Blodpropp

[Anonym bruker]

Er det noen her inne som har hatt blodpropp?

 

Anonymous poster hash: e0c93...33e

[amandine]

Ja, det har jeg. Send meg evt en pm.

[Anonym bruker]

Nei, men mannen min har.

Anonymous poster hash: cb739...311

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. I ene benet og i begge lungene.

 

Anonymous poster hash: f7e95...dfc

[Anonym bruker]

Ja i beinet .....

 

Anonymous poster hash: 9bc6b...85a

[Anonym bruker]

Vil dere fortelle deres historie? Jeg hadde i ben og lunger, og sliter med traumer etter sykehusinnleggelser. Det er et halvt år siden jeg ble syk. Fikk innkalling til blodprøve om et par uker, begynte å gråte, redd.

 

Anonymous poster hash: e0c93...33e

[Anonym bruker]

Jeg har hatt flere. i lungene og i bena. 

Legene på sykehuset menet at det nok ikke gjorde så vondt. Fikk morfin til jeg fikk feber og kastet opp.

 

Tar blodprøve hver 4 uke å må gjøre det resten av livet. Er ikke ille å ta blodprøve. du må nok regne med å ta mange av dem. 

Var det din første gang? i såfall må du kanskje ikke gjøre det resten av livet men jeg tror det er i min 6 mnd.

Jeg måtte ta blodprøve hver andre dag jeg på starten, rart du ikke måtte det?

 

Sliter i dag ikke med noe særlig tror jeg. mener at jeg kanskje har fått litt dårligere lungekapasitet, men har glemt å ta det opp med legen. (noe av vevet der proppen sitter kan dø.) 

 

Ellers fikk jeg vann rundt lungene når jeg kom hjem fra sykehuset sist. det var ikke gøy. Måtte sitte å sove for det surklet (boblet??) så fælt når jeg la meg ned. dette sa legen ikke var noe farlig, men jeg tror egentlig det var det.

 

bar spørr hvis det er noe mer du lurer på  :-)

Anonymous poster hash: 37bd6...0a4

[Anonym bruker]

Jeg har hatt flere. i lungene og i bena. Legene på sykehuset menet at det nok ikke gjorde så vondt. Fikk morfin til jeg fikk feber og kastet opp. Tar blodprøve hver 4 uke å må gjøre det resten av livet. Er ikke ille å ta blodprøve. du må nok regne med å ta mange av dem. Var det din første gang? i såfall må du kanskje ikke gjøre det resten av livet men jeg tror det er i min 6 mnd.Jeg måtte ta blodprøve hver andre dag jeg på starten, rart du ikke måtte det? Sliter i dag ikke med noe særlig tror jeg. mener at jeg kanskje har fått litt dårligere lungekapasitet, men har glemt å ta det opp med legen. (noe av vevet der proppen sitter kan dø.)  Ellers fikk jeg vann rundt lungene når jeg kom hjem fra sykehuset sist. det var ikke gøy. Måtte sitte å sove for det surklet (boblet??) så fælt når jeg la meg ned. dette sa legen ikke var noe farlig, men jeg tror egentlig det var det. bar spørr hvis det er noe mer du lurer på  :-) Anonymous poster hash: 37bd6...0a4

Det gjør vondt ja, sinnsykt vondt. Kommer vel an på hvor proppen sitter, men jeg brukte en time på å bevege meg 5 meter.

 

Hvor lenge siden er det siden du ble skrevet ut av sykehuset, føler du deg bra nå? Skriver min historie under. Skalprøveå gjøre det kort

 

Anonymous poster hash: e0c93...33e

[Anonym bruker]

Fødte naturlig, ble syk 3 uker etter fødsel. Dyp venetrombose og lungeemboli. 23 år.

 

Innlagt 4 ganger på 2 forskjellige sykehus. Inkompetente sykepleiere ga meg sprøyteskrekk. Og inkompetente leger skjønte etter 3 innleggelser og 3 trombolyser at de ikke ante hva de drev med. Sendte meg til et annet sykehus, fikk utført en fjerde trombolyse. Lå og skrek og gråt i tre timer på en hard benk. Til slutt skjønte de at de måtte gi meg mer smertestillende, sovna. Det var TORTUR :( fikk ikke sove om natten pga et apparat som klemte på benet, og de kjefta hvis jeg kastet opp. Fikk også cvk, og smertestillende og "mat" gjennom den. De satte cvk imens jeg sov.

 

Verste smerten jeg har opplevd noensinne. Ble skrevet ut med høyest dose fragminsprøyter 2 ganger daglig i magen og en sterk dose sprøyteskrekk. Tok sprøyter i 4 mnd. Trenger jeg å skrive hvor j*vlig jeg hadde det? Vet ikke om dere har sprøyteskrekk, men jeg hylte og gråt hysterisk. Trodde jeg skulle dø. Hver gang sprøyta ble satt. Satte den selvsagt ikke selv.

 

I etterkant sliter jeg med traumer, kan plutselig begynne å gråte. Er livredd leger, sprøyter og sykehus. Hr vondt i benet og lungen enda. Hvis jeg får innkallelse til blodprøve, gråter jeg. Har brukt emlakrem i månedsvis. Tør aldri få flere barn, jeg er disponert for blodpropp og har som sagt sprøyteskrekk.

 

Jeg er bare glad jegikke på forhånd visste hvor grusomt det skulle bli, jeg er glad jeg fikk ha illusjonen om idyll, og at jeg fikk det ene barnet jeg har <3

 

Anonymous poster hash: e0c93...33e

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 20+ i hjernen.

 

Anonymous poster hash: 1f927...44d

[Anonym bruker]

Hadde blodpropp da jeg var 27. Årsak er ukjent. Hadde også i ene beinet og begge lungene.

 

Hadde mye smerter ja, fikk morfin. Kunne ikke bevege meg og kunne ikke ligge flatt. Måtte sitte i senga døgnet rundt. Vanskelig å snakke, vanskelig å puste. Fikk ikke sove noe særlig pga smertene når jeg pustet. Lå på intensivovervåkning i 2 døgn. Så ble det gradvis bedre.

 

Tok blodfortynnende ca 6 mnd etterpå. Har hatt tre svangerskap etter dette og tatt Fragmin da. Mannen setter som regel sprøyten, men av og til har jeg gjort det selv. Setter den i låret fordi magen skal få være i fred når jeg er gravid.

 

Hadde ikke en traumatisk opplevelse og har ikke slitt med noe i ettertid. Synd at du opplever det sånn. Kanskje du kan spørre om en samtale med fastlegen for å gå gjennom hendelsesforløpet?

 

Anonymous poster hash: f7e95...dfc

[Anonym bruker]

jeg er også arvelig disponert, måtte ta sprøyter gjennom det andre svangerskapet, men det er vel ikke så lett for deg hvis du har sprøyteskrekk.

 

Jeg tror det er viktig at du får noe hjelp for å bearbeide sprøyteskrekk og sykehusoppholdet, slik du opplevde skal jo ikke skje, men desverre så ble det litt sånn for meg å andre gangen. Legen kjeftet på sykepleierne rett foran meg fordi de ville gi mere smertestillende. Alt i alt var det ikke et hyggelig opphold.

 

På den annen side skal du være glad for at du nå vet du er arvelig disponert,(før noe satt i hjerne) slik at de kan gi deg råd og evt medisin.

 

Det eneste jeg sliter litt med nå er at jeg blir veldiug redd når jeg "tror" noe går gjennom hjertet for jeg hadde så vondt i hjertet et par dager før jeg ikke fikk puste, og legene sa det var fordi proppene hadde gått gjennom der. Blir veldig redd når jeg kjenner sånn kramper der...

 

Var absolutt ikke imponert av hvordan legene og sykepleierne taklet meg som hadde store smerter. ikke noe medfølelse eller vennlige ord. har bestemt meg for å adri reise til det samme sykehuset igjen.

(har vært på to andre å i forbindelse meg fødsler og den første blodproppen og var fornøyd der altså)

 

Jeg kjenner ikke så mange på min alder som har hatt det så det er litt deilig å få "snakket" med noen om det  :-)  fikk den første som 16 åring og er nå 27

 

Anonymous poster hash: 37bd6...0a4

[Anonym bruker]

Hadde blodpropp i bena. En massiv trombose! Det var pottetett fra låret og opp i bekkenet. ca 20 cm var tett og det strekte seg i flere årer. Jeg ble innlagt med smerter i foten. Begynte som smerter i ryggen. Trodde det var musklært, men på kort tid ble foten stor og blå. Lå lenge på sykehuset før de fant blodproppen. Tror jeg var der i to døgn før de sjekket opp i lysken/bekkenet. Fikk sterke smertestillende. Ble satt på maravan, men den hjalp ikke. Derfor måtte jeg trombolysebehandles. Fikk en slange rett inn i foten og opp i proppen. Så måtte jeg ligge strekt ut i 5 døgn uten å røre meg. Kunne ikke røre foten, snu på deg, reise meg eller gå på do. Så jeg fikk kateter. Så der lå jeg å stirret i taket i 5 døgn med en 3 mnd gammel baby hjemme. Proppen ble til slutt løst opp, men det var litt av en prosess. Før trombolysebehandlingen hadde jeg så vondt at jeg ikke klarte å gå. Måtte bruke rullestol. Jeg hadde født for 3 mnd siden, var gravid på ny og har i tillegg leiden mutasjon og lupus antikoagulans. Så jeg var vel dømt til å få blodpropp. Gikk veldig fin altså, men stress å ta marevan alltid og måtte gå til legen å måle INR flere ganger i uken.

De aller, aller, aller fleste tilfeller med blodpropp så går det HELT fint

Anonymous poster hash: 0d82b...7b3

[Anonym bruker]

Siste anonym her; jeg var 19 år. Så det kommer på både de som er ung, gammel, overvektig og slank.

Anonymous poster hash: 0d82b...7b3

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvor lenge siden du fikk den?

Bra det går bedre :-)

Anonymous poster hash: 37bd6...0a4

[Anonym bruker]

Hadde blodpropp da jeg var 27. Årsak er ukjent. Hadde også i ene beinet og begge lungene.

Hadde mye smerter ja, fikk morfin. Kunne ikke bevege meg og kunne ikke ligge flatt. Måtte sitte i senga døgnet rundt. Vanskelig å snakke, vanskelig å puste. Fikk ikke sove noe særlig pga smertene når jeg pustet. Lå på intensivovervåkning i 2 døgn. Så ble det gradvis bedre.

Tok blodfortynnende ca 6 mnd etterpå. Har hatt tre svangerskap etter dette og tatt Fragmin da. Mannen setter som regel sprøyten, men av og til har jeg gjort det selv. Setter den i låret fordi magen skal få være i fred når jeg er gravid.

Hadde ikke en traumatisk opplevelse og har ikke slitt med noe i ettertid. Synd at du opplever det sånn. Kanskje du kan spørre om en samtale med fastlegen for å gå gjennom hendelsesforløpet?Anonymous poster hash: f7e95...dfc

 

Dessverre er fastlegen veldig lite forståelsesfull. Har snakket litt med helsesøster, men det hjelper jo ingenting. Godt du ikke har slitt i ettertid!

 

 

 

jeg er også arvelig disponert, måtte ta sprøyter gjennom det andre svangerskapet, men det er vel ikke så lett for deg hvis du har sprøyteskrekk. Jeg tror det er viktig at du får noe hjelp for å bearbeide sprøyteskrekk og sykehusoppholdet, slik du opplevde skal jo ikke skje, men desverre så ble det litt sånn for meg å andre gangen. Legen kjeftet på sykepleierne rett foran meg fordi de ville gi mere smertestillende. Alt i alt var det ikke et hyggelig opphold. På den annen side skal du være glad for at du nå vet du er arvelig disponert,(før noe satt i hjerne) slik at de kan gi deg råd og evt medisin. Det eneste jeg sliter litt med nå er at jeg blir veldiug redd når jeg "tror" noe går gjennom hjertet for jeg hadde så vondt i hjertet et par dager før jeg ikke fikk puste, og legene sa det var fordi proppene hadde gått gjennom der. Blir veldig redd når jeg kjenner sånn kramper der... Var absolutt ikke imponert av hvordan legene og sykepleierne taklet meg som hadde store smerter. ikke noe medfølelse eller vennlige ord. har bestemt meg for å adri reise til det samme sykehuset igjen.(har vært på to andre å i forbindelse meg fødsler og den første blodproppen og var fornøyd der altså) Jeg kjenner ikke så mange på min alder som har hatt det så det er litt deilig å få "snakket" med noen om det  :-)  fikk den første som 16 åring og er nå 27  Anonymous poster hash: 37bd6...0a4

Det kan ikke sette seg i hjernen heldigvis, det stopper i lungen pga blodårene i lungene er så små at proppen ikke går gjennom. Jeg spurte overlegen jeg snakket med om det der, og da forklarte han meg det. Det er vel arteriell propp som kan gå i hjernen? Jeg hadde venøse propper. Er nok lurt at du ikke drar til det sykehuset igjen ja

 

 

Hadde blodpropp i bena. En massiv trombose! Det var pottetett fra låret og opp i bekkenet. ca 20 cm var tett og det strekte seg i flere årer. Jeg ble innlagt med smerter i foten. Begynte som smerter i ryggen. Trodde det var musklært, men på kort tid ble foten stor og blå. Lå lenge på sykehuset før de fant blodproppen. Tror jeg var der i to døgn før de sjekket opp i lysken/bekkenet. Fikk sterke smertestillende. Ble satt på maravan, men den hjalp ikke. Derfor måtte jeg trombolysebehandles. Fikk en slange rett inn i foten og opp i proppen. Så måtte jeg ligge strekt ut i 5 døgn uten å røre meg. Kunne ikke røre foten, snu på deg, reise meg eller gå på do. Så jeg fikk kateter. Så der lå jeg å stirret i taket i 5 døgn med en 3 mnd gammel baby hjemme. Proppen ble til slutt løst opp, men det var litt av en prosess. Før trombolysebehandlingen hadde jeg så vondt at jeg ikke klarte å gå. Måtte bruke rullestol. Jeg hadde født for 3 mnd siden, var gravid på ny og har i tillegg leiden mutasjon og lupus antikoagulans. Så jeg var vel dømt til å få blodpropp. Gikk veldig fin altså, men stress å ta marevan alltid og måtte gå til legen å måle INR flere ganger i uken. :)De aller, aller, aller fleste tilfeller med blodpropp så går det HELT fint Anonymous poster hash: 0d82b...7b3

Jeg har leiden mutasjon, dumt de ikke sjekker alle gravide for det... Det burde de! Jeg mistet absolutt hele barselperioden, og ammingen min ble ødelagt pga sykehusoppholdene. jeg lå også sengeliggende endel dager, var så deprimert.. Fikk kateter ja, 3 ganger.

 

 

  

Kan jeg spørre hvor lenge siden du fikk den?Bra det går bedre :-) Anonymous poster hash: 37bd6...0a4

det er et halvt år siden +-

 

Anonymous poster hash: e0c93...33e