"Norsk skole skal i prinsippet være GRATIS". Hva synes dere det er OK å sende med barna av penger til sosiale tilstelninger i skolens regi?

[Anonym bruker]

Blir så lei av de som ikke leser meldingene. Det er ikke snakk om å velge hva man vil fra menyen. Men to rimelige småretter de kan velge mellom, avtalt på forhånd. Ikke penger til drikke i tillegg. Må være vann eller medbrakt.

 

Synes ikke det et så ille om barna blir med på slikt. Heller ikke uvanlig at noen har matpakke. Men det er visst en syndepøl av et sted og opplæring i overforbruk og usunt kosthold

 

Anonymous poster hash: b285c...0c3

 

 

Hva med det faktum at knapt noen spisesteder tillater medbrakt matpakke eller drikke?

Synes du det er greit at noen må sitte utenfor alene og spise?

 

Anonymous poster hash: 83f6a...727

[LillaGorilla♥♥]

 

 

Synes fint de kan være med på ting som koster av og til. Når det er snakk om 50 eller 100 kroner synes jeg alle bør godta det. Blir veldig kjedelig om de aldri kan dra på utflukter etc. fordi noen er så gnien eller så fattigslig at man ikke kan spandere en 50 lapp på sitt barn. Drop cola eller sigaretter en dag, så er ikke det noe problem. Eller skaffe seg en jobb, vi bor i Norge, ingen trenger å leve slik. Mange har dessverre veldig vondt i viljen sin, det bør ikke gå utover andres familier!.

Oh jeg regner med å få mye tilbake på denne kommentaren, men ærlig ment.

 

Anonymous poster hash: 57813...36a

 

 

 

Du skriver at du "regner med å få mye tilbake på denne kommentaren, men ærlig ment."

 

Kommentaren din er nok ærlig ment, det tviler jeg absolutt ikke på at den er.

 

Men kommentaren avslører også at du er uopplyst om dagens samfunn og samfunnsproblemer. I tillegg har du fordommer mot visse grupper - du velger å samle en hel rekke grupper og generaliserer alle disse til å ha samme egenskaper.

 

Du har nok ærlige meninger, men du er ikke særlig opplyst, du evner tydeligvis ikke å analysere informasjon som burde være almenkunnskap i dag, og du viser også liten evne til empati.

 

Ikke alle fattige er fattige fordi de "har vondt i viljen sin". Ikke alle fattige røyker eller drikker cola. Ikke alle fattige sløser med pengene sine.

 

Noen er fattige pga sykdom eller skader de selv ikke er skyld i. Noen kan ikke jobbe fordi det er helt komplett fysisk umulig for dem å jobbe, at alle leger og spesialister og til og med nav kan være enig i at de ikke må jobbe. Noen er faktisk så syke.

Noen er fattige fordi de har droppet ut av skolen pga misbruk og totalt uholdbare forhold under oppvekst, og et skolesystem og helsesystem og barnevern som ikke fanget opp dette tidlig nok til å gi dem en bedre oppvekst. Noen har hatt lærevansker som aldri er blitt sett. Noen bor steder de ikke får jobb fordi det er knapt med jobber.

 

Det finnes kanskje noen ytterst få som "har vondt i viljen sin". Men vet du, de fleste som er virkelig, virkelig fattig (slik at de ikke kan betale en 50-lapp) og ikke "vil" jobbe - de har som regel utfordringer som er skjulte for andre som er hovedårsak til at de ikke "vil" jobbe. De fleste som ikke "vil" jobbe har psykiske utfordringer som er like reelle som de med fysiske sykdommer.

 

Om mange forblir syke fordi de ikke får riktig hjelp i helsevesenet, eller at de må vente så lenge på utredninger at de blir langt sykere enn de hadde behøvd å bli.

 

Ingen setter seg ned og velger frivillig og bevisst å ikke gidde å gjøre noe, å leve på sosialstønadsatser eller under, aldri kunne unne seg noe ekstra, hele tiden bekymre seg for neste regning, neste tur på butikken for å kjøpe mat, aldri kunne ta en ferie eller en busstur til marka en gang. Ingen som er frisk velger det bevisst, ikke slik samfunnet vårt fungerer i dag.

 

Alle fattige har også drømmer for seg selv og barna sine. Tenk deg tanken når poden kommer hjem med stjerner i øynene og forteller hva klassen skal gjøre.... og midt i utgreiingen så slokner stjernene fordi poden innser at det ikke finnes penger til det, og forestill deg podens følelse når h*n ikke kan være med eller er den som stopper hele turen for alle andre.

 

Men egentlig så burde jeg ikke gidde å skrive dette, for jeg tror du er så bestemt på at det du tror er den eneste og fulle sannheten. Jeg tror ikke du har lyst til å komme ut av den boblen du lever i, for da måtte du se at verden ikke er helt slik som du forestiller deg....

 

Jeg har trolig langt høyere utdannelse enn deg (ja, jeg har studert så lenge og mye at jeg med god grunn kan si det), jeg har pga en ulykke med påfølgende legetabber falt helt ut av arbeidslivet. Pr i dag er jeg fattig, må gå på sosialkontoret for å ha tak over hodet. Ikke røyker jeg, ikke drikker jeg alkohol eller brus, ikke spiser jeg usunt, ikke shopper jeg, ikke brukes penger på sosiale ting som kafe, kino, teater, forestillinger. Ikke en gang gaver til venner til bursdag eller jul.

Har jeg vondt i viljen? Ikke akkurat. Jeg kunne glatt tjent oppunder en million i året om jeg var frisk. Tror du at jeg da velger å gå og ikke kunne jobbe? Jeg gruer meg til våren, for da har jeg ikke et eneste par sko jeg kan gå i, bortsett fra et par ihjelgåtte joggesko med hull i som ikke går an å få rene, tror de er 6 år gamle. Tror du virkelig at noen kan ha så vondt i viljen at de velger å leve slik i steden for å jobbe med det man elsker mest her i livet og kunne tjent en million i året?? Og jeg er ikke et enestående tilfelle.

Om du tror det er du jammen dummere enn de fleste....

 

 

Som flere her har påpekt så står det i loven at skolen skal være gratis.

Mange her har skissert måter som elevene selv samler inn penger til klassen, at de jobber for pengene. Er det ikke akkurat det du burde oppmuntre - at man tidlig lærer at man må jobbe for pengene.... slik at man ikke får vondt i viljen og tror at man bare kan få?

 

Aktiviteter barna må gjøre for å samle inn penger til fellesskapet skaper ofte nettopp det - et fellesskap i klassen. I tillegg til at barna lærer mye av det både praktisk og personlig, så blir fellesskapet bedre - og til og med så slipper foreldrene så mye dugnad også... ....for det er ikke alle foreldre som kan være med eller som gidder. Å lage et felles prosjekt hvor barna skaffer midler de kan gjøre noe felles kan oppleve og kose seg med, det må da være en vinn-vinnsituasjon for alle?

 

 

Din verden er sannelig ikke stor når andres fattigdom blir et problem for deg personlig.... og du blir provosert fordi det "går ut over andres familier".

Du velger den raske løsningen, en 50- eller 100-lapp. Om jeg tjente den millionen jeg pr i dag ikke gjør - og når den dagen kommer når jeg gjør det igjen - da vil jeg fremdeles kjempe for at skolen skal være gratis og at barna i fellesskap jobber for å få råd til de andre aktivitetene.

 

 

Anonymous poster hash: 83f6a...727

For et flott svar! Fortjener definitivt en nominasjon til mnd innlegg! 😊

 

Og du? Jeg får helt vondt av deg, slik skal ingen ha det.. Jeg har en masse sko i str 37 jeg skal gi bort, flere av dem ubrukt eller brukt få ganger. Samt klær i str m / 38-40. Send meg gjerne en pm om du er interessert!

[Mia_73]

 

Synes fint de kan være med på ting som koster av og til. Når det er snakk om 50 eller 100 kroner synes jeg alle bør godta det. Blir veldig kjedelig om de aldri kan dra på utflukter etc. fordi noen er så gnien eller så fattigslig at man ikke kan spandere en 50 lapp på sitt barn. Drop cola eller sigaretter en dag, så er ikke det noe problem. Eller skaffe seg en jobb, vi bor i Norge, ingen trenger å leve slik. Mange har dessverre veldig vondt i viljen sin, det bør ikke gå utover andres familier!.

Oh jeg regner med å få mye tilbake på denne kommentaren, men ærlig ment.

 

Anonymous poster hash: 57813...36a

 

 

 

Du skriver at du "regner med å få mye tilbake på denne kommentaren, men ærlig ment."

 

Kommentaren din er nok ærlig ment, det tviler jeg absolutt ikke på at den er.

 

Men kommentaren avslører også at du er uopplyst om dagens samfunn og samfunnsproblemer. I tillegg har du fordommer mot visse grupper - du velger å samle en hel rekke grupper og generaliserer alle disse til å ha samme egenskaper.

 

Du har nok ærlige meninger, men du er ikke særlig opplyst, du evner tydeligvis ikke å analysere informasjon som burde være almenkunnskap i dag, og du viser også liten evne til empati.

 

Ikke alle fattige er fattige fordi de "har vondt i viljen sin". Ikke alle fattige røyker eller drikker cola. Ikke alle fattige sløser med pengene sine.

 

Noen er fattige pga sykdom eller skader de selv ikke er skyld i. Noen kan ikke jobbe fordi det er helt komplett fysisk umulig for dem å jobbe, at alle leger og spesialister og til og med nav kan være enig i at de ikke må jobbe. Noen er faktisk så syke.

Noen er fattige fordi de har droppet ut av skolen pga misbruk og totalt uholdbare forhold under oppvekst, og et skolesystem og helsesystem og barnevern som ikke fanget opp dette tidlig nok til å gi dem en bedre oppvekst. Noen har hatt lærevansker som aldri er blitt sett. Noen bor steder de ikke får jobb fordi det er knapt med jobber.

 

Det finnes kanskje noen ytterst få som "har vondt i viljen sin". Men vet du, de fleste som er virkelig, virkelig fattig (slik at de ikke kan betale en 50-lapp) og ikke "vil" jobbe - de har som regel utfordringer som er skjulte for andre som er hovedårsak til at de ikke "vil" jobbe. De fleste som ikke "vil" jobbe har psykiske utfordringer som er like reelle som de med fysiske sykdommer.

 

Om mange forblir syke fordi de ikke får riktig hjelp i helsevesenet, eller at de må vente så lenge på utredninger at de blir langt sykere enn de hadde behøvd å bli.

 

Ingen setter seg ned og velger frivillig og bevisst å ikke gidde å gjøre noe, å leve på sosialstønadsatser eller under, aldri kunne unne seg noe ekstra, hele tiden bekymre seg for neste regning, neste tur på butikken for å kjøpe mat, aldri kunne ta en ferie eller en busstur til marka en gang. Ingen som er frisk velger det bevisst, ikke slik samfunnet vårt fungerer i dag.

 

Alle fattige har også drømmer for seg selv og barna sine. Tenk deg tanken når poden kommer hjem med stjerner i øynene og forteller hva klassen skal gjøre.... og midt i utgreiingen så slokner stjernene fordi poden innser at det ikke finnes penger til det, og forestill deg podens følelse når h*n ikke kan være med eller er den som stopper hele turen for alle andre.

 

Men egentlig så burde jeg ikke gidde å skrive dette, for jeg tror du er så bestemt på at det du tror er den eneste og fulle sannheten. Jeg tror ikke du har lyst til å komme ut av den boblen du lever i, for da måtte du se at verden ikke er helt slik som du forestiller deg....

 

Jeg har trolig langt høyere utdannelse enn deg (ja, jeg har studert så lenge og mye at jeg med god grunn kan si det), jeg har pga en ulykke med påfølgende legetabber falt helt ut av arbeidslivet. Pr i dag er jeg fattig, må gå på sosialkontoret for å ha tak over hodet. Ikke røyker jeg, ikke drikker jeg alkohol eller brus, ikke spiser jeg usunt, ikke shopper jeg, ikke brukes penger på sosiale ting som kafe, kino, teater, forestillinger. Ikke en gang gaver til venner til bursdag eller jul.

Har jeg vondt i viljen? Ikke akkurat. Jeg kunne glatt tjent oppunder en million i året om jeg var frisk. Tror du at jeg da velger å gå og ikke kunne jobbe? Jeg gruer meg til våren, for da har jeg ikke et eneste par sko jeg kan gå i, bortsett fra et par ihjelgåtte joggesko med hull i som ikke går an å få rene, tror de er 6 år gamle. Tror du virkelig at noen kan ha så vondt i viljen at de velger å leve slik i steden for å jobbe med det man elsker mest her i livet og kunne tjent en million i året?? Og jeg er ikke et enestående tilfelle.

Om du tror det er du jammen dummere enn de fleste....

 

 

Som flere her har påpekt så står det i loven at skolen skal være gratis.

Mange her har skissert måter som elevene selv samler inn penger til klassen, at de jobber for pengene. Er det ikke akkurat det du burde oppmuntre - at man tidlig lærer at man må jobbe for pengene.... slik at man ikke får vondt i viljen og tror at man bare kan få?

 

Aktiviteter barna må gjøre for å samle inn penger til fellesskapet skaper ofte nettopp det - et fellesskap i klassen. I tillegg til at barna lærer mye av det både praktisk og personlig, så blir fellesskapet bedre - og til og med så slipper foreldrene så mye dugnad også... ....for det er ikke alle foreldre som kan være med eller som gidder. Å lage et felles prosjekt hvor barna skaffer midler de kan gjøre noe felles kan oppleve og kose seg med, det må da være en vinn-vinnsituasjon for alle?

 

 

Din verden er sannelig ikke stor når andres fattigdom blir et problem for deg personlig.... og du blir provosert fordi det "går ut over andres familier".

Du velger den raske løsningen, en 50- eller 100-lapp. Om jeg tjente den millionen jeg pr i dag ikke gjør - og når den dagen kommer når jeg gjør det igjen - da vil jeg fremdeles kjempe for at skolen skal være gratis og at barna i fellesskap jobber for å få råd til de andre aktivitetene.

 

 

Anonymous poster hash: 83f6a...727

 

 

Vær så snill og ta kontakt.

[SmellyCat]

 

 

 

 

Synes fint de kan være med på ting som koster av og til. Når det er snakk om 50 eller 100 kroner synes jeg alle bør godta det. Blir veldig kjedelig om de aldri kan dra på utflukter etc. fordi noen er så gnien eller så fattigslig at man ikke kan spandere en 50 lapp på sitt barn. Drop cola eller sigaretter en dag, så er ikke det noe problem. Eller skaffe seg en jobb, vi bor i Norge, ingen trenger å leve slik. Mange har dessverre veldig vondt i viljen sin, det bør ikke gå utover andres familier!.

Oh jeg regner med å få mye tilbake på denne kommentaren, men ærlig ment.

 

Anonymous poster hash: 57813...36a

 

 

 

Du skriver at du "regner med å få mye tilbake på denne kommentaren, men ærlig ment."

 

Kommentaren din er nok ærlig ment, det tviler jeg absolutt ikke på at den er.

 

Men kommentaren avslører også at du er uopplyst om dagens samfunn og samfunnsproblemer. I tillegg har du fordommer mot visse grupper - du velger å samle en hel rekke grupper og generaliserer alle disse til å ha samme egenskaper.

 

Du har nok ærlige meninger, men du er ikke særlig opplyst, du evner tydeligvis ikke å analysere informasjon som burde være almenkunnskap i dag, og du viser også liten evne til empati.

 

Ikke alle fattige er fattige fordi de "har vondt i viljen sin". Ikke alle fattige røyker eller drikker cola. Ikke alle fattige sløser med pengene sine.

 

Noen er fattige pga sykdom eller skader de selv ikke er skyld i. Noen kan ikke jobbe fordi det er helt komplett fysisk umulig for dem å jobbe, at alle leger og spesialister og til og med nav kan være enig i at de ikke må jobbe. Noen er faktisk så syke.

Noen er fattige fordi de har droppet ut av skolen pga misbruk og totalt uholdbare forhold under oppvekst, og et skolesystem og helsesystem og barnevern som ikke fanget opp dette tidlig nok til å gi dem en bedre oppvekst. Noen har hatt lærevansker som aldri er blitt sett. Noen bor steder de ikke får jobb fordi det er knapt med jobber.

 

Det finnes kanskje noen ytterst få som "har vondt i viljen sin". Men vet du, de fleste som er virkelig, virkelig fattig (slik at de ikke kan betale en 50-lapp) og ikke "vil" jobbe - de har som regel utfordringer som er skjulte for andre som er hovedårsak til at de ikke "vil" jobbe. De fleste som ikke "vil" jobbe har psykiske utfordringer som er like reelle som de med fysiske sykdommer.

 

Om mange forblir syke fordi de ikke får riktig hjelp i helsevesenet, eller at de må vente så lenge på utredninger at de blir langt sykere enn de hadde behøvd å bli.

 

Ingen setter seg ned og velger frivillig og bevisst å ikke gidde å gjøre noe, å leve på sosialstønadsatser eller under, aldri kunne unne seg noe ekstra, hele tiden bekymre seg for neste regning, neste tur på butikken for å kjøpe mat, aldri kunne ta en ferie eller en busstur til marka en gang. Ingen som er frisk velger det bevisst, ikke slik samfunnet vårt fungerer i dag.

 

Alle fattige har også drømmer for seg selv og barna sine. Tenk deg tanken når poden kommer hjem med stjerner i øynene og forteller hva klassen skal gjøre.... og midt i utgreiingen så slokner stjernene fordi poden innser at det ikke finnes penger til det, og forestill deg podens følelse når h*n ikke kan være med eller er den som stopper hele turen for alle andre.

 

Men egentlig så burde jeg ikke gidde å skrive dette, for jeg tror du er så bestemt på at det du tror er den eneste og fulle sannheten. Jeg tror ikke du har lyst til å komme ut av den boblen du lever i, for da måtte du se at verden ikke er helt slik som du forestiller deg....

 

Jeg har trolig langt høyere utdannelse enn deg (ja, jeg har studert så lenge og mye at jeg med god grunn kan si det), jeg har pga en ulykke med påfølgende legetabber falt helt ut av arbeidslivet. Pr i dag er jeg fattig, må gå på sosialkontoret for å ha tak over hodet. Ikke røyker jeg, ikke drikker jeg alkohol eller brus, ikke spiser jeg usunt, ikke shopper jeg, ikke brukes penger på sosiale ting som kafe, kino, teater, forestillinger. Ikke en gang gaver til venner til bursdag eller jul.

Har jeg vondt i viljen? Ikke akkurat. Jeg kunne glatt tjent oppunder en million i året om jeg var frisk. Tror du at jeg da velger å gå og ikke kunne jobbe? Jeg gruer meg til våren, for da har jeg ikke et eneste par sko jeg kan gå i, bortsett fra et par ihjelgåtte joggesko med hull i som ikke går an å få rene, tror de er 6 år gamle. Tror du virkelig at noen kan ha så vondt i viljen at de velger å leve slik i steden for å jobbe med det man elsker mest her i livet og kunne tjent en million i året?? Og jeg er ikke et enestående tilfelle.

Om du tror det er du jammen dummere enn de fleste....

 

 

Som flere her har påpekt så står det i loven at skolen skal være gratis.

Mange her har skissert måter som elevene selv samler inn penger til klassen, at de jobber for pengene. Er det ikke akkurat det du burde oppmuntre - at man tidlig lærer at man må jobbe for pengene.... slik at man ikke får vondt i viljen og tror at man bare kan få?

 

Aktiviteter barna må gjøre for å samle inn penger til fellesskapet skaper ofte nettopp det - et fellesskap i klassen. I tillegg til at barna lærer mye av det både praktisk og personlig, så blir fellesskapet bedre - og til og med så slipper foreldrene så mye dugnad også... ....for det er ikke alle foreldre som kan være med eller som gidder. Å lage et felles prosjekt hvor barna skaffer midler de kan gjøre noe felles kan oppleve og kose seg med, det må da være en vinn-vinnsituasjon for alle?

 

 

Din verden er sannelig ikke stor når andres fattigdom blir et problem for deg personlig.... og du blir provosert fordi det "går ut over andres familier".

Du velger den raske løsningen, en 50- eller 100-lapp. Om jeg tjente den millionen jeg pr i dag ikke gjør - og når den dagen kommer når jeg gjør det igjen - da vil jeg fremdeles kjempe for at skolen skal være gratis og at barna i fellesskap jobber for å få råd til de andre aktivitetene.

 

 

Anonymous poster hash: 83f6a...727

Vær så snill og ta kontakt.

Det samme sier jeg.

[Anonym bruker]

Hvor mange barn har du? Hvis noen gå deg pengene du behøvde for å la dem være med på slike vanlige aktiviteter via skolen i ett år - ville du da brukt pengene til det? Det kan la seg ordne.

 

Hvilken type utdanning har du? Har du sjekket om det ikke finnes private stidender eller legater du kan søke på? Har du vært i kontakt med private hjelpeorganisasjoner som Frivillighetssentralen, Homestart familiekontakten, Lions Club? Den lokale kirken, sanitetsforeningen? Kanskje kan du selv bidra litt i slike organisasjoner, mot litt hjelp tilbake.

 

Forklart situasjonen for klassekontakten? Spurt NAV om ekstra støtte? Spurt familien?

 

Jeg har hatt dårlig økonomi selv. Man må ikke gi opp. Det er mulig å få det bedre, men man må kanskje ha hjelp i starten.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b285c...0c3

[Anonym bruker]

Jeg kom på en ting som jeg finner veldig ironisk. Skolen skal være gratis. På vår skole har vi foreløpig fått forbud mot å opprette klasseklasse pga det. Likevel fikk vi et skriv i jula der det stod at de skulle ha omvendt adventskalender og alle ungene skulle legge en sum i en konvolutt og ta med på skolen.

 

Anonymous poster hash: d883c...f3e

[Anonym bruker]

Nr 77 her...

 

Takk for gode tanker og tilbud, damer

 

Jeg skrev ikke det jeg skrev fordi jeg ville ha noe av noen her inne.

 

Jeg forklarte bare i tillegg min situasjon for å prøve - om mulig - å få den anonyme jeg svarte å kanskje forstå at verden ikke er så svart-hvitt som hun tydeligvis ønsker å tro.

Om jeg oppnår det, eller at andre kanskje tenker seg om to ganger før de dømmer så lett, da har jeg oppnådd det jeg ville med innlegget.

 

Jeg skal greie meg. Jeg skal bli frisk igjen

Anonymous poster hash: 83f6a...727

[3 i april]

Det høres ikke mye ut med en 50 eller 100 lapp i ny og ned, men om en har flere barn blir det fort en større utgiftt. Å for mange går det faktisk utover økonomien. Mange har ikke mer penger enn det de akkurat trenger til å skaffe mat på bordet, klær osv.

Ikke alle kan bla opp en hundrings,for skolen har funnet ut at de må på skoleturer, museum osv.

 

Syns ikke at det er rett at de foreldrene med dårlig økonomi skal få rundt å grue seg eller forsvare hvorfor de ikke kan betale hva det koster å sende ungene på skoleturer , når dette i utgangspunktet ikke er noe skolen kan kreve.

[Superdolly]

Det høres ikke mye ut med en 50 eller 100 lapp i ny og ned, men om en har flere barn blir det fort en større utgiftt. Å for mange går det faktisk utover økonomien. Mange har ikke mer penger enn det de akkurat trenger til å skaffe mat på bordet, klær osv.

Ikke alle kan bla opp en hundrings,for skolen har funnet ut at de må på skoleturer, museum osv.

Syns ikke at det er rett at de foreldrene med dårlig økonomi skal få rundt å grue seg eller forsvare hvorfor de ikke kan betale hva det koster å sende ungene på skoleturer , når dette i utgangspunktet ikke er noe skolen kan kreve.

Nemlig. Og ikke de andre foreldrene heller.

 

Det handler om verdighet. Om å la folk få lov å beholde sin verdighet, selv om de ikke har god råd. Det er ikke å la folk beholde sin verdighet å forlange at de skal brette ut sin økonomiske situasjon for klassekontakten, læreren eller FAU. Det er ikke å la folk beholde sin verdighet å vente at de skal tigge penger fra andre.

 

Jeg ser at flere skriver at femti kroner er ikke mye, en hundrelapp bør alle klare. Men hvor skal grensen gå? Hvem skal bestemme hvor mye som er "lite", "passe" eller "for mye"?

 

Det er ikke nødvendigvis sånn at de som har dårlig råd synes det er greit å legge fram hele sin privatøkonomiske situasjon over klassekontakten eller andre. Kanskje de til og med møter fordømmelse av den typen vi ser i flere innlegg i denne tråden. "Du får slutte å røyke og kutte ut colaen da vet du."

 

På vår skole har dette heldigvis ikke vært et tema. Og hadde det kommet opp slike forslag ville jeg vært en av dem som protesterte. Ikke av hensyn til meg selv, for vi har råd. Men av hensyn til dem som ikke har råd, og ikke tør å protestere. Av hensyn til de barna som ville gå med en vond klump i magen framover, og kanskje måtte ha "omgangssyken" eller noe den dagen det foregår.

 

Selv om man velger et spisested der matpakke er lov, er det fortsatt stigmatiserende å være den som sitter der med matpakke. Når alle de andre går til disken og kjøper mat.

[Anonym bruker]

Jeg bor i Australia. Selv om barna går på en gratis, offentlig skole så er det mye greier vi må betale for. Men sammen med giroen kommer et brev der det står at dersom man ikke har mulighet til å betale må man ta kontakt med rektor. Jeg regner med at de som ikke har råd til middag gjør det.

 

Anonymous poster hash: fa560...ec1