Vi som har tatt keisersnitt. Føder vi egentlig?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, og de ble begge forløst ved keisersnitt. Selv husker jeg at jeg satt igjen med en uggen følelse av ikke å ha født dem selv. Og det gjorde jeg jo heller ikke. Men jeg gikk glipp av hele pakka liksom. Blir så lei meg når folk sier at det beste med hele strevet, er å få barnet opp på brystet. Det gikk jeg glipp av!

 

Jeg skulle gitt alt for å få oppleve hele fødselen, hele smerten, og den naturlige gangen. Jeg skulle ønske jeg visste hva andre mødre mener når de snakker om sin vaginale fødsel. Jeg kunne mer enn gjerne ha klippet og sydd, bare jeg fikk oppleve hele greia! Føler også at enkelte synes synd på meg fordi jeg ikke har opplevd hvordan det er.

 

Andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

[Anonym bruker]

Nei, faktisk tenker jeg ikke sånn. Jeg har født selv om barna kom ut vha snitt. Hva er det du føler deg snytt for?

 

Anonymous poster hash: 8a7f8...a5a

[Anonym bruker]

Overhode ikke! Har hatt 3 keisersnitt og priser meg lykkelig for det :-). Og føler meg ikke mindre mor av den grunn. Kunne aldri tenke meg å føde vaginalt

 

Anonymous poster hash: 489af...900

[Anonym bruker]

Nei, faktisk tenker jeg ikke sånn. Jeg har født selv om barna kom ut vha snitt. Hva er det du føler deg snytt for?

 

Anonymous poster hash: 8a7f8...a5a

Om du leser HIs innlegg så prøver hun jo ¨forklare hva det er hun syens hun har gått glipp av...

 

Anonymous poster hash: 63e05...47f

[Anonym bruker]

Har jeg aldri tenkt på...Når du har hatt et barn i magen i 9 mnd, og barnet har kommet ut, så har du vel født. For meg er det barnet som kom ut som er viktig, ikke hvilken måte det kom ut på. Jeg var bare glad det hele var over! (hadde hastekeisersnitt etter 8-9 timer med harde veer)

Anonymous poster hash: a0f3f...5f3

[Anonym bruker]

Jøss så fine streker jeg fikk da!

Anonymous poster hash: a0f3f...5f3

[Anonym bruker]

Men fikk du ikke barna opp på brystet med en gang da? Det gjorde iallfall jeg, og føler meg absolutt ikke snytt for noe.

 

Anonymous poster hash: c3679...56e

[Anonym bruker]

Jeg føler meg snytt, fordi jeg ikke føler jeg har satt dem til verden selv. Jeg har ikke fått oppleve den siste biten liksom. Ser på fødeavdelingen, og tar meg i å misunne de damene som ligger og presser i smerte  Bare fordi de får oppleve det, og fordi det ser så naturlig og utrolig vakkert ut når barnet legges rett opp til brystet.

 

HI

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, jeg ville også føde, men måtte ha ks. Men barnet mitt er jo født og han kom ut av meg, så har jeg vel født da.

Var veldig skuffet i starten, men det gikk over.

 

Anonymous poster hash: 03480...b91

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå hva du tenker på HI.

Det å få keisersnitt er jo SELVSAGT like "bra" som å føde vaginalt,men man går jo selvsagt glipp av noe.man blir mer passiv,får ikke ta like stor del,man blir jo operert og man skal syes og bli tatt vare på på en annen måte etter KS. Etter vaginal fødsel så er man opp og går med en gang (man blir jaga opp og i dusjen) men man får babyen rett på brystet etter fødselen,man presser selv ut babyen,og i mitt tilfellet ,dro jeg han ut selv (jordmora som villet at jeg skulle gjøre det)

 

Man går jo glipp av noe når man ikke føder vaginalt,men sumsumarum så har ikke det så stor betydning i det full og hele,det viktigste er at mor og barn kommer seg gjennom fødselen levende begge to, og uten langvarige skader!

Anonymous poster hash: 63e05...47f

[Superdolly]

Nei, de som får barn ved hjelp av keisersnitt føderi kke. De får barna sine sendt med storken.

 

Seriøst: Det er synd at du føler deg snytt for en fødsel. Eller to. Men prøv å fokusere litt annerledes på dette. Selve målet med svangerskap er jo å få barn. Og det fikk du jo. For hundre år siden hadde kanskje barna dine dødd ved fødselen. Kanskje du også, litt avhengig av grunnen til keisersnittet.

 

Er det ikke fantastisk at vi lever i en tid der det finnes muligheter til å redde barn og mødre som får problemer med fødselen?

[Anonym bruker]

Overhode ikke! Har hatt 3 keisersnitt og priser meg lykkelig for det :-). Og føler meg ikke mindre mor av den grunn. Kunne aldri tenke meg å føde vaginalt

 

Anonymous poster hash: 489af...900

Kan jeg spørre om det var valgfritt for din del?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

[Anonym bruker]

Jeg vil veeeeldig gjerne føde mitt neste barn vaginalt, ks er noe dritt, med ukesvis av store smerter!! Føler på en måte jeg ble snytt for en vanlig fødsel, men måtte ta hasteks.

 

Anonymous poster hash: ef602...f05

[Anonym bruker]

Men fikk du ikke barna opp på brystet med en gang da? Det gjorde iallfall jeg, og føler meg absolutt ikke snytt for noe.

 

Anonymous poster hash: c3679...56e

Nei, jeg var våken men det gikk en stund før jeg fikk ham opp til meg. Følte "alle andre" rundt meg så han først. Jeg måtte bare ligge og vente på tur...

 

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

[Anonym bruker]

Jeg fikk babyen tett opptil brystet/ansiktet rett etter KS også... Så jeg ser ikke den snytt følelsen...

Og jeg var selvfølgelig redusert første døgnet, men mye raskere enn et par på barselgruppen som måtte sitte på spesialputer i månedsvis etter vaginal fødsel. Ene pga brukket halebein og andre pga store ødeleggelser etter pressrier i to timer. Måtte reopereres senere.

 

Anonymous poster hash: 489af...900

[Anonym bruker]

 

 

Overhode ikke! Har hatt 3 keisersnitt og priser meg lykkelig for det :-). Og føler meg ikke mindre mor av den grunn. Kunne aldri tenke meg å føde vaginalt

 

Anonymous poster hash: 489af...900

Kan jeg spørre om det var valgfritt for din del?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

Ja, absolutt ;-)!

 

Anonymous poster hash: 489af...900

[Anonym bruker]

 

 

Overhode ikke! Har hatt 3 keisersnitt og priser meg lykkelig for det :-). Og føler meg ikke mindre mor av den grunn. Kunne aldri tenke meg å føde vaginalt

 

Anonymous poster hash: 489af...900

Kan jeg spørre om det var valgfritt for din del?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

Ja, absolutt ;-)!

 

Anonymous poster hash: 489af...900

 

Ok

 

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

[Anonym bruker]

Ja, det betyr bare å sette et barn til verden. Det har du jo gjort, selv om du har fått mye hjelp.

Anonymous poster hash: 38853...154

[Peggy Sue]

Jeg skjønner absolutt hva du mener. Jeg har hatt en vaginal fødsel og et keisersnitt og jeg følte og at jeg ble snytt for mye. Var jo selvfølgelig like flott å bli mamma begge gangene, men at en lege skjærer ut ungen mens du ligger fullstendig lammet bak et forheng kan overhode ikke sammenlignes med å presse barnet ut på egen hånd. Jeg pleier ikke å tenke at jeg fødde han som ble tatt med keisersnitt. Men jeg sier at han ble født, ikke at han ble forløst. Jeg inviterer ikke i forløsningsdag:-).

Synes det e litt trist at dene ene ikke er født vaginalt. Har så mye bedre minner fra selve fødselen ved den vaginale fødselen. Men jeg velger å fokusere på at det viktigste er jo at man får et barn med seg hjem og ikke hvordan det barnet ble født.

[Anonym bruker]

Godt å høre at det er flere enn meg som føler seg snytt, selv om jeg selvsagt er veldig glad for å ha fått barna mine. Jeg føler det er en slags tabu å snakke om sånt, og med venninner som selv har født naturlig så er det helt utenkelig å prate med dem. Jeg føler meg nærmest litt mindreverdig på en måte.

 

Og som ei skrev over her, at barna ble født men med mye hjelp. Nettopp! Jeg ville ikke hatt det, jeg ville klart det selv.

 

Vel, nok sutring fra meg. Uansett godt å høre at andre også har kjent litt på samme følelsene som jeg sitter med. Kjekt med et forum der man kan blåse litt ut, og få tilbakemelding fra andre

 

HI

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

[Anonym bruker]

 

 

Men fikk du ikke barna opp på brystet med en gang da? Det gjorde iallfall jeg, og føler meg absolutt ikke snytt for noe.

 

Anonymous poster hash: c3679...56e

Nei, jeg var våken men det gikk en stund før jeg fikk ham opp til meg. Følte "alle andre" rundt meg så han først. Jeg måtte bare ligge og vente på tur...

 

Anonymous poster hash: 81cb1...0d9

Denne kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg måtte vente på tur, mens de begynte å fikse der nede og pappan ble tatt med bort til bordet. Jeg hadde hørt mini skrike så jeg visste jo det var pust i ham, men.. De kom bort med ham til meg men da holdt de ham ved hodet mitt så jeg fikk se...ikke lagt på brystet... Mulig de anså formen min som dårlig, jeg tenkte ikke mye over det der og da. Men å ligge tre timer på observasjonen etterpå uten å få se/besøk av mini og barnefar det kjentes kjipt! Jeg følte meg i ettertid litt snytt selv... Ikke fordi jeg ikke "klarte å føde" (surstoffmangel på lille etter noen timer fødsel endte i hastesnitt), men fordi jeg gikk glipp av de viktige første øyeblikkene/timene. Jeg nøt hvert sekund da jeg endelig fikk komme på barsel, men husker jeg tenkte da jeg lå der for meg selv at "hva? nå har jeg født...babyen er ute...men jeg har jo ikke hilst ordentlig på ham!" og kjent et slags savn og litt snytt ja... Spurte flere ganger om de kunne komme ned eller om jeg kunne få dra opp, men det tok tre timer.

 

(som sagt, mulig de anså meg som i dårligere form enn jeg var klar over, for jeg fikk smertestillende og var sengeliggende ganske mye lenger enn det jeg har forstått er vanlig).

 

Prøv å ikke dvele ved det - du er mamma, uansett! :-*

 

Anonymous poster hash: d1e4b...36e

[Anonym bruker]

 

Nei, faktisk tenker jeg ikke sånn. Jeg har født selv om barna kom ut vha snitt. Hva er det du føler deg snytt for?Anonymous poster hash: 8a7f8...a5a

Om du leser HIs innlegg så prøver hun jo ¨forklare hva det er hun syens hun har gått glipp av... Anonymous poster hash: 63e05...47f

Jeg leste innlegget, frøken nesevis. Jeg synes ikke hun beskriver noe essensielt i innlegget. Det er mange som ikke får barnet opp til brystet med en gang. Ja, noen av oss måtte til og med vente i ti dager før barnet kunne få ligge på brystet.

 

Anonymous poster hash: 8a7f8...a5a

[Amabolla]

Har hatt to vaginale og ett keisersnitt. Jeg var svært heldig med mitt planlagte ks. God stemning på operasjonsstua , babyen ble lagt til brystet mitt samtidig som jeg ble sydd igjen( jeg ammet på operasjonsbordet). Eneste. Gangen jeg ikke hadde henne hos meg at da de veide henne. Hadde mye smerter første natten, men etter det var jeg sprekere enn de som hadde født.

 

I mitt tilfelle synes jeg at ks var bedre enn vaginal. Men det var jo også en grunn til at jeg tok ks på sistemann. Føler meg ikke snytt og fikk mer anledning til å nyte barselukene etter ks i forhold til vaginal fødsel.

[Fru vims]

Har hatt to KS og sitter ikke igjen med den følelsen som du har. For jeg har jo født. bare ikke på "normal" måte. Følte meg ikke snytt heller. Det viktigste var jo at de kom trygt ut. Siste gang var jeg jo også i fødsel i mange timer før det ble KS. 

[Anonym bruker]

Altså, ungene er jo ute så du har født. De fleste som føder vaginalt får jo også hjelp, det er de færreste som føder hjemme på kjøkkengulvet for å si det sånn. 

 

Synes det blir litt for mye forherligelse av å føde vaginalt. Mine to barn kom ut på den måten etter helt normale fødsler og jeg er fantastisk glad for resultatet men synes ikke at fødselene var så stor stas selv om det er veldig ukorrekt å innrømme det. Det gjorde veldig vondt og jeg spydde som en gris i timesvis...

Anonymous poster hash: fbf33...1c5