Skulle ønske at jeg også var modig nok til å løpe ute blant folk :/

[Anonym bruker]

Er i så dårlig form, så hadde hatt godt av å begynne med jogging.

Vokste opp som mobbeoffer hvor jeg alltid ble mobbet og ledd av for det jeg gjorde, og dette sitter så alt for godt. Tør derfor ikke jogge av frykten for å bli sett og mobbet. Bor på det samme lille stedet i dag og føler meg helt fastlåst når jeg er ute av huset :/

Virker så forfriskende å løpe ute i frisk luft!

Hvordan lære meg å drite i andre?

 

Anonymous poster hash: ec16b...24c

[Anonym bruker]

ta på deg trengingstøy, gå litt, og jogg litt der du føler at ingen ser... eller begynn i skogen

Anonymous poster hash: 59f1f...913

[Anonym bruker]

Jeg skal snart i gang med opptrening etter lengre tids sykdom, kan godt begynne å gå sammen med deg og etter hvert jogge litt også - hvis vi bor i nærheten av hverandre Jeg bor i Askerområdet.

 

Jeg var for flere år siden overvektig og følte veldig på det samme, at jeg ikke turde å la noen se meg når jeg jogget. Gjorde sånn som # 2 skriver, gikk turer og småjogget der jeg følte ingen så meg, alltid i skogen til å begynne med. Etter hvert så kommer man seg over det. Det henger litt sammen med formen generelt, når det går lettere å jogge så bryr man seg etter hvert også mindre om hvordan man tar seg ut. I begynnelsen føler man gjerne at man ikke har kontroll på kroppen og tungen nesten når ned til tærne mens man puster som en hvalross og er rødere enn en overmoden tomat i ansiktet.... i hvert fall følte jeg meg slik.

 

Men som sagt, bor du i nærheten så kan vi slå oss sammen

Jeg har kommet over det og føler ikke på det lenger - men jeg husker veldig godt hvordan det føltes.

Anonymous poster hash: 73a34...187

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er ubehagelig, men putt noe bra på ørene og sett i gang. Første gang er alltid verst.

Styr unna søndager mellom 10 og 19, da er det kjempemange folk på tur!

 

Anonymous poster hash: 27076...14b

[Anonym bruker]

Utenfor oss jogger det en dame forbi hver eneste dag. Hun startet for 4 år siden som tjukk og keitete. Jeg tror hun er lettere utviklingshemmet i forhold til måten hun jogger på og klærne hun går i (les: rosa shorts over rød joggebukse). Første gang jeg så henne var jeg positivt overrasket, nå er jeg helt vanvittig imponert over iveren og pågangsmotet hennes. Ingen normale voksne mennesker snakker ned om eller tenker negativt om andre personer som forsøker å gjøre noe positivt (som f.eks. jogging). Man er den man er, men man velger hva man vil gjøre ut av det.

 

Det er nå bare deg selv som stopper deg. Ta på deg treningstøyet, musikk i ørene, en lue tredd ned over hue og kom deg ut. Da er du en vinner i mine øyne!

 

Anonymous poster hash: 59580...169

[lilyblue]

Gå og løp om hverandre. Ikke press deg i begynnelsen. Invester i gode sko formet etter din fot og en støttende sports-BH. Resten av antrekket er ikke viktig. Og ha "gi-faen-i-alle-andre" musikk i ørene

[Natti11]

Ikke bry deg om hva andre tenker jeg tror heller de vil se opp til deg som trener og tar vare på degselv.

Ta med deg ipaden og sett på favoritt musikken så glemmer du nok fort.

 

Lykke Til

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om hva andre tenker jeg tror heller de vil se opp til deg som trener og tar vare på degselv.

Ta med deg ipaden og sett på favoritt musikken så glemmer du nok fort.

Lykke Til

Tror jeg ville valgt iphonen eller ipoden framfor pad'en

 

Anonymous poster hash: 59580...169

[Anonym bruker]

Jeg kom på noe lurt! Kom deg ut og løp en god runde, så kommer du tilbake hit og slenger deg på "skryt av deg selv"-tråden!!

Heiaheia!

 

Anonymous poster hash: 27076...14b

[Anonym bruker]

Jeg hadde det også sånn, og begynte som flere anbefaler her, med å gå en tur hvor jeg la inn litt småjogging der jeg følte meg "trygg". Klarte maks 50 meter om gangen før jeg var helt ferdig, så det begrenset seg selv også.

 

Etterhvert som formen ble bedre, vekta gikk ned og jeg fikk masse positive kommentarer både på vektnedgang og jogging, så gikk det å bli modigere helt av seg selv. Nå jogger jeg en strekning på 10 km tur/retur uten stopp og uten å ofre en tanke på hvem som måtte se meg. Det er herlig!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: f6470...44e

[Anonym bruker]

Jeg har aldri møtt noen som trener selv, det være seg løping eller andre ting som er negative til andre som forsøker, uansett hvor lite flinke de er, eller hvor dårlig form de er i. De eneste som kan være negative er feite middelaldrende menn som sitter pal forran TV.

 

Anonymous poster hash: 76f6d...065

[BellaSuz]

Drit i hva andre folk mener! Seriøst, - drit i det! Og det er heller ikke sikkert at folk tenker på deg på den måten!

Ser jeg overvektige mennesker som er ute og jogger/sykler eller driver annen idrett skal jeg love deg at jeg overhodet ikke tenker stygt om dem,- men istedet "så utrolig flott at han/hun er ute og trimmer",- det er jo så bra at man vil gjøre noe med overvekten sin.

 

Les disse 15 punktene,- om og om igjen  

http://www.zuna.no/2012/04/17/15-ting-du-bare-kan-gi-opp/