Lurer litt på en ting.. Det er ikke misunnelse. Tvert i mot nysgjerrighet på det menneskelige samspill.

[Anonym bruker]

Det gjelder både på sosial media og i det vanlige liv.

Kjenner en del mennesker som utad er litt "hard to get". De er ikke så veldige hyggelige og inkluderende. De er ikke typisk hjelpsomme og medfølende. De velger gjerne ut noen ytterst få de er snill mot og er nesten likegyldig mot resten av sitt nettverk.

Men av en eller annen grunn blir disse menneskene alltid invitert, husket på og inkludert.

Legger de noe ut på sosial media så får det et hav av oppmerksomhet selv om det som ble lagt ut ikke utmerker seg og enda merkeligere; de tar seg aldri bryet med å gi andre den oppmerksomheten de selv får.

 

Så kjenner jeg mange mennesker som er tvers gjennom fantastiske. De er snille og talentfulle. Men får ikke i nærheten så mye oppmerksomhet, tilbud og invitasjoner.

 

Kan legge til at jeg er ikke i siste gruppe. Om noen tror det😏

Jeg liker bare å studere litt mellommenneskelige adferd.. Og lurer litt på hvorfor noen av de litt lite hyggelige menneskene klarer å bli så godt likt..

 

Anonymous poster hash: be063...bfa

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje litt av den typen du beskriver. Inntil jeg var i starten av 20-årene hadde jeg ingen anelse om at jeg var slik, men det kom plutselig fram via en litt beruset venninne. Etter det måtte jeg tenke litt over hvorfor mange tenkte på meg som litt "overlegen", for det var ikke en beskrivelse jeg synes passet på meg selv. Så, etter en del grubling, har jeg kommet fram til at det nok har med at jeg er en person som ikke klarer store mengder med mennesker. Jeg velger meg ut noen få som jeg føler meg veldig komfortabel med, og trekker meg unna resten. Ikke for å være overlegen eller "hard to get", men for å beskytte meg selv. Etter at jeg ble gjort oppmerksom på dette har jeg forsøkt å endre meg litt, men jeg vet ikke om det har lyktes.

 

Denne måten å trekke seg litt unna på har ikke påvirket ting jeg blir inkludert i. I følge komplimenter jeg har mottatt fra både kvinner og menn opp gjennom årene skal jeg vidt nok være svært sjarmerende, og folk skal også visst nok bli nysgjerrig på meg siden jeg er litt tilbaketrukket. Kanskje det er derfor?

Anonymous poster hash: 03147...d74

[Anonym bruker]

Jeg tror det handler om at man vil ha det man ikke kan få.

 

Anonymous poster hash: a8624...132

[Heihånåerdetjuligjen]

Det har jeg også lurt på

[Anonym bruker]

Det er vel trynefaktor, "liker/liker ikke" og popularitet, slik det var på ungdomsskolen. Jeg har flere personer i omgangskretsen som hele tiden blir invitert overalt, får masse "ååå så fine schnuppaaa" kommentarer på bildene sine, alle beundrer dem og vil ha kontakt med dem. Noe jeg ikke forstår siden de fleste av disse er brautende, med manglende moral, røykende, drikkende sladrekjerringer. Men de tilhører en viss "gjeng" her i området, som regnes som "populær". Andre som hjelper til, stiller på dugnad, trener unger, er med i dyrebeskyttelsens kattehus, tar seg av nabobarna osv, men som ikke gjør så mye ut av seg har ikke de samme reaksjonene. Kjenner flere som er ganske ensomme fordi de ikke er en del av denne "gjengen".

 

Så jeg tror at det rett og slett dreier seg om at folk som tar mye plass og gjør mye ut av seg får mye oppmerksomhet (jeg ser hvordan enkelte av disse hiiiger etter oppmerksomhet på facebook a la: "har dere fest? jeg kommer, jeg med en gang, så moro" (når de ikke er invitert en gang) eller "nå kommer jeg på besøk, sett på kaffe" og lignende de proklamerer på mange venners vegg, uten at de først blir spurt. Mens de som er opptatt med egne liv er ikke så spennende å følge med på.

Anonymous poster hash: 0f9a1...21e

[Anonym bruker]

Fordi de som "velger sine venner" og sine ting de vil støtte opp om og hjelpe til med, gjør det fordi de ærlig og oppriktig er interessert i disse menneskene og disse aktivitetene?

 

En person som alltid skryter av alle, som stiller opp og støtter opp om hvem som helst og hva som helst, uten og mukke,- kan man jo spekulere i om virkelig mener det man sier og gjør? Man slipper konflikter og tanke på at noen kanskje finner en uinteressant tilbake? Om man velger denne måten og være på, så velger man på en måte "letteste utvei"...Man kan risikere og slite seg ut, fordi man vil unngå konflikter med andre og slippe og velge og ta avgjørelser og standpunkt til hva og hvem man skal stille opp for.

 

Jeg vet ikke? Men en person som er av den mer "tilbaketrukne typen, virker ofte mer ærlig i sin fremtoning. Man vet at denne stiller opp bare fordi denne har lyst og MENER det.. Og få positiv respons fra en person man vet velger sine venner og sine saker, er bedre enn og få samme respons fra en som er positiv til alt og alle. På samme måte så vet man at evt negative tilbakemeldinger fra en slik person er ærlig ment,- og kanskje derfor greit og ta til seg. Fordi det også i det ligger en omtanke og en VILJEG til og gidde og bry seg. Om du skjønner hva jeg mener? Mens samme tilbakemelding fra en som "inkluderere alle" og deltar i alt, blir mindre menindsfull, ad man antar denne har tatt et standpunkt etter hvem denne har snakket med ang saken...???

Anonymous poster hash: d0935...22a

[Anonym bruker]

Jeg er nok litt den typen du beskriver. Jeg liker rett og slett ikke å ha så mange venner, syns det er stressende og forholde meg til så mange mennesker. Og av en eller annen grunn blir folk mer interessert når jeg trekker meg unna...

 

Anonymous poster hash: a852d...355

[Anonym bruker]

Det gjelder både på sosial media og i det vanlige liv.

Kjenner en del mennesker som utad er litt "hard to get". De er ikke så veldige hyggelige og inkluderende. De er ikke typisk hjelpsomme og medfølende. De velger gjerne ut noen ytterst få de er snill mot og er nesten likegyldig mot resten av sitt nettverk.

Men av en eller annen grunn blir disse menneskene alltid invitert, husket på og inkludert.

Legger de noe ut på sosial media så får det et hav av oppmerksomhet selv om det som ble lagt ut ikke utmerker seg og enda merkeligere; de tar seg aldri bryet med å gi andre den oppmerksomheten de selv får.

 

Så kjenner jeg mange mennesker som er tvers gjennom fantastiske. De er snille og talentfulle. Men får ikke i nærheten så mye oppmerksomhet, tilbud og invitasjoner.

 

Kan legge til at jeg er ikke i siste gruppe. Om noen tror det

Jeg liker bare å studere litt mellommenneskelige adferd.. Og lurer litt på hvorfor noen av de litt lite hyggelige menneskene klarer å bli så godt likt..

 

Anonymous poster hash: be063...bfa

 

Mest sannsynlig har nok det mye med typen mennesker de kjenner, de siste kjenner vel da sikkert ikke så mange som arrangerer ting og inviterer eller er så veldig aktive på sosiale medier.

 

Anonymous poster hash: 06f4f...c96

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg kan ikke skjønne at noen ønsker å være venner med en slik person, så jeg tenker at de har et annet syn på vedkommende enn deg. At ikke de ser på henne som overlegen.

 

Det er jo ikke alle som har kjemi, og da er det fort å misforstå signaler.