Curling-foreldre - Blir litt skeptisk til den nye trenden….

[Anonym bruker]

Dette er noe jeg har tenkt ganske mye på, og jeg lurer på hvordan vi som foreldre vil forholde oss ettersom barna vokser opp. Selv vil jeg si at jeg har hatt en "perfekt" barndom, selv om jeg har skilte foreldre, og min mor aldri hadde mye penger. Jeg hadde en mamma som virkelig "så" meg, som jeg var svært fortrolig med, og som viste interesse for det jeg var interessert i og var med på. Vi hadde mye kvalitetstid sammen, med høylesning, musikk og fine samtaler. Det var stor stas når hun var med på fotballkamper og noen fotballcuper.

 

MEN, jeg fikk også være mye alene, helt alene eller sammen med venner, og det tenker jeg tilbake på med stor glede. Jeg var nøkkelbarn (som de fleste av mine venner), det fantes ikke SFO, vi gikk alltid til trening (uten foreldre). Jeg hadde aktiviteter 1-2 ganger i uka, ellers lekte vi stort sett ute hver ettermiddag når været var ok. I disse stundene, uten foreldre, skjedde det MASSE verdifullt. Kreativiteten fikk blomstre, vi fant på mye (ikke alt like lurt, kanskje men…), vi ble uvenner og måtte ordne opp selv, det var virkelig sosial læring (og minimalt med mobbing i min gjeng, bare for å ha sagt det). Jeg husker også at vi syntes litt synd på ungene som hadde foreldre som oppmenn eller klassekontakter etc (Ja, mine foreldre tok også sin tørn der….), for da ble de overvåket av foreldrene, hihi.

 

Fra kolleger og venner med større barn (og media) får jeg inntrykk av den nye trenden er at barn stort sett blir fulgt opp 24/7. De er på SFO etter skole, det er gjerne mange aktiviteter, der foreldrene stort sett er med, og det er lite leking i gata på ettermiddagen (uten voksent tilsyn). Og jeg kjenner at jeg blir ganske trist av å tenke på at barna mine kanskje går glipp av mye av det jeg selv elsket som barn. Ja, jeg vet vi kan gjøre som vi vil i vår familie, men det er jo ikke det samme å sende ungene alene til fots på trening hvis alle andre blir kjørt, eller sende de ut på ettermiddagen hvis gata er tom...

 

Har dere noen tanker om dette?

 

Anonymous poster hash: 34ee2...9d1

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg når jeg vokste opp. Husker hvor fint vi hadde det, og hvor deilig det var å være alene hjemme den ene lille timen før alle kom hjem og det var full fart med lekser, middag og aktviteter.

 

Jeg syns og det er dumt at dagens barn er mye mer beskyttet, samtidig så ser jeg jo at verden er skumlere i dag enn før. Folk jobber mer, og nabodamene har nok med seg selv. Vi var alene ute, samtidig så var det mødre hjemme i de fleste husene.. Sånn er det jo ikke lengre. Er litt trist at det aldri er barn på lekeplassene lengre i byggefeltet.. Samtidig så vet jeg at de foreldrene som sender barna sine ut alene blir litt uglesett av de andre.. Sånn er det her hvertfall.

Anonymous poster hash: f1ff3...1f2

[Anonym bruker]

Er enig med deg. Men, desverre har verden forandret seg. Jeg synes det er trist at barna blir "satt i system" fra de er 1 år gamle, og lærer seg aldri hva det faktisk er å være BARN!! Jeg hadde som deg en perfekt barndom, som jeg husker tilbake på med stor glede, og jeg syns det er trist at mine egne barn ikke får oppleve det samme. 30-40 barn i gata å leke med, masse morro! Nå er det alltid folketomt. Trist utvikling mener jeg, at norge har blitt "oljerikt" har ikke bare sine fordeler. Vi har alle blitt mer opptatte, likegyldige, og får stadig mindre tid sammen med de som betyr mest. Pengene betyr jo alt nå for tiden. 

Anonymous poster hash: 8c6ab...eae

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn da jeg vokste opp og datteren min har det på samme viset. Jeg er ikke hjemmeværende (det var ikke mamma heller), men på ettermiddagene og i helgene er det masse unger ute i gata. På sommeren får ungene være lenge ute. De sykler, står på ski, aker i bakkene, klatrer og styrer på. Hun er 3 år og klarer fint å være ute alene. Jeg lærer henne opp, men gjeter henne ikke.

Hun skal få en barndom som den jeg hadde.

Anonymous poster hash: 5c7b9...732

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde det sånn da jeg vokste opp og datteren min har det på samme viset. Jeg er ikke hjemmeværende (det var ikke mamma heller), men på ettermiddagene og i helgene er det masse unger ute i gata. På sommeren får ungene være lenge ute. De sykler, står på ski, aker i bakkene, klatrer og styrer på. Hun er 3 år og klarer fint å være ute alene. Jeg lærer henne opp, men gjeter henne ikke.

Hun skal få en barndom som den jeg hadde.

 

Anonymous poster hash: 5c7b9...732

 

Det er godt å høre at det går an Kanskje man også bør tørre å lufte disse tanken blant andre foreldre? (Selv om man er litt redd for å bli uglesett som noen andre over her skriver…) Kanskje sitter det mange andre foreldre rundt omkring og ønsket at det var andre barn ute i gata?

 

Anonymous poster hash: 34ee2...9d1

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde det som deg når jeg vokste opp. Husker hvor fint vi hadde det, og hvor deilig det var å være alene hjemme den ene lille timen før alle kom hjem og det var full fart med lekser, middag og aktviteter.

 

Jeg syns og det er dumt at dagens barn er mye mer beskyttet, samtidig så ser jeg jo at verden er skumlere i dag enn før. Folk jobber mer, og nabodamene har nok med seg selv. Vi var alene ute, samtidig så var det mødre hjemme i de fleste husene.. Sånn er det jo ikke lengre. Er litt trist at det aldri er barn på lekeplassene lengre i byggefeltet.. Samtidig så vet jeg at de foreldrene som sender barna sine ut alene blir litt uglesett av de andre.. Sånn er det her hvertfall.

 

Anonymous poster hash: f1ff3...1f2

 

Jeg skjønner hva du mener. Samtidig lurer jeg på NÅR det da er ok å sende ut ungene alene? Før eller siden må de jo prøve seg på egen hånd, og er det ikke best at dette i alle fall skjer gradvis og med læring over mange år? Og finnes det egentlig statistikk på at vi lever i en mye farligere verden?

 

Litt avsporing, kanskje, men jeg husker Trygg Trafikk gikk ut med en "bekyrmringsmelding" for en tid tilbake fordi unger ved en viss alder plutselig fikk lov til å sykle i trafikk (til skolen feks), mens de var blitt helt beskyttet fram til det tidspunktet. Dermen hadde de gått glipp av den veldig viktige, gradvise læringen...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34ee2...9d1