Har skjønt her inne at en aldri skal forvente noen av noen, men er litt skuffa nå.

[Anonym bruker]

 

Morsomt å se at alle tenker likt!

Og gjør at jeg med god samvittighet tenker på bruddet med en venninne av samme smålighet.

Det var gi, gi og gi, men svært lite tilbake. Ei fantastisk herlig venninne - foruten egoismen dessverre. Et stort tap for meg personlig, men jeg lar meg ikke utnytte

 

Anonymous poster hash: 7bff5...2b5

 

Snakket du med henne om det? Det re ikke sikkert hun oppfattet at hun virket gjerrig eller utaknemlig. Da er det synd å miste et vennskap uten å gjøre en innsats for å finne ut av ting.

 

Anonymous poster hash: 19f7d...3be

[Anonym bruker]

Takk for masse svar:)

Jeg skal stikke å kjøpe skøyter i pausen idag, ei her på jobb sa Europris hadde billige. En av grunnene til at vi drar på hytta er for å stå på skøyter samt båle og kose oss ved isen så vil ikke skuffe barna.e,.

 

Jeg har tenkt mye, som sagt ble jog skuffa. Forholdet går vel egentlig veldig mye ene veien, men samtidig er vi veldig forskjellige. Jeg har de to minste hennes med på mye, og for barna sin del blir jeg ikke kutte henne ut- jeg er også veldig glad i barna hennes.Vi er på hytta ca 2 helger i mnd og da er ofte barna med, hun ønsker ikke være med da hun heller vil slappe av egentlig er vel forholdet gått over til at jeg har ett forhold til barna istedet. De er begge veldig slitne, men planlegger utrolig nok flere barn. De har også vurdert kontakte barnevern for avlastning, og det er i den forbindelse jeg har tatt med barna på aktiviteter og hatt de mye hos meg.

 

Har bestemt meg for å slutte å gi henne utstyr. Har det heller stående hos meg hjemme eller på hytta og barna kan bruke det der, evt LÅNE det med hjem. Klærne gir jeg direkte til barna- får finne en måte å gjøre det på.

 

Ang skøytene vet hun at det kun var snakk om et lån i helgen. Mine barn fikk nye skøyter til jul, og i etterpåskapens klokskap husker jeg jo hvor pene hun syns disse var- som hun gjerne sier om alt de får og hun ønsker til sine barn.

Anonymous poster hash: 88bb1...8f5

[Anonym bruker]

 

Takk for masse svar:)

Jeg skal stikke å kjøpe skøyter i pausen idag, ei her på jobb sa Europris hadde billige. En av grunnene til at vi drar på hytta er for å stå på skøyter samt båle og kose oss ved isen så vil ikke skuffe barna.e,.

 

Jeg har tenkt mye, som sagt ble jog skuffa. Forholdet går vel egentlig veldig mye ene veien, men samtidig er vi veldig forskjellige. Jeg har de to minste hennes med på mye, og for barna sin del blir jeg ikke kutte henne ut- jeg er også veldig glad i barna hennes.Vi er på hytta ca 2 helger i mnd og da er ofte barna med, hun ønsker ikke være med da hun heller vil slappe av egentlig er vel forholdet gått over til at jeg har ett forhold til barna istedet. De er begge veldig slitne, men planlegger utrolig nok flere barn. De har også vurdert kontakte barnevern for avlastning, og det er i den forbindelse jeg har tatt med barna på aktiviteter og hatt de mye hos meg.

 

Har bestemt meg for å slutte å gi henne utstyr. Har det heller stående hos meg hjemme eller på hytta og barna kan bruke det der, evt LÅNE det med hjem. Klærne gir jeg direkte til barna- får finne en måte å gjøre det på.

 

Ang skøytene vet hun at det kun var snakk om et lån i helgen. Mine barn fikk nye skøyter til jul, og i etterpåskapens klokskap husker jeg jo hvor pene hun syns disse var- som hun gjerne sier om alt de får og hun ønsker til sine barn.

 

Anonymous poster hash: 88bb1...8f5

 

Uff- så mye skrivefeil

 

Anonymous poster hash: 88bb1...8f5

[Anonym bruker]

 

 

Morsomt å se at alle tenker likt!

Og gjør at jeg med god samvittighet tenker på bruddet med en venninne av samme smålighet.

Det var gi, gi og gi, men svært lite tilbake. Ei fantastisk herlig venninne - foruten egoismen dessverre. Et stort tap for meg personlig, men jeg lar meg ikke utnytte

 

Anonymous poster hash: 7bff5...2b5

 

Snakket du med henne om det? Det re ikke sikkert hun oppfattet at hun virket gjerrig eller utaknemlig. Da er det synd å miste et vennskap uten å gjøre en innsats for å finne ut av ting.

 

Anonymous poster hash: 19f7d...3be

 

Tegnene var der i alle år, det er ikke sånn at noen plutselig blir smålig.. Men man overser mye for alt det andre positive - lenge.

En dag sier det bare stopp

Så nei pratet aldri ut om det, (jeg har helt sikkert all skylda i hennes øyne men det gjør ikke noe), vil ikke henne så vondt at hun skal få det slengt i fjeset heller. Respekterer henne som menneske og som et flott et også - foruten akkurat småligheten som vokste seg stor  

 

 

Anonymous poster hash: 7bff5...2b5