Kollegalojalitet eller tenke på meg selv?

[Iiiiik]

Her er dilemmaet:

Jeg søkte ny jobb i fjor. Fikk den ikke, men de "snekret" til en annen stilling til meg fordi de gjerne ville ha meg inn. Dette er et vikariat som jeg snart har vært i et halvt år. I oppfølgingssamtale med leder nylig ga jeg uttrykk for at jeg ikke liker så godt å være vikar og lurte på muligheten for forlengelse. Svaret på dette er at en fast stilling nå er utlyst med en utlysningstekst som helt klart er tilpasset mine kvalifikasjoner.

 

Dilemmaet mitt nå er at avdelingen har flere vikarer, de har vært i avdelingen lenger enn meg. Jeg er nokså sikker at på at det kun er jeg som er informert av leder. Og nå føler jeg meg som en skurk som ikke nevner det for de andre. Det er satt superkort søknadsfrist også, så jeg mistenker at håpet er at de andre ikke ser utlysningen. Er jeg slem hvis jeg bare holder kjeft overfor kollegene? Hva ville andre gjort?

[Anonym bruker]

Her hadde jeg helt klart tenkt på meg selv.. Det hadde sikkert de andre gjordt hvis de hadde hatt samme mulighet.

 

Anonymous poster hash: 2ff16...a5e

[Himmel og hav]

Sånn jeg ser det, så har du ingenting å tape på å si det til de andre. Du trenger ikke gå rundt og informere hver enkelt, men det er jo ikke en hemmelighet at stillinger lyses ut. Jeg ville også vært åpen om at jeg søkte. Det er jo uansett ikke du som velger hvem som skal ansettes i denne stillingen, og arbeidsgiver er neppe bundet til å ansette den med lengst fartstid.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri i verden sagt noe. Om de hadde vært opptatt av det, hadde de fulgt med og funnet utlysningen selv. 

Anonymous poster hash: 68feb...78c

[Anonym bruker]

Vær klok nå og hold munn om dette. Tenk kun på deg selv!

De andre kollegene dine hadde nok glatt gribbet til seg samme mulighet som deg.

 

Anonymous poster hash: 91685...9a9

[*Miss Marple*]

Jeg syns du kan holde munn med god samvittighet, selv om det nok ikke har noen betydning om de andre søker eller ikke. Vil de ha deg, så tar de deg uansett

 

Men skjønner dilemmaet ditt og hva som er best å gjøre kommer jo an på hvilket arbeidsmiljø det er der og hvilken kontakt du har med de andre.

 

Beste rådet er å følge magefølelsen og gjør det som passer deg best. Noen ganger har man lov å tenke på seg selv først.

 

Lykke til

[Light of my life]

Jeg ville ikke frivillig annonsert dette til de andre, men hadde heller ikke prøvd å skjule det skulle noen ha spurt direkte. Det er ikke ditt ansvar at kollegaene får med seg dette; her har du helt klart lov til å tenke på deg selv.

 

Lykke til

[Gjest Kira]

Jeg ville ikke frivillig annonsert dette til de andre, men hadde heller ikke prøvd å skjule det skulle noen ha spurt direkte. Det er ikke ditt ansvar at kollegaene får med seg dette; her har du helt klart lov til å tenke på deg selv.

 

Lykke til

Helt enig i dette!

[Iiiiik]

Skjønner at flere av dere tenker omtrent som meg. Jeg føler det litt ugreit at min leder informerer kun meg om dette, tenker at det handler om at ledelsen vil gjøre ansettelsen minst mulig friksjonsfri. Tenker som deg, Light of my life, at jeg ikke lyver hvis temaet kommer opp, men jeg henger ikke opp lapp på pauserommet heller.

[Superdolly]

Kommer litt an på forholdet du har til de andre vikarene, synes jeg. Er det slik at dere alltid forteller hverandre om ledige stillinger og jobber dere søker på og slikt, ville jeg ha fortalt det. Jeg ville nok også tenkt litt på hvordan livet blir etter at du (forhåpentligvis) er fast tilsatt. Vil du måtte forholde deg til disse vikarene, og tror du de vil gå og være sure på deg for at du ikke sa noe? vil du kunne leve med dette eventuelt? Tror du en av dem ville ha sagt det til deg, dersom de hadde fått vite noe slikt?

 

Sånn ellers er jo min umiddelbare tanke at du fant ut av dette fordi du spurte. De andre har jo også mulighetent il å spørre ledelsen de også, og det er strengt tatt ikke ditt ansvar å passe på at de gjør det. Dersom de ønsker seg fast jobb har de jo et selvstendig ansvar for å følge med og sjekke og spørre.

[Anonym bruker]

Enig med det Light of my life sier.

 

Og du skal ikke ha dårlig samvittighet heller. Du hadde en oppfølgingssamtale. Du er tydeligvis ønsket der du jobber. Det tyder på at du gjør en god jobb og er godt likt Du ga uttrykk for at du ønsker en fast stilling, noe som gjør at ledelsen vet at hvis de ikke kan tilby deg det så risikerer de å miste deg ved første tilbud om fast stilling du får et annet sted.

 

De ser tydeligvis at det er en reell risiko at de mister deg. Etter å ha sett hvordan du jobber og fungerer i fellesskapet så er de tydelige på at de ønsker å beholde deg.

 

Jeg forstår følelsen din - hadde garantert følt på det samme

Men det er ikke ditt ansvar å gjøre utlyste stillinger kjent, det er et ledelsesansvar.

 

Glem den overaktive samvittigheten - for det er ledelsen den bør plasseres hos.

 

Ta til deg at du gjør en god jobb og er ønsket der videre

Anonymous poster hash: 98909...244

[Gjest Fru Banderas]

Jeg ville ikke opplyst andre om at stillingen er utlyst.

Men sier Gerda "Dere, nå har jommen meg stillingen som spesiabananskreller blitt utlyst!" ville jeg heller ikke latet som jeg falt av stolen i sjokk.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke opplyst andre om at stillingen er utlyst.

Men sier Gerda "Dere, nå har jommen meg stillingen som spesiabananskreller blitt utlyst!" ville jeg heller ikke latet som jeg falt av stolen i sjokk.

 

Lykke til!

 

He-he... heretter vil jeg alltid tenke på Iiiik og spesialbananskreller i samme slengen

 

Anonymous poster hash: 98909...244

[Anonym bruker]

Hvis du er ganske sikker på at du er best kvalifisert kan det hende du gjør smart i å nevne for de andre at du har tenkt å søke. Da slipper du mest sansynlig problemer senere om at du og sjefene har rotet dere sammen eller liknende.

Hvis du er usikker på om du er best kvalifisert ville jeg ikke sakt noe.

 

Anonymous poster hash: 5228a...578

[Anonym bruker]

Å opplyse de andre er dumdristighet. Det må jo også føles etisk vanskelig for de kollegaene som evt søker på en jobb som du har informert dem om. Hvis ledelsen ser flere interessante søkere, så har nok de også fått informasjon om stillingen.

 

Anonymous poster hash: abd1a...fdc

[Anonym bruker]

Kommer litt an på forholdet du har til de andre vikarene, synes jeg. Er det slik at dere alltid forteller hverandre om ledige stillinger og jobber dere søker på og slikt, ville jeg ha fortalt det. Jeg ville nok også tenkt litt på hvordan livet blir etter at du (forhåpentligvis) er fast tilsatt. Vil du måtte forholde deg til disse vikarene, og tror du de vil gå og være sure på deg for at du ikke sa noe? vil du kunne leve med dette eventuelt? Tror du en av dem ville ha sagt det til deg, dersom de hadde fått vite noe slikt?

Sånn ellers er jo min umiddelbare tanke at du fant ut av dette fordi du spurte. De andre har jo også mulighetent il å spørre ledelsen de også, og det er strengt tatt ikke ditt ansvar å passe på at de gjør det. Dersom de ønsker seg fast jobb har de jo et selvstendig ansvar for å følge med og sjekke og spørre.

Kollegaene blir sure uansett om HI får jobben

 

Anonymous poster hash: 91685...9a9

[Superdolly]

 

Kommer litt an på forholdet du har til de andre vikarene, synes jeg. Er det slik at dere alltid forteller hverandre om ledige stillinger og jobber dere søker på og slikt, ville jeg ha fortalt det. Jeg ville nok også tenkt litt på hvordan livet blir etter at du (forhåpentligvis) er fast tilsatt. Vil du måtte forholde deg til disse vikarene, og tror du de vil gå og være sure på deg for at du ikke sa noe? vil du kunne leve med dette eventuelt? Tror du en av dem ville ha sagt det til deg, dersom de hadde fått vite noe slikt?

Sånn ellers er jo min umiddelbare tanke at du fant ut av dette fordi du spurte. De andre har jo også mulighetent il å spørre ledelsen de også, og det er strengt tatt ikke ditt ansvar å passe på at de gjør det. Dersom de ønsker seg fast jobb har de jo et selvstendig ansvar for å følge med og sjekke og spørre.

Kollegaene blir sure uansett om HI får jobben Anonymous poster hash: 91685...9a9

Jobber du sammen med dem, ettersom du er så sikker?

 

Poenget mitt var at dersom jeg var i denne situasjonen, jeg ville måtte jobbe tett sammen med disse folka etterpå og de hadde muligheter til å gjøre livet surt for meg ville jeg vurdert nøye om det var verdt det.

 

Dersom HI sier fra, og likevel får jobben, er det strengt tatt ikke HIs "feil". Da kan heller ikke disse gå etterpå og furte i gangene og si "du sa ikke fra fordi du er redd for konkurranse" eller noe i den stilen.

 

Jeg vet ikke hvilken bransje HI jobber i, hvor tett de må samarbeide og hvordan forholdet på jobben er i utgangspunktet. I min bransje og på mitt arbeidssted kunne ting fort ha blitt temmelig ubehagelige...