Har det vanskelig om dagen.....langt.

[Anonym bruker]

Føler at "alt er så feil" om dagen. I forhold til mann, barn, hund og jobb.

 

Mannen og jeg har skjelden sex. Jeg har rett og slett ikke lyst på han lengre. Har vært sånn lenge. Hadde jeg kunnet hadde jeg bygd en mur i midten av senga for å slippe å komme borti han. Han er snill og styrer fælt med fellesbarnet. Han har skjemt bort ungen noe så inn i hampen og jeg blir alltid den store stygge ulven når jeg griper inn.

Feks. i dag står jeg oppå og går i dusjen. Når jeg kommer derfra sitter 8 åringen og ser på tv og spiser ostepopp. Jeg sier at han skal spise frokost først. Ungen blir pottesur og hyler at pappa sa jeg kunne. Mannen sier at han sa ogsåat det skulle spises frokost. Sa han måtte vær klar på at mat FØRST. Ungen beskylder faren for å lyve og mannen sier at mamma overkjører. Joda. Jeg gjorde det. Men deterda normalt å spise frokost først?Dette er ikke første gangen dette skjer. Jeg har sluttet å ta helgehandelen på fredag for da ender det med at ungen spiser snop til frokost lørdager også.

Dette er bare ett av mange eksempler.

Er så mye mannen gjør som er "helt bak mål" når det gjelder ungen. Ungen suttrer, befaler og dirigerer faren. Er aldri sånn når vi er alene. Da klarer ungen fint og smøre skiva si selv, hente drikke, finne klærne sine, rydde etter seg osv. Ikke befaler ungen at jeg skal gjøre tingene for han heller. For det funker ikke med meg.

 

Så er det min eldste da. Han er i slutten av tenårene. Jobber 100%, lærling og tjener godt. Vi sliter med økonomien og jeg mener han skal betale 1500 kr i mnd. Noe han selvsagt ikke er enig i men gjør det etter at jeg krangler meg til det. Han hjelper skjelden til her hjemme. Eneste han gjør er å gå en tur om dagen med hunden. Men der tror jeg han lurer seg unna noen ganger. Kjærsten hans er her ofte og overnatter. Til tider er hun mer her enn hjemme hos seg selv. Søt og hyggelig jente egentlig. Men det fører jo til større utgifter på mat og strøm siden de to dusjer til varmtvannstanken er tom.

Eldste er også forferdelig egoistisk og tror han kan bli kjørt rundt. Jeg har begynt å si nei når det ikke passer. Vi bor tross alt i Oslo. Som feks i går. Han og kjærsten har i helgen bodd i leiligheten til faren hennes som er på andre siden av byn. I går måtte jeg i butikken og når jeg er på vei derfra ser jeg han går hjemover. Jeg stopper jo selvsagt for å ta han på. Neida. Da har han vært og trent og mener jeg skal kjøre han til andre siden av byn. Jeg sa nei. Jeg er syk og mannen er syk. Måtte bare handle litt mat. Eldste blir drit sur og slenger igjen døra og går mot t-banen som han da har gått forbi. Han skal snart kjøre opp til lappen og da begynner det en ny kamp. Kampen om bilen. Han mener nemlig at vi skal gjøre om forsikringen vår sånn at også han kan bruke bilen. Vi har 23 årsgrense på forsikringen og dermed kan ingen under det kjøre den. I så fall blir det problemer ved en kræsj. Jeg nektet å gjøre om forsikringen. Nekter å sitte her og vente på at han skal finne det for godt å komme hjem med bilen. For ikke å snakke om utgiftene til drivstoff som kommer til å bli en del høyere.

 

Hunden stakkar. Han får tre turer om dagen på ca. 20 min. Det faller ingen inn og ta han med på tur i skogen. Vi bor rett ved marka. Er i alle fall 1 år siden hunden var på skikkelig langtur. Har så utrolig dårlig samvittighet.

 

Jobben min har jeg hele tiden vært veldig glad i. I det siste har jeg mistet helt lysten på å jobbe der. Det har blitt for mye negativt og jeg føler at jeg går på nåler. Det pågår også ombygging, noe som vil gjøre jobben min litt vanskeligere pga. at jeg må begynne å fly i trapper. Men jobben er 10 min. i bil hjemmefra så jeg slipper stresset i kø i rushen.

 

Så er det meg da. Jeg har hatt et tøft år, eller noen tøffe år. Har bruttmed faren min som er en stor dust. Savnet etter søskene mine har blitt stort nå som de har fått barn. Jeg bor 130 mil unna dem og har gjort det i 22 år. Jeg mer eller mindre flyktet fra hjemplassen min. Måtte bort pga faren min og den dusten som den gangen var stefaren min. Hadde ikke "overlevd" i hjembygda.

På ett år har jeg fått to revmatiske diagnoser i tillegg til den jeg allerede hadde. Den siste er fibromyalgi. Pga. revmatismen klarer jeg ikke å lufte hunden, har problemer med å gå. Har jeg en god dag fra fibromyalgien og artrosen så blir den ødelagt om jeg går en tur med hunden. Artrosen er i knærne og ene kneet har ikke noe brusk igjen og er dermed ganske smertefullt. Har også blitt operert i det kneet jeg ikke har noe brusk, mislykket operasjon,

Jeg sliter med å få gjort husarbeidet. Mannen lager heldigvis middagen, men klevask, gulvet bretting av tøy og alt mulig annet er det jeg som må gjøre.

Det ser ofte helt jævlig ut her. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg utslitt og har ofte smerter så da blir det sofaen. Siden midten av november har jeg vært 20% sykemeldt og den ene dagen i uka bruker jeg til å hente meg inn igjen på og smårydde litt. Den siste uka har jeg vært syk pga virus i halsen og har derfor vært 100% sykemeldt. Hver eneste bevegelse har forårsaket kraftige hosteanfall som ofte ender med at jeg brekker meg. Har forsøkt å smårydde litt, men så kommer de andre hjem og da er det på nytt "bomba".

 

Føler at jeg er mer sur og grinete enn blid og fornøyd. Har liten kontakt med venner og er aldri med på noe morro med dem lengre. Har ikke noe overskudd til venner. Jeg prioriterer å jobbe så lenge som mulig. Er utrolig redd for å havne på uføretrygd.

Legen min mener jeg gjør feil i å prioritere jobben og det sa hun også til arbeidsgiveren min i dialogmøtet, men jeg kan ikke gjøre det på en annen måte pga. sur arbeidsgiver og dårlig økonomi.

Jeg tar meg selv oftere og oftere i å ønske meg et eget sted og bo. Drømmen er et lite hus med leilighet til eldste i kjelleren/underetasjen. Og at ynste bor 50/50 hos meg og faren. Men jeg har ikke økonomi til det. Kan jo heller ikke flytte langt unna pga yngste og skole og venner.

Pga kroppen er jeg avhengig av bil for å komme meg fra A til B. Klarer ikke å bære stort hjem fra butikken som ligger et stykke unna oss. Har tidligere bodd i samme området her og vært uten bil, da var jeg frisk men det var tøft nok da.

Ingen buss eller t-bane som stopper utenfor her. I romjula gikk jeg til t-banen. Det var så vidt jeg kom meg dit. Er bare 15 min. å gå fra meg og dit. Kommer meg heller ikke på jobb uten bil av samme grunn.

 

Drømmen er et lite hus med leilighet til eldste i kjelleren. En kjekk mann som forstår mine kroppslige problemer og hjelper til. En som er der for meg og holder rundt meg og som ikke tror at en klem er det samme som sex.

Savner å være forelsket og føle meg elsket. Nå føler jeg at jeg er i veien at jeg bare er et problem.

 

Har nok kjørt meg skikkelig fast.....

 

Noen som har noen fornuftige råd og tips til meg?

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3fade...29d

[Anonym bruker]

Føler at "alt er så feil" om dagen. I forhold til mann, barn, hund og jobb.

 

Mannen og jeg har skjelden sex. Jeg har rett og slett ikke lyst på han lengre. Har vært sånn lenge. Hadde jeg kunnet hadde jeg bygd en mur i midten av senga for å slippe å komme borti han. Han er snill og styrer fælt med fellesbarnet. Han har skjemt bort ungen noe så inn i hampen og jeg blir alltid den store stygge ulven når jeg griper inn.

Feks. i dag står jeg oppå og går i dusjen. Når jeg kommer derfra sitter 8 åringen og ser på tv og spiser ostepopp. Jeg sier at han skal spise frokost først. Ungen blir pottesur og hyler at pappa sa jeg kunne. Mannen sier at han sa ogsåat det skulle spises frokost. Sa han måtte vær klar på at mat FØRST. Ungen beskylder faren for å lyve og mannen sier at mamma overkjører. Joda. Jeg gjorde det. Men deterda normalt å spise frokost først?Dette er ikke første gangen dette skjer. Jeg har sluttet å ta helgehandelen på fredag for da ender det med at ungen spiser snop til frokost lørdager også.

Dette er bare ett av mange eksempler.

Er så mye mannen gjør som er "helt bak mål" når det gjelder ungen. Ungen suttrer, befaler og dirigerer faren. Er aldri sånn når vi er alene. Da klarer ungen fint og smøre skiva si selv, hente drikke, finne klærne sine, rydde etter seg osv. Ikke befaler ungen at jeg skal gjøre tingene for han heller. For det funker ikke med meg.

 

Så er det min eldste da. Han er i slutten av tenårene. Jobber 100%, lærling og tjener godt. Vi sliter med økonomien og jeg mener han skal betale 1500 kr i mnd. Noe han selvsagt ikke er enig i men gjør det etter at jeg krangler meg til det. Han hjelper skjelden til her hjemme. Eneste han gjør er å gå en tur om dagen med hunden. Men der tror jeg han lurer seg unna noen ganger. Kjærsten hans er her ofte og overnatter. Til tider er hun mer her enn hjemme hos seg selv. Søt og hyggelig jente egentlig. Men det fører jo til større utgifter på mat og strøm siden de to dusjer til varmtvannstanken er tom.

Eldste er også forferdelig egoistisk og tror han kan bli kjørt rundt. Jeg har begynt å si nei når det ikke passer. Vi bor tross alt i Oslo. Som feks i går. Han og kjærsten har i helgen bodd i leiligheten til faren hennes som er på andre siden av byn. I går måtte jeg i butikken og når jeg er på vei derfra ser jeg han går hjemover. Jeg stopper jo selvsagt for å ta han på. Neida. Da har han vært og trent og mener jeg skal kjøre han til andre siden av byn. Jeg sa nei. Jeg er syk og mannen er syk. Måtte bare handle litt mat. Eldste blir drit sur og slenger igjen døra og går mot t-banen som han da har gått forbi. Han skal snart kjøre opp til lappen og da begynner det en ny kamp. Kampen om bilen. Han mener nemlig at vi skal gjøre om forsikringen vår sånn at også han kan bruke bilen. Vi har 23 årsgrense på forsikringen og dermed kan ingen under det kjøre den. I så fall blir det problemer ved en kræsj. Jeg nektet å gjøre om forsikringen. Nekter å sitte her og vente på at han skal finne det for godt å komme hjem med bilen. For ikke å snakke om utgiftene til drivstoff som kommer til å bli en del høyere.

 

Hunden stakkar. Han får tre turer om dagen på ca. 20 min. Det faller ingen inn og ta han med på tur i skogen. Vi bor rett ved marka. Er i alle fall 1 år siden hunden var på skikkelig langtur. Har så utrolig dårlig samvittighet.

 

Jobben min har jeg hele tiden vært veldig glad i. I det siste har jeg mistet helt lysten på å jobbe der. Det har blitt for mye negativt og jeg føler at jeg går på nåler. Det pågår også ombygging, noe som vil gjøre jobben min litt vanskeligere pga. at jeg må begynne å fly i trapper. Men jobben er 10 min. i bil hjemmefra så jeg slipper stresset i kø i rushen.

 

Så er det meg da. Jeg har hatt et tøft år, eller noen tøffe år. Har bruttmed faren min som er en stor dust. Savnet etter søskene mine har blitt stort nå som de har fått barn. Jeg bor 130 mil unna dem og har gjort det i 22 år. Jeg mer eller mindre flyktet fra hjemplassen min. Måtte bort pga faren min og den dusten som den gangen var stefaren min. Hadde ikke "overlevd" i hjembygda.

På ett år har jeg fått to revmatiske diagnoser i tillegg til den jeg allerede hadde. Den siste er fibromyalgi. Pga. revmatismen klarer jeg ikke å lufte hunden, har problemer med å gå. Har jeg en god dag fra fibromyalgien og artrosen så blir den ødelagt om jeg går en tur med hunden. Artrosen er i knærne og ene kneet har ikke noe brusk igjen og er dermed ganske smertefullt. Har også blitt operert i det kneet jeg ikke har noe brusk, mislykket operasjon,

Jeg sliter med å få gjort husarbeidet. Mannen lager heldigvis middagen, men klevask, gulvet bretting av tøy og alt mulig annet er det jeg som må gjøre.

Det ser ofte helt jævlig ut her. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg utslitt og har ofte smerter så da blir det sofaen. Siden midten av november har jeg vært 20% sykemeldt og den ene dagen i uka bruker jeg til å hente meg inn igjen på og smårydde litt. Den siste uka har jeg vært syk pga virus i halsen og har derfor vært 100% sykemeldt. Hver eneste bevegelse har forårsaket kraftige hosteanfall som ofte ender med at jeg brekker meg. Har forsøkt å smårydde litt, men så kommer de andre hjem og da er det på nytt "bomba".

 

Føler at jeg er mer sur og grinete enn blid og fornøyd. Har liten kontakt med venner og er aldri med på noe morro med dem lengre. Har ikke noe overskudd til venner. Jeg prioriterer å jobbe så lenge som mulig. Er utrolig redd for å havne på uføretrygd.

Legen min mener jeg gjør feil i å prioritere jobben og det sa hun også til arbeidsgiveren min i dialogmøtet, men jeg kan ikke gjøre det på en annen måte pga. sur arbeidsgiver og dårlig økonomi.

Jeg tar meg selv oftere og oftere i å ønske meg et eget sted og bo. Drømmen er et lite hus med leilighet til eldste i kjelleren/underetasjen. Og at ynste bor 50/50 hos meg og faren. Men jeg har ikke økonomi til det. Kan jo heller ikke flytte langt unna pga yngste og skole og venner.

Pga kroppen er jeg avhengig av bil for å komme meg fra A til B. Klarer ikke å bære stort hjem fra butikken som ligger et stykke unna oss. Har tidligere bodd i samme området her og vært uten bil, da var jeg frisk men det var tøft nok da.

Ingen buss eller t-bane som stopper utenfor her. I romjula gikk jeg til t-banen. Det var så vidt jeg kom meg dit. Er bare 15 min. å gå fra meg og dit. Kommer meg heller ikke på jobb uten bil av samme grunn.

 

Drømmen er et lite hus med leilighet til eldste i kjelleren. En kjekk mann som forstår mine kroppslige problemer og hjelper til. En som er der for meg og holder rundt meg og som ikke tror at en klem er det samme som sex.

Savner å være forelsket og føle meg elsket. Nå føler jeg at jeg er i veien at jeg bare er et problem.

 

Har nok kjørt meg skikkelig fast.....

 

Noen som har noen fornuftige råd og tips til meg?

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3fade...29d

 

Oioioi, dette var langt. Men iallefall synes jeg din voksne (?) sønn skal bidra økonomisk i hjemmet dersom han JOBBER. Bidra til matutgiftene ( evt kjøpe inn egen mat) og noe til boliglån. Har han inntekt bør noen tusenlapper i mnd gå fint?! Flere tusen kroner i "lommepenger" er mye når man bor hjemme! Selv er jeg i midten av tjueårene men har bodd alene og tjent egne penger siden jeg var 16 år. Og når kjæresten hans også er på besøk bør hun også bidra noe økonomisk til mat, men vet ikke hvor ofte hun er der da? Hadde min 16 år gamle bror på besøk her for noen mnd siden og han spiste oss ut av hus. Krevde vi kjøpte dyr mat, hamburgere, kyllingfileter, dyr ost, masse melk osv. Han drikker ikke brus eller spiser snop, men jaggu ta spiser han dyr mat. Lappen betaler han selv, eller? Det gjorde iallefall jeg når jeg tok den. Å ha lappen i en by der det fins kollektiv transport og man ellers er frisk og rask og har beina i behold, er ikke et must i mine øyne. Så derfor synes jeg nesten det er frekt av din sønn å kreve han skal få kjøre bilen din. Han kan enten spare til egen bil/ ta billån eller ta buss/t-bane. Når det gjelder hunden din kunnd du jo hengt opp lapp på butikken etc om noen vil lufte den? Kanskje en jobb for studenter el skole elever. Dette vil jo selvsagt koste deg litt penger. Helt ærlig ville jeg omplassert hunden om jeg ikke selv hadde hatt helse til å lufte hunden flere ganger om dagen, men skjønner jo kanskje det er vanskelig. Hunder er jo som familiemedlemmer de og. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 48522...4d7

[Anonym bruker]

Ville bare gi deg en klem. Er så langt nede selv at jeg kan ikke hjelpe, men håper noen andre har noen råd å komme med.

 

 

Anonymous poster hash: 8ab5e...cb7

[Bustetroll]

Jeg ville krevd at eldste skulle betale husleie, eller flytte hjemmefra.

Dere kan f.eks inngå en avtale, der han betaler 3000 i mnd. Der 1500 går til dere, og 1500 går til egen sparing, som dere har kontroll over. (Så sant han ikke allerede er flink å sparer selv da?)
I tillegg til at han må kjøpe all "utenommat" og kos selv. Altså alt unntatt middag, brød, melk osv.
Godteri, brus, pizzaer og chips i helger og kos får han stå for selv. 

Hvordan hund har dere?
3 turer på 20 min burde da holde ganske fint, så sant hunden også får stimulert seg hjemme via lek og lydighet osv. En aktiv rase blir mer sliten av 20 min med mental trening, enn en lang tur!
Men om du har en husky f.eks så forstår jeg at du får dårlig samvittighet. Men har du en normalt aktiv rase, trenger du ikke ha så fryktelig dårlig samvittighet. 

Du får også gi beskjed til sønnen din at når kjæresten er på besøk får de handle egne middager.
Når han har en jobb og tjener godt med penger, så burde han også lære at ting koster penger.
Ellers vil han få et stort sjokk den dagen han skal flyte alene, og plutselig forstår at mat og goder faktisk koster penger. Det er greit å lære det FØR man skal ut på egenhånd.

Endret 19. januar 2014 av Bustetroll

[Anonym bruker]

Jeg vil bare gi deg en klem. Har ingen gode råd.

 

Men den eldste gutten har ikke vondt av å betale 1500kr i mnd. Jeg hadde heller ikke latt han låne bilen, i hvert fall ikke pga forsikring. Han kan kjøpe seg sin egen bil og erfare hva det faktisk koster med bil.

 

Anonymous poster hash: 441ab...96b

[Anonym bruker]

Takker for svar.

 

Hunden er en schafer. Heldigvis av den bedagelige sorten. Maser ikke på tur,men stiller villig opp når han skjønner at det er han som skal ut. På sommeren ligger han mye ute i hagen og titter på livet utenfor porten. Nå på vinteren vil han ikke være ute alene. Hunden er veldig avhengig og knyttet til oss og vi til den. Verdens snilleste hund. Men desverre liker den ikke andre hunder og da er det ikke bare bare å få andre til å lufte den.

 

Jeg gir meg ikke når det kommer til eldste sønnen og betale for seg hjemme. Her en dagen var det nok en diskusjon om dette. Han lurte veldig på hva vi skulle gjøre den dagen han flyttet hjemmefra. Sa som sant var at da fikk vi mindre utgifter på mat og strøm siden vi nå har både han og kjærsten i kosten.

Har utallige ganger gitt beskjed om at snop, brus, dusjsåpe, shampo o.l får dem sørge for selv. Men det hjelper ikke. Har forsøkt å gjemme snop på kottet, og trodde det hjalp. Men i går hentet vi en boks med pringles som var halvfull og plasten opppå var pent åpnet. Det er ikke yngste som har gjort. Han når ikke opp til den hyllen og river ikke den plasten pent av og legger den pent på plass.

Nå kommer sånne ting til å bli gjemt i kleskapet mitt. For jævlig men jeg må. Legger vi noe på kjøkkenbenken kan vi ikke forvente å finne det uåpnet om vi finner det igjen i det hele tatt. Konfronterer jeg han blir han pottesur og freser.

Men å ta fri fra jobben i vinterferien for å reise til England med kjærsten har han råd til. Kjærsten går på skole og er et par år yngre så å få henne til å betale noe er ingen vits.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3fade...29d

[Bustetroll]

Takker for svar.

 

Hunden er en schafer. Heldigvis av den bedagelige sorten. Maser ikke på tur,men stiller villig opp når han skjønner at det er han som skal ut. På sommeren ligger han mye ute i hagen og titter på livet utenfor porten. Nå på vinteren vil han ikke være ute alene. Hunden er veldig avhengig og knyttet til oss og vi til den. Verdens snilleste hund. Men desverre liker den ikke andre hunder og da er det ikke bare bare å få andre til å lufte den.

 

Jeg gir meg ikke når det kommer til eldste sønnen og betale for seg hjemme. Her en dagen var det nok en diskusjon om dette. Han lurte veldig på hva vi skulle gjøre den dagen han flyttet hjemmefra. Sa som sant var at da fikk vi mindre utgifter på mat og strøm siden vi nå har både han og kjærsten i kosten.

Har utallige ganger gitt beskjed om at snop, brus, dusjsåpe, shampo o.l får dem sørge for selv. Men det hjelper ikke. Har forsøkt å gjemme snop på kottet, og trodde det hjalp. Men i går hentet vi en boks med pringles som var halvfull og plasten opppå var pent åpnet. Det er ikke yngste som har gjort. Han når ikke opp til den hyllen og river ikke den plasten pent av og legger den pent på plass.

Nå kommer sånne ting til å bli gjemt i kleskapet mitt. For jævlig men jeg må. Legger vi noe på kjøkkenbenken kan vi ikke forvente å finne det uåpnet om vi finner det igjen i det hele tatt. Konfronterer jeg han blir han pottesur og freser.

Men å ta fri fra jobben i vinterferien for å reise til England med kjærsten har han råd til. Kjærsten går på skole og er et par år yngre så å få henne til å betale noe er ingen vits.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3fade...29d

Uff =( 

Hva med å ta fra han noen goder? F.eks internett, eller tv på rommet hvis han har det. Si at hvis han skal bruke disse godene så får han  betale selv. Håper han betaler egen mobilregning i det minste?

Eller si at han får flytte hvis han ikke betaler for seg. 

Prøv å gi hunden mye mental trening inne, sp den får brukt hjernen sin masse. Det gjør hver en hund sliten og de har kjempegodt av det! De trenger ikke bare å stimuleres ved lange turer  

Kjøp sånne godtebokser som dere kan gjemme godbit inni, der hunden må jobbe for å prøve å få den ut. Gjem godbiter rundt omkring i huset. Bruk 15 min hver dag på lydighet. 

[Light of my life]

Høres ut som du må kvinne deg opp og ta noen konfrontasjoner med både mann og barn for å bedre situasjonen din!

 

Du og mannen må bli enige om oppdragelsen av 8 åringen. Også må det gjennomføres av begge hver dag.

 

Han eldste høres en smule bortskjemt ut, sett ned foten kvinne! Ikke finn deg i dette.

 

3 x 20 min turer på hunden er ikke så ille, men enig i hva Bustetrollet skriver: finn på noen inneaktiviteter med den, så får du strax en lykkelig hund

 

God klem og lykke til

Endret 19. januar 2014 av Light of my life

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg en klem, og komme med noen tips til aktiviteter med hunden. Da jeg hadde kraftig bekkenløsning måtte jeg finne på kreative metoder for aktivisering av en sprelsk flatcoated retriever. Lydighetstrening (øvelsene til konkurranselydighet)på veien rett utenfor huset, hunden lærte å slå av/på lyset, legge klær i vaskemaskinen, bjeffe på kommando (den var vanskelig, for hun bjeffet omtrent aldri av egen vilje). Hunden lærte også å kle av skoene til eldste når han kom inn etter utelek. Morsomme øvelser for både hund og eier. Jeg anbefaler boken "klikkertrening for din hund". Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: 92087...cec

[Anonym bruker]

Uff, rakk ikke lese alt for det er så mange som maser på meg her, men vil slenge inn at tanten min låner ut hunden sin til noen turglade naboer, det fungerer kjempefint.

Kanskje du kunne ha forhørt deg med noen naboer om langtur for hunden noen ganger i uka?

 

Ellers skjønner jeg at du blir sliten og motløs!

 

Anonymous poster hash: 31c17...f85