Fortelle 10åringen om fars rusmisbruk?

[Anonym bruker]

Lurer på hva jeg skal si til 10åringen min.. Om hvorfor h.n ikke får besøke/ ha samvær med far?

 

Saken er at jeg holder h.n tilbake fra samvær med far pga at far har ruset seg. Jeg kommer ikke til å sende h.n til far før han går med på rustesting.

 

Jeg er ikke ute etter å svartmale far for barnet, men noe må jeg si..

 

H.n vet at far har vert innlagt på avrusning tidligere, men dette er nå noen år siden.

 

Noen som har synspunkter? Eller lignende erfaringer?

Har bestilt time på familievernkontoret, men det er 3 ukers ventetid der..

 

Anonymous poster hash: 6366a...1d0

[Anonym bruker]

Vanskelig å si hva som er riktig i forhold til ditt barn.. Jeg er av den oppfatning at man skal være ærlig med barna, men leave out the dirty details.. Jeg ville nok ikke fortalt så mye om rusproblemene.

 

Anonymous poster hash: 694ee...805

[Anonym bruker]

Vanskelig å si hva som er riktig i forhold til ditt barn.. Jeg er av den oppfatning at man skal være ærlig med barna, men leave out the dirty details.. Jeg ville nok ikke fortalt så mye om rusproblemene.

 

Anonymous poster hash: 694ee...805

Jeg også mener det beste er å være ærlig, men det er vanskelig å vite hva jeg skal si.. Vil ikke ødelegge h.nnes syn på faren..

Vanskelig..

 

Anonymous poster hash: 6366a...1d0

[Anonym bruker]

Vi har far med rusproblemer. En 10 åring skjønner ganske mye. Jeg haddevært ærlig. Min sønn på 8 vet at pappa er rusmisbruker.

 

Anonymous poster hash: 6ca02...06b

[Anonym bruker]

Noen fler med synspunkter?

 

Er litt vanskelig å skulle si det, siden far ikke erkjenner å problemer heller..

 

Anonymous poster hash: 6366a...1d0

[Gjest elisa bt]

Jeg ville vært ærlig.

 

Jeg ville lagt vekt på at rusmisbruk er en sykdom, og fortalt litt om avhengighet (selvsagt tilpasset alder). Så ville jeg sagt at når voksne ruser seg så klarer de ikke alltid å passe på alt de må passe på, og derfor kan ikke voksne som ruser seg ha ansvar for barn. Jeg ville lagt vekt på at det var rusen, ikke personen, som er problemet, og fortalt at en rusmisbruker som slutter å ruse seg blir i stand til å passe barn igjen. Siden far ikke erkjenner problemet tror jeg jeg ville fortalt at det er mange av de som har rusproblemer som ikke forstår at de er syke, eller ikke forstår hvor alvorlig det er. Jeg ville ha fortalt alt dette som informasjon om rusmisbruk, ikke som informasjon om faren. Også ville jeg understreket at alle er forskjellige og at jeg ikke helt visste hvordan det var for faren. På den måten hadde jeg håpet å gi barnet en viss forståelse uten å si noe som svartmaler mer enn nødvendig. 

 

 

Det er lett å tenke at man skåner alle parter ved be barnet om å ikke fortelle faren at man har snakket om dette. Selvsagt vil ikke faren synes det er noe kjekt om tiåringen, når samværet gjenopptas, kommer å spør om rusproblemene, men det mener jeg han bare blir nødt til å finne seg i. Min mor kom med noen "dette må du ikke si til Pappa, for det vet han ikke at du vet" opp igjennom barndommen min (annen problematikk, men likevel sammenlignbart). Det skånte nok min far å slippe å ta de samtalene med meg, men det førte også til at vi fikk et veldig overfladisk forhold, fordi jeg ikke sto fritt til å snakke med ham om hva jeg ville.  

[MammantilNurket]

Barn får med seg langt mer enn det vi tror. Det kan være at h*n allerede har lagt sammen to og to. En tiåring får med seg svært mye.

Jeg tenker at det er fornuftig å forklare barnet hvorfor h*n ikke får tilbringe tid med far.

Jeg lurer imidlertid på om det kan være lurt at det ikke er deg som forklarer dette - kanskje en utenforstående (fagperson?) som barnet kjenner og er trygg på?

Jeg er litt bekymret for at h*n vil "skyte budbringeren".

Har dere en sosiallærer på skolen som virker? Kontaktlærer? Noen fra Familievernkontoret?

Det er viktig i slike sammenhenger å, så langt der er mulig og _forsvarlig_, ivareta fars "status" hos barnet.

Det er også viktig å understreke for barnet at din intensjon er å beskytte og ivareta hennes/hans interesser - ikke å sette far i dårlig lys.

Håper at dere finner ut av det

Masse lykke til!

Endret 16. januar 2014 av MammantilNurket

[Iiiiik]

Jeg ville sagt at pappa har det vanskelig for tiden og derfor tror jeg ikke han klarer å ta godt nok vare på deg. Jeg vet at du er glad i pappa og at pappa er glad i deg, men akkurat nå er det ikke bra for deg å være sammen med ham. Han får hjelp (hvis det stemmer da) nå og med en gang det blir bedre for ham, skal dere begynne å være sammen igjen. 

 

Så får du se hvordan barnet følger dette opp med spørsmål. Ikke lyv, men gi heller ikke mer informasjon enn barnet trenger. Det er viktig at barnet får forsikringer om at far er glad i det og ønsker samvær og at du som mamma anerkjenner barnets kjærlighet til far. 

 

Jeg er uenig med MammantilNurket i at det er best hvis noen andre gir informasjonen. Det er viktig for barnet å kunne snakke med sin nærmeste om noe så vanskelig og barnet trenger at du synliggjør at du vet at de er glade i hverandre. Dessuten har nok barnet spørsmål dagen etter eller etter en uke og det er mye lettere for deg å følge opp enn en sosiallærer. Du kjenner barnet ditt, kan se hva som er passe mengde informasjon og kan trøste på den måten barnet trenger. 

[MammantilNurket]

Jeg ville sagt at pappa har det vanskelig for tiden og derfor tror jeg ikke han klarer å ta godt nok vare på deg. Jeg vet at du er glad i pappa og at pappa er glad i deg, men akkurat nå er det ikke bra for deg å være sammen med ham. Han får hjelp (hvis det stemmer da) nå og med en gang det blir bedre for ham, skal dere begynne å være sammen igjen.

 

Så får du se hvordan barnet følger dette opp med spørsmål. Ikke lyv, men gi heller ikke mer informasjon enn barnet trenger. Det er viktig at barnet får forsikringer om at far er glad i det og ønsker samvær og at du som mamma anerkjenner barnets kjærlighet til far.

 

Jeg er uenig med MammantilNurket i at det er best hvis noen andre gir informasjonen. Det er viktig for barnet å kunne snakke med sin nærmeste om noe så vanskelig og barnet trenger at du synliggjør at du vet at de er glade i hverandre. Dessuten har nok barnet spørsmål dagen etter eller etter en uke og det er mye lettere for deg å følge opp enn en sosiallærer. Du kjenner barnet ditt, kan se hva som er passe mengde informasjon og kan trøste på den måten barnet trenger.

Jeg ser at jeg var litt uklar her. Jeg mener at det kanskje kan være lurt at barnet får informasjon av en fagperson med mor tilstede