Gutten min på 10 mnd er så seint ute.. Blir litt bekymra :.( men mest lei meg..

[HeltLykkelig ♥♥]

Vet ikke hva jeg blir bekymra over.. Men blir lei meg på et vis. Ikke fordi jeg forventer at han skal klarr alt mulig, men fordi jeg føler hele omverdenen mener vi skal greie ting.

 

Da han var 8 mnd var vi til fysioterapeut pga at han ikke greide å rulle fra rygg til mage. Han ville rett og slett ikke. Til slutt gikk det jo såklart, men tviler på det hadde så mye med selve fysioen å gjøre. Vi øvde mye mer enn hun ba oss om, og hver gang vi møtte opp fikk vi bare høre at vi måtte øve mer. Følte hun nesten ikke trodde på oss da vi sa at vi øvde mye i hver våketid. Men van har aldri likt å ligge på magen.. Og tro meg.. Vi har virkelig prøvd. Neste vi fikk beskked om var at neste steg var å støtte seg helt opp på armene og etterhvert opp i krabbestilling.

 

Er ikke antydning engang.. Hver gang vi leker på gulvet, legger jeg han rett på magen. Han begynner å gråte med en gang. Jeg prøver såklart å presse han litt hver gang, men han ryller seg omtrent rundt på ryggen før vi når gulvet engang. Hva skal en gjøre da?

 

Hvordan skal han noen gang lære å stå på alle fire/krabbe når han nekter å ligge på magen?

 

Ikke sitter han helt uten støtte heller.. Og han kommer seg ikke dit av seg selv hvertfall.. Men han er veldig stødig i tripp trappen under måltid..

 

Vet man ikke skal sammenligne.. Men kjenner jeg blir trist og føler meg mislykket når jeg ser drøssevis av andre som forteller om sine som krabber rundt i en alder av 6 mnd.. Og alltid får kommentarer i selskap eller lignende, med kommentarer som " 10 mnd? Og så krabber han ikke?? Mine gikk før de var 10 mnd de". Føler veldig på dette allmene "presset".. Og skal ingenting til før jeg føler meg mislykket...

 

Helsesøster sier vi fremdeles må korrigere han ca 1 mnd tilbake fordi han ble født nesten 5 uker for tidlig.. Jeg tror hun sier det for å trøste litt

 

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden egentlig.. Trenger vel egentlig bare litt trøst og noen som sier at deres var likedan, men se på de nå eller tips og råd ang hva det måtte være..

 

Han sier "hade", "heia" og vinker da i det minste

[MamsenMedToSmå]

Hei!

Jeg har desverre ingen råd eller trøstende ord å komme med, men vil så gjerne sende deg en klem!

Min lille gutt er også 10 mnd nå, og jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver om alt presset uten i fra. Det overrasker meg stadig hvor stort behov enkelte har for å sammenligne sine egne barn med andre. Gjerne når det går i "favør" til deres egne. Noen ganger får jeg inntrykk av at mange kvinner føler seg som eksperter så lenge de har hatt barn. Jeg er så langt ingen ekspert hvertfall.

Gutten min har ingen problemer med motorikken, men maten sliter vi veldig med. Jeg har sluttet å fortelle andre mødre om dette, da jeg ikke orker å høre nok en gang hvor tidlig deres barn f.eks spiste brødskiver og at det sikkert hjelper om jeg gjør ditt og datt. Jeg får mest lyst til å skrike høyt at SELVFØLGELIG har jeg prøvd det! Jeg er jo fra meg av bekymring om gutten min får i seg det han trenger, så jeg har jo så klart prøvd alt!

 

Det jeg prøver å si er vel at jeg forstår din "mamma-bekymring" godt selv om gutta våre "sliter" på ulike områder.

Sender deg nok en klem, og håper dere får den hjelpern dere trenger. hvis det er det som skal til

[Anonym bruker]

Min er 10 mnd og han krabber heller ikke, ikke antydning en gang 😜 Han sitter heller ikke, men går bra noen minutter i tripptrappstolen. Men det kommer vel, prøver å ikke stresse så mye med det.

 

Anonymous poster hash: d102b...eef

[rene82]

Min trøst...alle er forskjellige..hjelper kanskje ikke..? Hva med å prøve en annen Fysio? Hjelper jo ikke akkurat at du får tilbakemelding på at du ikke gjør ting bra nok...😢 det er det jo verste en kan få som mor. Men tenker på om det er noe ubehag for han å ligge på magen...? Så kanskje en annen barnefysio/ evnt annen type behandler kan finne ut mer.

Mange klemmer ❤️

[Anonym bruker]

Alle barn er forskjellige! De tar ting i sitt tempo. Jenta mi er også 10 måneder, og har vært veldig tidlig med å rulle fra mage til rygg, og rygg til mage, og å åle seg, komme seg frem til steder, reise seg i stående  osv. Andre ting er hun treg på. Det er bare en måned siden hun klarte å spise brødskive, hun klarer ikke drikke fra tutkopp, og skjønner ikke hvordan hun skal holde flasken selv. Hun sier heller ingen ord, slik som "alle" andre babyer visstnok gjør på denne alderen. 

Du skriver at han ikke liker å ligge på magen, så kan hende han synes det er ubehagelig...? Kanskje en manuellterapeut ol. burde sett over ham, bare for sikkerhetsskyld?

Anonymous poster hash: 8872e...17a

[HeltLykkelig ♥♥]

Takk for fine svar

 

Vi hadde han en periode til osteopat da han var mindre, men ingenting "feil" å finne lengre.. Men vi bør kanskje ta oss en tur til og høre.

 

Når dere sier det, så virker det rett og slett ubehagelig for han. Og jeg prøver.. Hver dag.. Litt om gangen.

 

Min spiser skive og drikker av tutkopp.. Så de er nok bare forskjellige ja.. Men det er litt tungt å høre fra alle hva han "burde" greid. Eller bare et "åja..." Med litt sånn, "da har dere vel ikke øvd nok"-blikk.

 

Kjente det ble litt bedre nå, med litt gode ord og oppmuntringer

 

Men om flere har tips og råd, er det bare kjekt om dere slenger inn et par ord

[Anonym bruker]

Min eldstemann var treg med det meste motorisk, begynte ikke krabbe/ sette seg opp selv før han var nesten elleve måneder, om jeg husker riktig. Men så hentet han seg plutselig inn, og gikk da han var tretten måneder. I dag er han en helt normal og aktiv toåring.

Anonymous poster hash: 5075a...eb1

[ett til!]

Min gutt var treig, han krabba ikke før han var ca 11-12 mnd,han satt,men bare fordi vi satte han opp fordi han var utrolig sutrete da han bare måtte ligge på gulvet(han om jo seg nesten ikke framover...)men om han satt,fikk han seg ikke ned igjen,så da måtte vi legge han ned eller bære han...

Han rullet fra rygg til mage seint,tror han var 7-8 mnd. han gjorde det,men ikke ofte fordi han var ikke så flink til det.

Han gikk ikke før han var 19(!!) mnd, men da sprang han

 

Han er i dag en frisk og rask 4-åring som det ikke feiler noen verdens ting

 

Jge er ped.leder og vi hadde en gutt som var utrolig treg til alt. Han begynte i bhg da han var 10 mnd og da kunne han ikke komme seg framover,ikke sitte og ikke krabbe. Han var under observasjon av fysio,både i bhg og hjemme,og både vi og hjemmet trente litt med han. 

Han begynte å sitte uten hjelp (ble satt opp) rundt 12 mnd, begynte å dra seg saaaakte framover da han var 14 mnd, krabba da han var 15 mnd og begynte å gå da han var 20 mnd.

I dag springer han rundt og er 2,5 år

 

Jeg kjenner igjen dette allmenne presset vi blir utsatt for ang barna våre,og det er de kjappe som blir heiet fram og de treige "må det være noe galt med".Men ikke alltid!

Jeg tror ikke det er noe galt med sønnen din,han er bare senere enn de andre! Sånn som noen barn er ,noen må jo danne bakrekka også!

 

Da det tok så lang tid før sønnen min gikk,så var jeg ikke bekymret,for jeg så jo at det ikke var noe galt med han,han var bare treig!Sånn er det kanskje for deg også?At det går mer på presset du får fra andre om  at ANDRE tror det er noe galt,enn at DU tror at noe er galt?

 

Vær stolt av sønnen din,vær stolt over det har han fått til.Jeg skal si deg en ting,de utvikler seg så plutselig,nesten fra en dag til den andre!

Så senk skuldrene,det kommer til å gå helt fint!

[Anonym bruker]

Min jente ble nettopp 10 mnd. Hun har vært veldig tidlig ute med åling og krabbing. Ålte seg raskt fremover da hun var seks mnd. Reiser seg og går langsmed nå. Sitte derimot, kunne hun ikke før ved 9 mnd.

Men jenta mi er ikke så god på å spise brød, hun nekter å drikke vann og hvis hun holder tutekoppen selv bare rister hun på den. Hun har nettopp begynt å ville holde skjeen selv og sier også bare et par ord.

Jeg føler også det presset du snakker om, blir helt stressa av det. At hun ikke får til å drikke vann og spise brød gjør meg superstresset da "alle de andre" barna får til dette med glans. Vi øver og øver, går litt bedre nå. Hun klarer å plukke opp små biter og putte dem i munnen, men går lei etter en kvart brødskive.

Tror som de andre sier at alle barn er forskjellige, og utvikler seg på sitt vis. Og hvis du tenker på alt gutten din faktisk mestrer og kan, så tenker jeg at du blir ganske så stolt At han er litt treg motorisk betyr sannsynligvis lite senere. Dessuten tenker jeg at det må være slitsomt når barna begynner å gå når de er 9 mnd uansett, og ikke er det godt for skjelettet deres heller

Anonymous poster hash: 46da8...1a3

[Januars lykkeliten]

Sønnen din skal gå, sitte og snakke i mange, mange år av livet sitt forsøk å tilrettelegg for ham, men se sjarmen i det han ikke kan enda og

[Kenga]

Det er en fordel med at de er litt trege, ofte slår de seg endel mindre når de først begynner. De har ofte litt mer "vett". Det er ihvertfall min erfaring

[Madolyn]

Yngstemann her er 9 mnd og ikke sjans i havet om han sitter stødig. Bare vingler med det digre, blanke huet på toppen  Ikke krabber han heller. Sier ikke et eneste ord, kan ikke spille på slurva og heller ikke vinke. Men storebror sa sitt første ord 13 mnd gammel og som 22 mnd skravla han som en foss. Så plutselig løsner det tenker jeg, med både det ene og det andre

 

Men jeg anbefaler deg en tur til manuellterapeut, det er gratis og du trenger ikke henvisning. Jeg var med førstemann til fysio som ikke fant noen ting, men både manuellterapeut og kiropraktor fant masse stivhet i nakkemuskulaturen.

Endret 22. januar 2014 av Madolyn

[*piami*]

Jenta mi er 1 år om noen dager, å hun begynte å krabbe i forrige uke:) Søsra var heller ikke noe tidligere.. Tenker ikke noe galt om det:)

[Gjest nåharjeglystpåno3]

Skjønner du synes det er tungt, men alle unger er forskjellige og gjør ting i sitt tempo. Noen er tidlig ute med ditt men trege med datt, og andre omvendt. Noen er trege til alt, noen tidlig ute med alt. Men når de har blitt 2-3 år jevner det seg litt ut, eller så bytter de på i å være trege eller tidlig ute med diverse.

Det er ingen hast å lære alt dette, men skjønner du er bekymra og sliten av press og mas. Ta en tur til manuellterapeut, de ser mye fysioer ikke ser. Jeg synes fysioer bare duller, men det er min mening. Bor du i nærheten av Fjellhamar er det en bra manuellterapeut der som er god med unger. Kanskje det rett og slett gjør vondt å være på magen pga en låsning eller noe. Da får du hvertfall utelukket det evt.

Min første var treg motorisk, eller han kunne men gadd ikke. Vi kalte ham bedagelig. Og tøysa det bort med det når folk peste, at han øvde på å bli sofasliter osv... nå er han 2, 5 og har nådd igjen de andre, og gått milevis forbi når det gjelder språk. Så for ham var det det han fokuserte på å brukte tid på å flink i først.

Det kommer når det kommer, dere får øve og kose dere etter å ha utelukket evt låsninger. Lykke til flinke mamma og gogutt:)

[HeltLykkelig ♥♥]

Tusen takk for alle fine svar!!! Skal sjekke opp manuellterapaut, men har ikke hørt om noen her jeg bor..

 

Jeg er egentlig ikke bekymret, men hadde nok en dag med litt for mange tanker og litt mas rundt meg.

 

Sparker meg selv litt i rævva når jeg leser svarene deres, for det er jo det samme jeg tenker selv også

 

Men tusen takk for at dere tok dere tid! Det fikk meg til å smile og tenke positivt igjen.

 

Og som du over her sa.. Han øver nok på å bli sofasliter

[MammaStine91]

Gutten min var tidlig ute med å åle seg fremover. Men satt ikke stødig før han var bikka 10 måneder. Og er ikke interessert i å sitte noe særig. Nå er han 11 måneder og reiser seg opp OVER ALT, og kommer seg ned igjen. Har også begynt å krabbe nå nylig. Mens søskenbarnet hans snudde seg da han var 4 måneder, åla seg fremover da han var 6 måneder og reiste seg opp da han var 9 måneder. Nå er han 14 måneder og går ikke enda. Alle er forskjellige Jeg selv reiste meg opp da jeg var 11 måneder og gikk en måned senere. Noen er tidlig ute og andre "sent". Du har ikke vært hos kiropraktor? For å utelukke eventuelle låsninger, som gjør at han ikke liker å ligge på magen?