og familien deres blir nok en gang fullkommen. Jeg tipper det vil skje med meg også, at om noen år til så vil vi ha flere :)

Kanskje mannen din føler at dere er 100% fullkomne når dere er dere 3, og at en til ville forverre situasjonen.

 

Jeg har en følelse av at han ikke alltid vil tenke slik! For det virker som om alle er fornøyd med én til å begynne med. Kanskje det forandrer seg når barnet deres begynner på skolen osv, og nærmer seg tenårene, kanskje han da føler at det er plass til et lite barn til. Kanskje du kan snakke med ham om dette :)



Anonymous poster hash: e1a8a...75e
Skrevet

Jeg forstår han litt. Her tenker vi i de baner selv, men vi er enige. Først nå som det begynner å bli lettere og faktisk gøy å ha barn, så vet jeg ikke om vi tør å få flere. Selv om jeg ønsker et søsken så er jeg redd det vil påføre oss som familie mye negativt. Alt fra våkenetter, lite energi, plass i hjerte og hus, og generelt omstrukturering av hverdagen. Vi har det så fint nå, og jeg har ikke lyst til å bytte inn det i en ny lang periode med alt det fører med seg å ha baby og småbarn. Det ligger ikke for alle på samme måte. Men vi får se, det kan endre seg også.

 

Anonymous poster hash: 22479...67b

Skrevet

Takk for svar. Jeg prøver å være forståelsesfull og respektere ønsket hans. Men det at han ikke en gang vil høre på mine argumenter, synes jeg blir urettferdig. Det er sårt at jeg sannsynligvis ikke får flere barn. Han forguder sønnen vår og er en fantastisk pappa på alle måter og hadde det vært opp til meg hadde jeg ville hatt minst fire barn med denne fantastiske mannen. Han blir ikke sint når jeg tar opp spm om et barn til. Han svarer bare rolig at han har bestemt seg og at det er uaktuelt. Sier han er så fornøyd med livet slik det er nå.

Skrevet

Jeg er en av 3 jenter, og selv har jeg 4 barn. For meg hadde det vært uaktuelt å kun få ett barn.

 

Du har et valg, dessverre med konsekvenser som kanskje kan bli feil uansett hva du velger. Velger du å bli så vil du kun få ett barn, og sønnen din vil forbli enebarn. Velger du å gå så vil du kunne få flere barn og sønnen din kan få søsken. Eller du kan bli gravid igjen med mannen din hvor han enten vil forsone seg med det eller han vil forlate deg. Dette er valgene du har. Du må nesten bare ta et valg basert på hvilke konsekvenser du kan leve med. :(

 

Min eks ble sint og fortvilet da jeg ble gravid etter vi kun hadde vært sammen i 4 måneder. Men etter en skjennepreken fra hans søster snudde han helt på flisa. Da ble han så opphengt i "magen" at han lå og ropte inn i magen med trakt (?) for at babyen skulle høre ham ;) hun er i dag 14 år men er fortsatt pappas lille jente. Så det kan jo gå bra :)

 

Nei, dette er ikke lett. Tror bare du må forklare ham akkurat HVOR viktig dette er for deg..og håpe det synker inn.. :)

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ec3c3...d52

Skrevet

Er din mann enebarn?

 



Anonymous poster hash: e6f62...46e
Skrevet

Jeg og mannen snakket mye om antall barn før vi fikk vårt første barn. Vi var sammen en god stund før vi fikk barn, så jeg var rimelig klar på at jeg ønsket tre barn. Med eller uten han. Hadde han trekt seg etter vårt første barn uten en meget god grunn, så hadde det blitt månelyst. Da hadde jeg faktisk gått. Ikke bare fordi jeg da evt ikke fikk flere barn, men også fordi det hadde vært et så enormt svik overfor meg.

Skrevet

Jeg er en av 3 jenter, og selv har jeg 4 barn. For meg hadde det vært uaktuelt å kun få ett barn.

Du har et valg, dessverre med konsekvenser som kanskje kan bli feil uansett hva du velger. Velger du å bli så vil du kun få ett barn, og sønnen din vil forbli enebarn. Velger du å gå så vil du kunne få flere barn og sønnen din kan få søsken. Eller du kan bli gravid igjen med mannen din hvor han enten vil forsone seg med det eller han vil forlate deg. Dette er valgene du har. Du må nesten bare ta et valg basert på hvilke konsekvenser du kan leve med. :(

Min eks ble sint og fortvilet da jeg ble gravid etter vi kun hadde vært sammen i 4 måneder. Men etter en skjennepreken fra hans søster snudde han helt på flisa. Da ble han så opphengt i "magen" at han lå og ropte inn i magen med trakt (?) for at babyen skulle høre ham ;) hun er i dag 14 år men er fortsatt pappas lille jente. Så det kan jo gå bra :)

Nei, dette er ikke lett. Tror bare du må forklare ham akkurat HVOR viktig dette er for deg..og håpe det synker inn.. :)

Lykke til!Anonymous poster hash: ec3c3...d52

Man kan ikke bare velge å gå fra mannen og få flere barn og halvsøsken. Man må jo gjerne møte en annen mann som man kan få barn med også.

 

Anonymous poster hash: d0997...0bc

Skrevet

e6f62...46e [/acronym]

Nei, han har faktisk fire søsken. Tre søstre og en bror. Han har et veldig godt og nært forhold til alle søsknene, spesielt broren. De er ofte sammen. Jeg er enebarn, og har alltid savnet søsken. Spesielt nå i voksen alder.

Skrevet

 

Jeg er en av 3 jenter, og selv har jeg 4 barn. For meg hadde det vært uaktuelt å kun få ett barn.

Du har et valg, dessverre med konsekvenser som kanskje kan bli feil uansett hva du velger. Velger du å bli så vil du kun få ett barn, og sønnen din vil forbli enebarn. Velger du å gå så vil du kunne få flere barn og sønnen din kan få søsken. Eller du kan bli gravid igjen med mannen din hvor han enten vil forsone seg med det eller han vil forlate deg. Dette er valgene du har. Du må nesten bare ta et valg basert på hvilke konsekvenser du kan leve med. :(

Min eks ble sint og fortvilet da jeg ble gravid etter vi kun hadde vært sammen i 4 måneder. Men etter en skjennepreken fra hans søster snudde han helt på flisa. Da ble han så opphengt i "magen" at han lå og ropte inn i magen med trakt (?) for at babyen skulle høre ham ;) hun er i dag 14 år men er fortsatt pappas lille jente. Så det kan jo gå bra :)

Nei, dette er ikke lett. Tror bare du må forklare ham akkurat HVOR viktig dette er for deg..og håpe det synker inn.. :)

Lykke til!Anonymous poster hash: ec3c3...d52

Man kan ikke bare velge å gå fra mannen og få flere barn og halvsøsken. Man må jo gjerne møte en annen mann som man kan få barn med også.

 

Anonymous poster hash: d0997...0bc

Jeg skrev bare at dette var de valgmulighetene hun har.....

 

Anonymous poster hash: ec3c3...d52

Skrevet

Jeg er en av 3 jenter, og selv har jeg 4 barn. For meg hadde det vært uaktuelt å kun få ett barn.

 

Du har et valg, dessverre med konsekvenser som kanskje kan bli feil uansett hva du velger. Velger du å bli så vil du kun få ett barn, og sønnen din vil forbli enebarn. Velger du å gå så vil du kunne få flere barn og sønnen din kan få søsken. Eller du kan bli gravid igjen med mannen din hvor han enten vil forsone seg med det eller han vil forlate deg. Dette er valgene du har. Du må nesten bare ta et valg basert på hvilke konsekvenser du kan leve med. :(

 

Min eks ble sint og fortvilet da jeg ble gravid etter vi kun hadde vært sammen i 4 måneder. Men etter en skjennepreken fra hans søster snudde han helt på flisa. Da ble han så opphengt i "magen" at han lå og ropte inn i magen med trakt (?) for at babyen skulle høre ham ;) hun er i dag 14 år men er fortsatt pappas lille jente. Så det kan jo gå bra :)

 

Nei, dette er ikke lett. Tror bare du må forklare ham akkurat HVOR viktig dette er for deg..og håpe det synker inn.. :)

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ec3c3...d52

Takk for svar 😄 Jeg kommer hverken til å gå fra han eller lure han. Skal vi ha barn vil jeg at det skal være noe begge er med på. Blir jo litt vel åpenlyst at jeg plutselig blir gravid etter flere år med masing om det 😝Jeg søker bare etter om noen har hatt menn som har ombestemt seg etter flere år. Sikkert for å prøve å bevare det lille håpet jeg har.😊

Skrevet

Du må kjøre hardt på med søskenkortet her. Du ønsker ikke at sønnen din skal være enebarn, dette vet du bedre enn mannen din som jo har hatt søsken.

Hadde ikke gitt meg. Bestill time på familievernkontoret så han forstår at dette er viktig. Ikke bare sa han at dere skulle få to barn, han har brutt en avtale, men han må forstå at du mener alvor. Ja, du ønsker deg flere barn, men du ønsker søsken til det barnet dere allerede har.

 

Anonymous poster hash: 026e6...b0c

Skrevet

Det her er ikke svaret du vil ha, men jeg hadde ikke klart å leve med en mann som svikter så totalt. Dere ble gravide med førstemann med tanken på at dere skulle ha to barn. Det er noe dere var enige om. Når din mann nå plutselig bestemmer seg for at han kun skal ha et barn, og ikke evner å se hvor egoistisk han er både ovenfor deg og deres sønn er ikke det veldig positivt i mine øyne. Hadde jeg vært i ditt sted hadde jeg forlatt mannen med bakgrunn i det store sviket han nå utsetter deg og deres sønn for. Jeg skjønner at det ikke er enkelt å forlate mannen, men det er faktisk ikke du som har sviktet her og han burde være såpass voksen å se hva hans egoistiske tankegang påfører både deg og deres sønn. Det er en kjennsgjerning at barn har godt av å vokse opp med søsken, det er ikke dermed sagt at enebarn ikke klarer seg veldig bra også, men har man et valg og dette er et valg dere har snakket om og blitt enige om er det ekstremt egoistisk å gå tilbake på en slik bestemmelse. Her har du en mann som tror verden snurrer rundt hans akse uten å tenke på at det er flere i familien som også bør bli tatt hensyn til.



Anonymous poster hash: 55818...422
Skrevet

Han gir ikke deres barn mulighet til søsken, noe han selv har hatt og har stor nytte av.

Nei, vet du hva....



Anonymous poster hash: e6f62...46e
Skrevet

Har lest tråden og synes den " fantastiske" mannen din oppfører seg som en jævla stor egoist!

Skal han bestemme alt? Har ikke du noe du skal ha sagt?

Jeg ønsket ikke flere barn selv, men jeg gikk med på det for min manns skyld selv. Enda det var min kropp det går utover, fordi jeg elsker ham. Jeg kommer til å elske dette barnet like mye, selv om jeg egentlig ikke følte jeg trengte flere selv.

 

Synes du skal gå litt hardere på ham, få bein i nese og krev et barn til, det var avtalen i utgangspunktet og er ikke noe du vil forhandle om.

 

 

Anonymous poster hash: 2fee3...ed1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...