Sliter med å godta at ungene mine skal vokse opp i en så skakkjørt verden!

[Anonym bruker]

Høres sikkert helt fjern ut, men jeg er følsom av natur og det har bare blitt værre etter barna kom.

Nå i det siste har det vært mye i media om både dyremishandling, overgrepssaker og voldtekter, og jeg har fått med meg historiene til baby Brianna, baby P og baby Alissa i tillegg til Christoffer-saken via linker her inne.

Jeg gråter daglig og har vanskelig for å sovne fordi jeg tenker så fælt på alt dette.

Er så redd for alt som kan skje, alt ungene mine kan bli utsatt for og havne borti!

Og klarer ikke godta at det finnes så mye ondskap og så mange fæle mennesker.

Jeg kjenner på at jeg må prate med psykolog eller noe, for dette tar helt over livet mitt.

Ungene tror vel jeg har klikket, koser og klemmer på de hele tiden og sitter å ser på de sover.

Hvordan kan man skade barn? Dyr?

Jeg blir helt ødelagt av disse tankene!

 

Noen hobbypsykologer som kan tipse om hvordan skifte fokus?

 

 

Anonymous poster hash: 9439d...dd4

[Anonym bruker]

Jeg tror psykolog kan være en god ide.

 

Ellers anbefaler jeg deg å lese om det å være høysensitiv - virker som om du er det.

Og så må du lære deg å beskytte deg selv mot slike inntrykk!!!

 

Akkurat nå så er du nesten som en narkoman - du oppsøker mer av det du vet ødelegger deg.

Du må slutte å lese alle disse historiene på nettet!!!

 

Tenk hvordan verden var før tv og internett. Hvis noen mishandlet et barn i et helt annet land så fikk ikke folk her høre noe om det - nå får vi det inn i stua rett etter det har skjedd.

Det er ikke meningen at man skal forholde seg til alt som skjer med alle i hele verden!!!

 

Det å beskytte seg mot alle slike negative og grusomme historier betyr ikke at man ikke bryr seg.

Men det kan bety at man har en så "overutviklet" empati at man bryr seg for mye. Og å bry seg så mye om noe du uansett ikke kan gjøre noe med, det ødelegger bare deg selv.

Så slutt å lese om slike saker!

 

Jeg unngår konsekvent saker om mishandling og overgrep. Når det skjer naturkatastrofer med masse nød og grusomhet så hører jeg nyheter på radioen og leser overskrift på avisene på nettet - men jeg går ikke inn og leser alle grusomme detaljer. Jeg sender penger til f.eks. Røde Kors eller andre som er inne og gjør hjelpearbeid i områdene - det er alt jeg kan gjøre.

Ingen, absolutt ingen er hjulpet av at jeg ødelegger meg selv.

 

Så unngå alt som er av slike forferdeligheter, nød, drap, mishandling, overgrep osv. Ikke gå inn og les om det, for da mater du din egen skrekk.

 

Hvis du ikke greier å kontrollere dette så kommer du trolig til å ende med å overbeskytte barna dine. Da gjør du dem bare en bjørnetjeneste.

 

Det beste du kan gjøre er å innse at du ikke kan redde verden. Du kan gå foran med et godt eksempel, være god og snill mot andre, melde fra til rette instanser om du ser noe andre bør ta tak i, lære barna dine å være snill mot andre.

 

Så les om det å være høysensitiv (20 % av befolkningen er det, like mange menn som kvinner - også dyr er det ), lær å beskytte deg selv og skaff deg psykolog hvis du ikke mestere det selv.

 

Du MÅ gjøre en endring nå, for du er i ferd med å ødelegge deg selv med andres ulykke, og det kan du ikke gjøre så lenge du har barn. Du har kun ansvar for deg selv og barna dine og de som er rundt deg i hverdagen. Du har ikke ansvar for resten av verden!

Anonymous poster hash: 5342b...0bc

[Anonym bruker]

Tusen,tusen takk for et så fornuftig og gjennomtenkt svar!

Dette med høysensitiv har jeg faktisk tenkt på selv, skjønner jo at jeg må gjøre noe.

Jeg er helt på felgen, ser bildene av disse døde ungene om og om igjen når jeg lukker øynene, og er så sliten av å ikke få sove.

 

Du ga meg masse å tenke på, takk igjen!

 

Anonymous poster hash: 9439d...dd4

[Anonym bruker]

Jeg var gravid 22.juli når Breivik saken skjedde,å husker at jeg tenkte mye av det samme!

Jeg ville ikke at barnet mitt skulle vokse opp i en verden der du må være redd for bomber å bli skutt av en syk person.

Når jeg ser på nyhetene om overgrep på små gutter så får jeg nesten angst,å er livredd at noe sånt skal skje sønnen min

Jeg blir så deprimert av alle sånne saker at jeg er sluttet å se på nyhetene for jeg klarer bare ikke å høre om sånt.

 

Anonymous poster hash: f3a53...219

[Anonym bruker]

Det har aldri vært tryggere å vokse opp i Norge og det er få andre steder det er tryggere.

Lær deg å bekymre deg for det du faktisk kan gjøre noe med og ikke for en masse ting som du ikke kan gjøre noe med og som mest sansynlig aldri skjer.

 

Anonymous poster hash: dc3e7...21e

[Birben]

Eller begynn på antidepreddiva for å få på et " filter".

[Anonym bruker]

Det har alltid eksistert overgrep mot barn. Grunnen til at vi hører så mye om det nå er dagens tabloide medier og at det er mindre tabu å snakke om.

 

Tro meg at verden var skakk-kjørt før også... mørketallene var mye høyere på mange områder.

 

De fleste er gode mennesker. Barnet ditt får det ikke bedre av at du skaper et negativt og skremmende bilde av verden.

 

De fleste barn blir skakk-kjørte pga foreldrene

 

Anonymous poster hash: 6f4d0...ff3

[MammantilNurket]

Jeg skjermer meg selv så mye jeg kan

Jeg ser minimalt med nyheter, hører bare på radio og skrur av med en gang det kommer noe jeg ikke vil høre om. Jeg leser bare kulturdelen av Aftenposten o.l. Dukker det opp linker på Facebook om fæle ting sletter jeg dem. Noen ganger "blokkerer" jeg den son har lagt det ut.

Jeg forsøker etter beste evne å bare tenke på "regnbuer og enhjørninger" - om du er med. Jeg lover deg at det hjelper.

Lykke til

[Anonym bruker]

Skjønner deg HI .

 

Anonymous poster hash: ce8f4...ba5

[Anonym bruker]

Jeg prøver virkelig - tro meg!

Å tenke på "livets gode sider" mener jeg.

Og jeg tror ikke ungene lider av det, det går på mine tanker og mine følelser.

 

Ta feks dette med baby Brianna da, for de som har orket å sette seg inn i det.

Jeg ser for meg hvordan den lille babyen må ha hatt det, hvor redd og hvor vondt.

Og obduksjonsrapporten og bildene som kom opp på den linken her inne spiller om og om igjen i hodet mitt.

Og jeg FATTER ikke at folk kan gjøre sånt!

Jeg setter meg så veldig inn i alt jeg hører og leser om barn og dyr, og klarer ikke legge det fra meg igjen når jeg først har fått det med meg.

 

Og med all faenskap, krig, sultkatastrofer, klimakriser osv så lurer jeg på hva faen vi tenker på som frivillig velger å få barn inn i den verdenen som vi har ødelagt for dem...

 

Anonymous poster hash: 9439d...dd4

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg også HI, og jeg er helt enig med deg. Får selv helt angst av å tenke på alt som skjer og hvordan verden egentlig er. Noen ganger har jeg og tenkt hva dette er å sette barn til. Jeg er forøvrig sluttet å lese og bare lukker øyne og ører. Men jeg vet jo fortsatt at ting foregår, og tingene plager vettet av meg. Men som sagt over her, jeg kan ikke forandre verden. Og ellers mange gode råd og ord fra den som skrev øverst her, tror jeg og må ta i bruk noen av de.

 

Anonymous poster hash: 08ba2...584