hvorfor er jeg 'alltid' så dum å bli sammen med menn jeg ikke liker så godt :(

[Anonym bruker]

Blir gal

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d8a3...7fc

[Anonym bruker]

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

[Anonym bruker]

Det er faktisk en sinnslidelse, psykisk sykdom, å stadig ville ødelegge for seg selv bevisst eller ubevisst. Jg er snn

 

Anonymous poster hash: 758b4...94b

[Anonym bruker]

Blir ikke forelsket heller.. Får kalde føtter også

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 06fa3...298

[Anonym bruker]

Dårlig selvtillit?

Anonymous poster hash: ce1ee...fb5

[Anonym bruker]

Hvilken sinnslidelse da??

 

Jeg tror jeg blir sammen med de for å glede de....

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 06fa3...298

[Anonym bruker]

Veldig dårlig selvbilde og selvtillit

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 06fa3...298

[Anonym bruker]

Kanskje fordi du er dum?

 

Anonymous poster hash: f129b...229

[Anonym bruker]

 

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

 

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

 

 

I alle dager? De aller fleste forhold består nettopp både mye forelskelse (senere kjærlighet) og trygghet.

Hvis du tror at du må ofre muligheten til å føle noe, for trygghet, så synes jeg litt synd på deg...

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

[Anonym bruker]

Hvilken sinnslidelse da??

 

Jeg tror jeg blir sammen med de for å glede de....

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 06fa3...298

 

Nei, det er ingen lidelse som er slik, med mindre du har en lang rekke andre tegn på det i tillegg. Men hvis du blir sammen med noen for å glede dem, og dette har skjedd flere ganger, så er det ikke noe godt tegn. Da ville jeg nok ha oppsøkt en terapeut.

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

[Anonym bruker]

For et merkelig utsagn. For mange er nettopp forelskelse kilde til utrygghet. Jo mer forelsket jo mindre makt i eget forhold. Mange klarer derfor ikke å leve i er forhold hvor man er ordentlig forelsket. Trygghet og stabilitet kan godt være motpol til forelsket og lidenskapelig.

 

 

 

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

 

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

 

I alle dager? De aller fleste forhold består nettopp både mye forelskelse (senere kjærlighet) og trygghet.

Hvis du tror at du må ofre muligheten til å føle noe, for trygghet, så synes jeg litt synd på deg...

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

Anonymous poster hash: 79061...c71

[Anonym bruker]

Tror jeg gjør det for å glede de

 

Og jeg blir ikke forelsket

 

Men er jeg som blir sviktet gang på gang

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 06fa3...298

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

 

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

 

 

I alle dager? De aller fleste forhold består nettopp både mye forelskelse (senere kjærlighet) og trygghet.

Hvis du tror at du må ofre muligheten til å føle noe, for trygghet, så synes jeg litt synd på deg...

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

 

 

 

Jeg forstår hva denne anonym mener. Har selv blitt forelsket mange ganger og skuffet/dumpet/såret/brukt. Så det satt laaaangt inne å bli sammen med samboer, og han såret meg til slutt på det groveste han også. Forelskelse ER ustabilt nettopp fordi det finnes så mange useriøse menn som kun er ute etter sex, moro, makt osv. Så det er tryggere for psyken å bli sammen med en som er gal etter deg, enn med den som DU er gal etter.

 

Anonymous poster hash: d1260...849

[Anonym bruker]

For et merkelig utsagn. For mange er nettopp forelskelse kilde til utrygghet. Jo mer forelsket jo mindre makt i eget forhold. Mange klarer derfor ikke å leve i er forhold hvor man er ordentlig forelsket. Trygghet og stabilitet kan godt være motpol til forelsket og lidenskapelig.

 

 

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

 

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

I alle dager? De aller fleste forhold består nettopp både mye forelskelse (senere kjærlighet) og trygghet.

Hvis du tror at du må ofre muligheten til å føle noe, for trygghet, så synes jeg litt synd på deg...

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

Anonymous poster hash: 79061...c71

 

 

 

Jepp, man er aldri mer sårbar enn når man er forelsket i noen.

 

Anonymous poster hash: d1260...849

[Anonym bruker]

For et merkelig utsagn. For mange er nettopp forelskelse kilde til utrygghet. Jo mer forelsket jo mindre makt i eget forhold. Mange klarer derfor ikke å leve i er forhold hvor man er ordentlig forelsket. Trygghet og stabilitet kan godt være motpol til forelsket og lidenskapelig.

 

 

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

 

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

I alle dager? De aller fleste forhold består nettopp både mye forelskelse (senere kjærlighet) og trygghet.

Hvis du tror at du må ofre muligheten til å føle noe, for trygghet, så synes jeg litt synd på deg...

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

Anonymous poster hash: 79061...c71

 

 

Nå er da forelskelse for det første vanligvis gjensidig i et normalt forhold.

Og nei, forelskelse og trygghet/ stabilitet er aldri noen motpol, med mindre man er sammen med en som ikke er verd følelsene ens. Vanligvis eksisterer de side om side, frem til forelskelsesrusen går over etter ca. 6 mnd.

 

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

[Anonym bruker]

 

For et merkelig utsagn. For mange er nettopp forelskelse kilde til utrygghet. Jo mer forelsket jo mindre makt i eget forhold. Mange klarer derfor ikke å leve i er forhold hvor man er ordentlig forelsket. Trygghet og stabilitet kan godt være motpol til forelsket og lidenskapelig.

 

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

 

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

I alle dager? De aller fleste forhold består nettopp både mye forelskelse (senere kjærlighet) og trygghet.

Hvis du tror at du må ofre muligheten til å føle noe, for trygghet, så synes jeg litt synd på deg...

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

Anonymous poster hash: 79061...c71

 

 

 

Jepp, man er aldri mer sårbar enn når man er forelsket i noen.

 

Anonymous poster hash: d1260...849

 

 

Det er helt sant, men samtidig også fullstendig på siden av poenget til det den over sier.

 

De aller, aller færreste velger å bli sammen med noen de aldri har vært forelsket i overhodet. Et så sterkt trygghetsbehov at man bevisst velger noe slikt, hadde ikke vært sunt.

 

De fleste forelsker seg, satser sammen, både hater og elsker forelskelsesrus- perioden samtidig som den gjensidige tryggheten og grunnlaget for noe mer utvikler seg samtidig da.

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

[Anonym bruker]

 

 

 

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

 

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

 

 

I alle dager? De aller fleste forhold består nettopp både mye forelskelse (senere kjærlighet) og trygghet.

Hvis du tror at du må ofre muligheten til å føle noe, for trygghet, så synes jeg litt synd på deg...

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

 

 

 

Jeg forstår hva denne anonym mener. Har selv blitt forelsket mange ganger og skuffet/dumpet/såret/brukt. Så det satt laaaangt inne å bli sammen med samboer, og han såret meg til slutt på det groveste han også. Forelskelse ER ustabilt nettopp fordi det finnes så mange useriøse menn som kun er ute etter sex, moro, makt osv. Så det er tryggere for psyken å bli sammen med en som er gal etter deg, enn med den som DU er gal etter.

 

Anonymous poster hash: d1260...849

 

 

Det er jo da litt ironisk at det eneste man egentlig til en viss grad kan styre er egne følelser. Den andres følelser har du nettopp ingen garanti for at ikke kommer til å forandre seg.

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kanskje fordi du søker tryggheten fremfor den ustabile forelskelsen

 

Anonymous poster hash: 72c6d...7b0

 

 

I alle dager? De aller fleste forhold består nettopp både mye forelskelse (senere kjærlighet) og trygghet.

Hvis du tror at du må ofre muligheten til å føle noe, for trygghet, så synes jeg litt synd på deg...

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

 

 

 

Jeg forstår hva denne anonym mener. Har selv blitt forelsket mange ganger og skuffet/dumpet/såret/brukt. Så det satt laaaangt inne å bli sammen med samboer, og han såret meg til slutt på det groveste han også. Forelskelse ER ustabilt nettopp fordi det finnes så mange useriøse menn som kun er ute etter sex, moro, makt osv. Så det er tryggere for psyken å bli sammen med en som er gal etter deg, enn med den som DU er gal etter.

 

Anonymous poster hash: d1260...849

 

 

Det er jo da litt ironisk at det eneste man egentlig til en viss grad kan styre er egne følelser. Den andres følelser har du nettopp ingen garanti for at ikke kommer til å forandre seg.

 

Anonymous poster hash: 7ff2b...30b

 

 

 

Nei. Men det er mer sannsynlig at følelsene til en mann som virkelig jobber for å bli sammen med deg, viser hengivenhet og interesse, forandrer seg, enn følelsene til en som DU er så forelsket i at DU jobber for å bli sammen med, som du ikke vet hvor står.

 

Anonymous poster hash: d1260...849

[Anonym bruker]

Kanskje fordi d u  ikke liker deg selv så godt, og tenker at noen du liker ikke ville blitt sammen med deg?

Det var det første som slo meg når jeg leste innlegget ditt..

Anonymous poster hash: bea02...032

[Anonym bruker]

11:05 - du har nok rett

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 06fa3...298