Blir oppgitt.

[Anonym bruker]

Jeg har gått ned MYE på to år. En veldig overvektig venninne har spurt meg om jeg kan være mentor. Noe jeg gjerne er.

Men så starter det da. Jeg pusher på trening og da sier hun, kan ikke løpe for det tåler ikke knær, trene spinning det GIDDER hun ikke for det har hun gjort så mye og hater det. Har fått henne med på å mosjonere men er unnskyldninger annenhver uke. Vondt i hodet, tror hun blir forkjøla bla bla.

Ang mat så har jeg anbefalt å kutte ned på kaffe latte hver morgen og ha ekstra lett melk i de gangene hun unner seg det. Nei den kaffen NEKTER hun å gi opp. Noe godt skal man unne seg og lett melk er ikke godt i kaffe.

Jeg har foreslått å bruke mye lett produkter men jeg er jo nærmest gal som synes pizza med lettost er godt. Dessuten har hun det SÅ travelt innimellom så da blir det noe kjapt og usunt.

Kesam på taco er ikke godt. Må ha rømme. Sånn fortsetter og fortsetter det.

Jeg har nå gitt opp og da surmuler hun.

Vi hadde en krangel her om dagen og jeg sa jeg ikke kunne hjelpe henne fordi hun ville ikke gjøre noe av det jeg har gjort og jeg sa rett ut at grunnen til din overvekt er at du har vondt i vilja og ikke villig til å offre noe. Så da kunne hun bare dra på de 30 kiloene ekstra da.

Har nå litt dårlig samvittighet fordi jeg ble så irritert. Burde jeg si unnskyld?

 

 

Anonymous poster hash: 8fa87...626

[Anonym bruker]

Jeg har gått ned MYE på to år. En veldig overvektig venninne har spurt meg om jeg kan være mentor. Noe jeg gjerne er.

Men så starter det da. Jeg pusher på trening og da sier hun, kan ikke løpe for det tåler ikke knær, trene spinning det GIDDER hun ikke for det har hun gjort så mye og hater det. Har fått henne med på å mosjonere men er unnskyldninger annenhver uke. Vondt i hodet, tror hun blir forkjøla bla bla.

Ang mat så har jeg anbefalt å kutte ned på kaffe latte hver morgen og ha ekstra lett melk i de gangene hun unner seg det. Nei den kaffen NEKTER hun å gi opp. Noe godt skal man unne seg og lett melk er ikke godt i kaffe.

Jeg har foreslått å bruke mye lett produkter men jeg er jo nærmest gal som synes pizza med lettost er godt. Dessuten har hun det SÅ travelt innimellom så da blir det noe kjapt og usunt.

Kesam på taco er ikke godt. Må ha rømme. Sånn fortsetter og fortsetter det.

Jeg har nå gitt opp og da surmuler hun.

Vi hadde en krangel her om dagen og jeg sa jeg ikke kunne hjelpe henne fordi hun ville ikke gjøre noe av det jeg har gjort og jeg sa rett ut at grunnen til din overvekt er at du har vondt i vilja og ikke villig til å offre noe. Så da kunne hun bare dra på de 30 kiloene ekstra da.

Har nå litt dårlig samvittighet fordi jeg ble så irritert. Burde jeg si unnskyld?

 

 

Anonymous poster hash: 8fa87...626

 

Kanskje det er det som skal til for at hun skifter gir?

Unnskyldning kommer an på hvor krass du var. Om du ikke var krass men bare sa det som det var trengs ingen unnskyldning.

 

Anonymous poster hash: e591b...e15

[Anonym bruker]

Jeg ville ringt henne og sagt unnskyld for at du var så direkte og sa det på den måten du gjorde, men at det faktisk er sånn at man må endre mange ting for å gå ned i vekt og det gjorde du også for å gå ned i vekt. Så kan du jo nevne noen ting du har ofret for å gå ned så mye som du har gjort. Og hvis du fortsatt er villig til å hjelpe henne, kan du si det, men spør hva hun ønsker at du skal hjelpe til med sånn at dere er enige om det. Til slutt hadde jeg sagt at hvis du fortsatt skal hjelpe henne, så må hun holde det hun lover når dere blir enige om hva du skal hjelpe til med.

Anonymous poster hash: 41f2d...e02

[Anonym bruker]

Den satt som fortjent:)

 

Kanskje lett å komme unnskyldninger når man tror man ikke orker (er for lat) pga overvekten, men da er man ikke motivert nok da... Og da sjekker man vel heller ikke med en mentor!? Må jo være demotiverende for deg også det her.

 

Anonymous poster hash: 94c8a...512

[Anonym bruker]

Nei var ikke krass. Jeg sa jeg KAN ikke hjelpe en person som nekter å endre noe som helst av kosthold og som ikke er villig til å få litt puls under trening. Det finnes ikke noen lette løsninger som tre dråper sitron i ett vannglass så kan du spise hva du vil. Og så lenge du ikke er villig til å endre kosthold så går du ALDRI ned.

Hun ble driftsur og mente jeg ikke skjønte hvor vanskelig det var.

HALLO jeg har gått ned 35 kg på to år og det var jo derfor hun spurte meg.

 

Anonymous poster hash: 8fa87...626

[LeTwinsA]

Kan få være mentoren min isteden du

Har gått ned 10 kg i 2013, men har ikke gått ned ett gram siden midten av desm.

 

Synes det var rett av deg å være ærlig Å innerst inne veit hun nok det selv også

[Anonym bruker]

Du var kanskje vel krass, men det er jo trolig sannheten.

 

Hun kan godt gå ned i vekt og likevel bruke mye fettholdige produkter. Men da MÅ hun kutte karbohydratene til et minimum.

 

Jeg har en slik venninne som deg, jeg bare kuttet det ut. Fant ut at jeg ikke orket å bruke energi på en som ikke gadd selv. Foreslo det ene etter det andre, alt ting som jeg visste hun var fullt i stand til. Lærte henne opp ift kosthold. You name it, jeg gjorde det.

Alltid var det masse snakk om hvor feit hun var, hvor deilig det måtte være å kunne bruke normale størrelser, alt var så "lett" for meg å si (jeg har også vært overvektig) osv. osv.

 

Til slutt bare byttet jeg tema hver gang hun begynte å snakke om vekten sin. Hun må rett og slett finne ut av hvorfor hun ikke vil bruke energi på det selv, for det ligger i hennes psyke.

Etter halvannet år fant jeg bort at jeg kastet bort tid og energi på noe som ikke fikk noen resultater.

De svært få gangene hun fulgte rådene så følte hun seg bedre, hun gikk ned, men det varte en, maks to uker og så kom aaaaalle unnskyldningene om igjen, og hun gikk opp igjen det hun hadde gått ned.

Dette er vel 2-3 år siden nå, hun er like stor fremdeles og vi har minimal kontakt.

 

HI, du må gjerne si unnskyld for at du ble litt vel tydelig og krass mot henne. Men gjør det også klart at du kan støtte og hjelpe henne, men at hvis hun ikke gidder å gjøre det selv så vil hun aldri greier å gå ned i vekt.

Anonymous poster hash: e71f6...022

[Anonym bruker]

Jeg vet alt om unnskyldninger men når jeg først bestemte meg så gikk det veldig greit å gå ned. Trodde min venninne var der jeg var, klar men trenger støtte.

Jeg spurte henne om hun ville jeg skulle bære henne på ryggen mens jeg løp og det lo hun faktisk av.

Jeg har nå sagt opp som mentor. Hun må gjerne ringe for å få moralsk støtte men jeg gidder ikke komme med mer råd.

 

Anonymous poster hash: 8fa87...626

[Anonym bruker]

Skulle gjerne hatt en vennine som deg..

 

Trenger push

 

Anonymous poster hash: 2f5a9...23d

[Anonym bruker]

Syns du var ufin. Man kan godt si at man har vondt i viljen, men om du kommenterte vekten direkte er du ufin.

Anonymous poster hash: ded1c...39e

[Anonym bruker]

Syns du var ufin. Man kan godt si at man har vondt i viljen, men om du kommenterte vekten direkte er du ufin. Anonymous poster hash: ded1c...39e

Det er vel ikke noe ufint i å si sannheten, selv om det gjaldt vekt, når det er nettopp vekten hun trenger (og ønsket) hjelp med!

 

Helt enig med eg Hi. Og enig i som andre sier her, at du kan, hvis du ønsker, unnskylde deg for måten du ordla deg på, men presiser at dum enerådende et samme, bare formulere et annerledes. Du kan selvsagt ikke hjelpe noen som tydeligvis ikke vil eller har motivasjon til å hjelpes. Høres ut som hun ønsker medynk fremfor hjelp. Om du gir henne en ny sjanse så pass på å avklar akkurat hva hun ønsker hjelp med, og hva du forventer av henne. Bryter hun sinf Eøl av avtalen så gjør det klart med en gang at hun. Får stå på egne bein og at du ikke lenger kanhjelpe henne, eller orker å høre på klaging om vekt.

 

Anonymous poster hash: 845a9...b17

[Anonym bruker]

 

Syns du var ufin. Man kan godt si at man har vondt i viljen, men om du kommenterte vekten direkte er du ufin. Anonymous poster hash: ded1c...39e

Det er vel ikke noe ufint i å si sannheten, selv om det gjaldt vekt, når det er nettopp vekten hun trenger (og ønsket) hjelp med!

Helt enig med eg Hi. Og enig i som andre sier her, at du kan, hvis du ønsker, unnskylde deg for måten du ordla deg på, men presiser at dum enerådende et samme, bare formulere et annerledes. Du kan selvsagt ikke hjelpe noen som tydeligvis ikke vil eller har motivasjon til å hjelpes. Høres ut som hun ønsker medynk fremfor hjelp. Om du gir henne en ny sjanse så pass på å avklar akkurat hva hun ønsker hjelp med, og hva du forventer av henne. Bryter hun sinf Eøl av avtalen så gjør det klart med en gang at hun. Får stå på egne bein og at du ikke lenger kanhjelpe henne, eller orker å høre på klaging om vekt.Anonymous poster hash: 845a9...b17

Dum enerådende = du mener

Formulere et = formulere deg

Sinf Eøl = sin del

 

Beklager, autocorrect

 

Anonymous poster hash: 845a9...b17