Treåring som illskriker i timesvis på nettene..

[EllaMaria]

Vi har en tre år gammel gutt som alltid har hatt søvnproblemer. Helt siden han var bitteliten har han våknet mye på nettene, og har ofte hatt nattskrekk hvor han skriker i alt fra en halvtime til halvannen-to timer. I begynnelsen får man ikke noe særlig kontakt med ham, men han merker at vi er der, for han slår oss bort, skriker NEI, IKKE osv til oss. Etterhvert får vi mer og mer kontakt, gjerne ved å gå ut og så komme inn igjen når han til slutt roper på oss. Så roer han seg sakte med sikkert ned og sovner igjen. Han husker stort sett ikke noe av det på morgenen.

 

I relativt lang tid nå har det blitt lenger og lenger mellom anfallene, men nå i det siste har det blitt skikkelig ille igjen. Nå har han holdt på nesten hver natt i en uke, og i natt holdt han på hele natten, med en time eller tos mellomrom. Han skrek alt han kunne, roper at vi slår og dytter ham (noe vi selvsagt aldri har vært i nærheten av å gjøre) og er illsint. han slår og sparker i veggen, smeller i dører og er helt hysterisk. Det tok laaaaang tid å roe ham.

 

Det går greit å legge ham på kvelden, han sovner av seg selv i sengen sin og han er i godt humør på dagtid. Han fungerer veldig godt i barnehagen, er godt likt og har mange venner. Han er veldig flink til å prate, er flink motorisk og det er ingenting som ser ut til å plage ham. Han er blid og glad, leker og tuller og i barnehagen sier de at han virker trygg og er veldig empatisk, sosial og morsom. Vi har tidligere vært i kontakt med "soveKarin" som hjalp oss med hyppige oppvåkninger, hun mente at dette var nattskrekk, men burde ikke dette ha roet seg nå? Og det virker som det blir verre og varer lenger, kan det være noe annet?

 

Er det noen andre som har det eller har hatt det slik, og har noen tips til hva vi kan gjøre? Vi har en tre mnd gammel baby nå også, så vi får ikke byttet på så mye for å avlaste hverandre, det er bare min samboer som nå kan ta seg av dette, men han har også gjort dette helt siden han var nyfødt, og det har aldri hatt noe å si hvem av oss som kommer inn til ham.

 

Hjelp! 

[Mamma4livet]

Hei.

Jeg ser at mange har lest innlegget ditt uten å komme med noen råd. Har ingen erfaring med det du forteller, men forstår godt at du er fortvilet over situasjonen. Slik du beskriver det så virker det nesten som om gutten din ikke er våken når han får disse skrikeanfallene. Kan du ta kontakt igjen med sovekarin? Jeg tror jeg hadde også hadde tatt kontakt med fastlege iom at dette har pågått lenge og det nå virker verre. Dette høres uvanlig ut. Det er selvsagt bra han fungerer fint ellers. Lykke til.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med lege. Det kan jo f.eks. være noe med mat eller drikke han ikke tåler. Men jeg har ikke noen andre råd å komme med. 

Anonymous poster hash: 206dc...8fb

[Hoppsideisi :)]

Vi har en tre år gammel gutt som alltid har hatt søvnproblemer. Helt siden han var bitteliten har han våknet mye på nettene, og har ofte hatt nattskrekk hvor han skriker i alt fra en halvtime til halvannen-to timer. I begynnelsen får man ikke noe særlig kontakt med ham, men han merker at vi er der, for han slår oss bort, skriker NEI, IKKE osv til oss. Etterhvert får vi mer og mer kontakt, gjerne ved å gå ut og så komme inn igjen når han til slutt roper på oss. Så roer han seg sakte med sikkert ned og sovner igjen. Han husker stort sett ikke noe av det på morgenen.

 

I relativt lang tid nå har det blitt lenger og lenger mellom anfallene, men nå i det siste har det blitt skikkelig ille igjen. Nå har han holdt på nesten hver natt i en uke, og i natt holdt han på hele natten, med en time eller tos mellomrom. Han skrek alt han kunne, roper at vi slår og dytter ham (noe vi selvsagt aldri har vært i nærheten av å gjøre) og er illsint. han slår og sparker i veggen, smeller i dører og er helt hysterisk. Det tok laaaaang tid å roe ham.

 

Det går greit å legge ham på kvelden, han sovner av seg selv i sengen sin og han er i godt humør på dagtid. Han fungerer veldig godt i barnehagen, er godt likt og har mange venner. Han er veldig flink til å prate, er flink motorisk og det er ingenting som ser ut til å plage ham. Han er blid og glad, leker og tuller og i barnehagen sier de at han virker trygg og er veldig empatisk, sosial og morsom. Vi har tidligere vært i kontakt med "soveKarin" som hjalp oss med hyppige oppvåkninger, hun mente at dette var nattskrekk, men burde ikke dette ha roet seg nå? Og det virker som det blir verre og varer lenger, kan det være noe annet?

 

Er det noen andre som har det eller har hatt det slik, og har noen tips til hva vi kan gjøre? Vi har en tre mnd gammel baby nå også, så vi får ikke byttet på så mye for å avlaste hverandre, det er bare min samboer som nå kan ta seg av dette, men han har også gjort dette helt siden han var nyfødt, og det har aldri hatt noe å si hvem av oss som kommer inn til ham.

 

Hjelp! 

Hei! 

Det er nesten som å lese om "seg selv". Vi har hatt det slik med vår 3 år gamle sønn de siste to årene. 

Men ikke like ille som dere har det. Han skriker/raser og får liksom ikke kontakt. Han kan sparke etter oss hvis vi setter oss ved sengen og skal stryke på han, hyler nei, ikke! Har funnet ut at det ikke er noe som hjelper, annet enn å sitte hos han til han er ferdig. Da er han som regel ganske utslitt og trøtt. Enten drømmer han eller så er det noe nattskrekk... Det virker som om han blir sint/irritert fordi han våkner. 

Det skjer ikke like ofte lenger nå. Men før kunnet det skje 3-4 ganger i uka. 

Det ser ut som det begynner å slutte hele greia, heldigvis. 

Helt siden han var født, har han sovet dårlig og lite, samt våknet ofte. Håper detter går mer og mer over ettersom han blir eldre. 

Samme som din gutt, er han flink til å prate, tidlig motorisk utviklet og virker som han trives veldig godt i barnehagen. 

Kan det være mulig at pga de er litt tidlig ute, at de forstår mer og har mange tanker og inntrykk fra hverdagen som skal fordøyes...?

Håper disse nattanfallene går over snart for dere!! Det er trasig for både foreldre og barn. dere har jo i tillegg en baby på 3 mnd, noe som gjør det ekstra utfordrende for dere! 

Masse lykke til!