Ang. dette med å ikke slappe av når babyen er i en annen etasje..

[Anonym bruker]

Jeg skrev det forleden dag, og det ble en del reaksjoner på det.

 

Jeg for min del mener at det handler om tilknytningen til barna, og at den er forskjellig hos folk. De første ukene av mine barns liv så er jeg VELDIG sterkt knyttet til de. Liker å ha de under oppsyn til enhver tid. Dermed så føles det rart når de ligger alene i en annen etasje. I dag har babyen på tre uker sovnet i sengen sin. Den står like ved min, men likevel får jeg ikke sove nå, fordi han ligger så "langt" unna. Jeg har båret barnet tett til meg så lenge og føler en så enorm tilknytning til barnet, derfor blir det sånn i starten.

 

Tilknytningen til mine eldre barn er helt normal :-)

 

Anonymous poster hash: 91dfb...6a5

[HeltLykkelig ♥♥]

Har ikke fått med meg diskusjonen. Har du link?

[Anonym bruker]

Får ikke til å linke på mobil. Det startet i innlegget om hun som vurderte å gå åå butikken mens babyen på noen uker lå hjemme. Jeg skrev at jeg til og med syns det var stressende å være i en annen etasje når babyen er såååå liten, og kunne ikke skjønne hvordan man kan vurdere noe sånt. Da kom det en tråd om det virkelig var muuulig å ikke være komfortabel med at babyen var i en annen etasje. Gikk det an å være sååå hysterisk liksom. Og så kom det masse tulletråder om hvorvidt man kunne gå på do uten babyen osv.

 

At jeg ikke liker å skilles fra babyen når den er nyfødt, handler som sagt for meg om tilknytning de første ukene. De er så små og sårbare. Jeg trenger å være i umiddelbar nærhet. Derfor tar jeg korgen med når jeg går på do, med på badet når jeg dusjer osv. Etterhvert (noen uker) så går dette seg til og jeg stoler på babycall osv.

 

Anonymous poster hash: 91dfb...6a5

[Lektor Doppler med tillegg]

Gratulerer som supermamma.. 

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke hvordan du klarer å trekke den konklusjonen ut fra det jeg skriver. Hvordan framstår jeg som supermamma ved at jeg i barseltiden har behov for å ha babyen nær meg til en hver tid?

 

Anonymous poster hash: 91dfb...6a5

[Anonym bruker]

Tipper at det om noen måneder kommer innmegg fra deg med overskriften: Hvordan få barnet til å sovne alene?

 

Anonymous poster hash: daf75...f92

[FanteGuri]

Forstår akkurat hvordan du har det, hadde det slik med alle mine barn, la de til å sove i vogga/vognbagen i stua, slik at vi kunne være i nærheten. Etter 2-3 mnd føltes det naturlig å legge babyen til å sove i sengen sin på loftet. Har ikke hatt problemer med å få barna til å sovne alene av den grunn.

[Anonym bruker]

Helt enig med HI. Jeg har det akkurat likt. Null problem.

 

De eneste "problemene" er sure og ubrukelige stikk fra andre mødre/foreldre som sikkert har et ømt punkt et eller annet sted knyttet til temaet tilknytning.

 

Anonymous poster hash: 97d95...9f6

[Anonym bruker]

Jeg har alltid monitor med skjerm hvis barnet sover i andre etg og vi ikke er der. Bare for trygghetens skyld.

Anonymous poster hash: 66057...fae

[Anonym bruker]

Tipper at det om noen måneder kommer innmegg fra deg med overskriften: Hvordan få barnet til å sovne alene?

 

Anonymous poster hash: daf75...f92 [/ac

ronym]

Jeg har to trygge og selvstendige barn fra før, så det er jeg ikke det minste redd for :-) De har, i likhet med minstemann nå, kun hatt positiv utbytte av drn nære tilknytningen til sine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 91dfb...6a5

[Anonym bruker]

Vår lå i vogga på stua de 2-3 første mnd. Bar h*n ned da vi skulle legge oss. Men når h*n begynte å sovne tidligere på kvelden la vi h*n ned i sengen sin. Har ingen babycall. Hører alt og er ned å sjekker hvert 15-20 min

 

Anonymous poster hash: 1aa23...1bb