Er så fryktelig sliten....

[Anonym bruker]

Og det er egentlig veldig flaut.

Jobber 50%, i en vanlig 8 timers jobb og kun kvelder. Resten av uka er jeg hjemme sammen med en på 1 1/2 år.

Er gravid i uke 31, og det føles så veeeeldig lenge til termin.

Selv om jeg ikke jobber så mye, føles det ut som det er tusen ting jeg bør ha klart til termin, og en skulle tro jeg har nok tid til det. Men nei. Dagene går kjempefort og sakte.

Når jeg kommer hjem fra jobb har jeg bare lyst til å gråte. Syt og klag jeg vet det...

 

Det går jo ikke an å fortelle til noen at jeg er sliten. Jeg jobber jo bare 50%.

 

Dette var egentlig bare et frustrasjonsinnlegg.

Ha en fin kveld.

 

Anonymous poster hash: bbb6f...fd3

[Anonym bruker]

Kjenner følelsen. 27 uker på vei og 50%. Har veldig lite å gi den tiden jeg ikke er på jobb og føler jeg får mindre overskudd for hver dag som går. Jeg teller ned ukene til permisjonen starter, selvom jeg liker jobben min godt.

 

Anonymous poster hash: 24f25...a0c

[Anonym bruker]

Haha sorry... Nesten godt å høre at det ikke bare er meg. Føler meg gal og flau.

Jeg er ikke fornøyd med jobben min, men har sagt opp, og skal ikke tilbake etter permisjon.

 

<3 permisjoooooon

 

Anonymous poster hash: bbb6f...fd3

[Anonym bruker]

Du har da lov å klage og å være sliten, det ER tungt å være gravid. Når ungen er ute får du overskudd igjen:)

 

Anonymous poster hash: 901ab...4b3

[Anonym bruker]

Er jo ikke så rart du er sliten. Det er tungt å gå gravid å ha et lite barn ved siden av. Jeg var kjempe sliten sist jeg var gravid og hadde en 1 åring hjemme, og jeg jobbet ikke i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 68165...f58

[Anonym bruker]

Er i samme båt.. Bare at jeg er i uke 22.. Vet jeg egentlig ikke har noe å klage over, jeg var uutholdelig kvalm, men den er så å si borte så burde jo i grunn være fornøyd med det, men føler meg nedfor og utslitt hver kveld.. Vi får gråte og syte litt sammen

 

Anonymous poster hash: 6b32e...23f

[Anonym bruker]

Det ER slitsomt å jobbe, uansett stillingsstørrelse, når man har et barn på 1 1/2 hjemme og er høygravid. Og det er lov til å si det uten at det er flaut! Alle som har vært i samme situasjon vil forstå deg, og de andre skal du ikke bry deg om :-)

Når det er sagt, så er det litt skummelt å tenke at "bare permisjonen kommer så skal det bli så bra". Hva når det året er omme? Har et par venninner som jeg nesten mistenker for å ha fått nr tre "bare" fordi en permisjon til lokker når de er slitne av jobb og barn.......

Den eneste permisjonen jeg har hatt som har minnet litt om avslapping er med nr 1, fordi da kunne jeg legge meg når han sov, og ingen andre skulle passes. Bare synd jeg var så tynget av ansvaret at jeg ikke greidde å slappe skikkelig av mens jeg kunne ;-) Da nr 2 og 3 ble født, var det så mye annet å gjøre i tillegg, at permisjonen fløy avgårde :-) Herlig tid, men i hvert fall ikke avslappende :-)

Mitt råd er å tenke litt over hvordan man skal legge opp livet sitt ETTER at permisjonen er over. Man må så godt man kan legge opp hverdagen slik at man ikke sliter seg ut mens man lever den! Og at man kan nyte de herlige barna man har fått!!!

(og dette ble vel like mye til de som svarte HI som til HI selv.... ;-)

Anonymous poster hash: de9e6...861

[Anonym bruker]

 

Det ER slitsomt å jobbe, uansett stillingsstørrelse, når man har et barn på 1 1/2 hjemme og er høygravid. Og det er lov til å si det uten at det er flaut! Alle som har vært i samme situasjon vil forstå deg, og de andre skal du ikke bry deg om :-)

Når det er sagt, så er det litt skummelt å tenke at "bare permisjonen kommer så skal det bli så bra". Hva når det året er omme? Har et par venninner som jeg nesten mistenker for å ha fått nr tre "bare" fordi en permisjon til lokker når de er slitne av jobb og barn.......

Den eneste permisjonen jeg har hatt som har minnet litt om avslapping er med nr 1, fordi da kunne jeg legge meg når han sov, og ingen andre skulle passes. Bare synd jeg var så tynget av ansvaret at jeg ikke greidde å slappe skikkelig av mens jeg kunne ;-) Da nr 2 og 3 ble født, var det så mye annet å gjøre i tillegg, at permisjonen fløy avgårde :-) Herlig tid, men i hvert fall ikke avslappende :-)

Mitt råd er å tenke litt over hvordan man skal legge opp livet sitt ETTER at permisjonen er over. Man må så godt man kan legge opp hverdagen slik at man ikke sliter seg ut mens man lever den! Og at man kan nyte de herlige barna man har fått!!!

(og dette ble vel like mye til de som svarte HI som til HI selv.... ;-)

 

Anonymous poster hash: de9e6...861

Så fint innlegg :-)

 

Planene for etter permisjon er klare. Og jeg gleder meg. Da skal jeg ta noen fag på høgskole! :-D

Og det blir ikke noe nummer tre for permisjonen sin skyld, hehe...

Tror nok hovedgrunnen til at jeg er så klar og sliten av jobb, er at jeg mistrives... Som sagt har jeg allerede sagt opp.

Det er derfor jeg gleder meg sånn til permisjonen denne gangen.

 

Anonymous poster hash: bbb6f...fd3

[Anonym bruker]

Du har lov til å være sliten!

Er selv i uke 35, og har vært sykemeldt siden jul (jeg har ingen barn). Syns du er flink som orker å jobbe.

 

Anonymous poster hash: 873c7...a68

[Anonym bruker]

Har du sjekket om du mangler jern, d-vitamin eller andre ting som kan gjøre deg sliten? Ja, det er slitsomt å være gravid, men kanskje er det noe som gjør at det er mer slitsomt for deg enn det trenger å være?

 

Anonymous poster hash: 0fe2b...614

[Anonym bruker]

 

Det ER slitsomt å jobbe, uansett stillingsstørrelse, når man har et barn på 1 1/2 hjemme og er høygravid. Og det er lov til å si det uten at det er flaut! Alle som har vært i samme situasjon vil forstå deg, og de andre skal du ikke bry deg om :-)

Når det er sagt, så er det litt skummelt å tenke at "bare permisjonen kommer så skal det bli så bra". Hva når det året er omme? Har et par venninner som jeg nesten mistenker for å ha fått nr tre "bare" fordi en permisjon til lokker når de er slitne av jobb og barn.......

Den eneste permisjonen jeg har hatt som har minnet litt om avslapping er med nr 1, fordi da kunne jeg legge meg når han sov, og ingen andre skulle passes. Bare synd jeg var så tynget av ansvaret at jeg ikke greidde å slappe skikkelig av mens jeg kunne ;-) Da nr 2 og 3 ble født, var det så mye annet å gjøre i tillegg, at permisjonen fløy avgårde :-) Herlig tid, men i hvert fall ikke avslappende :-)

Mitt råd er å tenke litt over hvordan man skal legge opp livet sitt ETTER at permisjonen er over. Man må så godt man kan legge opp hverdagen slik at man ikke sliter seg ut mens man lever den! Og at man kan nyte de herlige barna man har fått!!!

(og dette ble vel like mye til de som svarte HI som til HI selv.... ;-)

 

Anonymous poster hash: de9e6...861

Så fint innlegg :-)

 

Planene for etter permisjon er klare. Og jeg gleder meg. Da skal jeg ta noen fag på høgskole! :-D

Og det blir ikke noe nummer tre for permisjonen sin skyld, hehe...

Tror nok hovedgrunnen til at jeg er så klar og sliten av jobb, er at jeg mistrives... Som sagt har jeg allerede sagt opp.

Det er derfor jeg gleder meg sånn til permisjonen denne gangen.

 

Anonymous poster hash: bbb6f...fd3

 

Takk :-)

Høres ut som du er veldig reflektert og har beina på jorda!

Om du mistrives i tillegg, skal du i hvert fall ikke undres over at du er sliten! Mistrivsel er verre enn den tyngste jobb! Flott at du har tenkt videre og at du gleder deg!! Tror mange på en måte holder pusten og bare venter på permisjon, og så møter verden dem hardt etterpå............

Masse lykke til videre :-)

 

Anonymous poster hash: de9e6...861