Vanskelig tid.

[Anonym bruker]

Ting er ofte alt for vanskelig her hjemme hos oss. Min samboer har en sønn som han er utrolig glad i og stiller opp for hele tiden. Sønnen er minst like glad i pappaen sin og ønsker å være masse hos pappa og. Min samboer og hans tidligere dame var på et møte i fjor , angående ansvaret . Samboeren min ønsker å få økt samvær med sønnen sin. De kom til enighet om at vi skulle gå fra annen hver helg til 6 dager, (det de kalte for langhelg.) Når nyåret skulle komme , ble de da enig om at samværet skulle forlenges yttligere til 50%. Siden far og sønn ønsket det samme. Det ble og gitt som råd at far og barnets mor måtte være flink å fortelle sønnen at han skulle få være mer hos pappa. Dette tok min samboer til seg og startet stille og rolig og økte etter hvert som månedene gikk. Nå har sønnen han forstått det og er overlykkelig over å skal få tilbringe mer tid hos pappa. 

Men problemet er at han ble så glad og ville dele gleden med sin mor, og da gikk det i svart for mor og hun begynte å nekte ovenfor min samboer at dette var ikke avtalen de hadde laget på møte. Ingen av oss andre forstår hvorfor det er et så stort problem , når både vi og lille gutt selv ønsker å tilbringe like mye tid med mamma som med pappa. Nå er vi ganske så rådløse. Noen som har vært bort i noe lignende og vet hvordan man skal gå frem her ? 

Alle råd og tips blir tatt godt i mot , frustrasjonen er stor , og tristheten faller inn hos oss. 

Anonymous poster hash: 5d709...59d

Anonymous poster hash: 5d709...59d

[Vira.]

Var det sammen nav eller andre instanter der gikk denne avtalen med? Da kan hun ikke nekte. Far har like mye rett som mor.

[Giss]

Om avtalen er skriftlig er det ikke noe å krangle om. Om det kun er en mundtlig avtale kan dere kontakte familievernkontor eller familiesenter og be om hjelp til å løse floken og nå til ny enighet.

Jeg går ut fra at det kun var faren og biomor som var med på å utforme den nye avtalen og om det er en misforståelse i mellom dem om hva som ble avtalt skjønner jeg morens reaksjon også.

Det er ofte mye følelser i klemme omkring dette med barnefordeling. Så kan man være så mye politisk korrekt som man vil men mennesker er mennesker og kan derfor også ha sterke reaksjoner på upraktiske tidspunkter.

Nå skriver du ikke hvor gammel sønnen er men er det mulig han er splittet i sin lojalitet mellom mor og far? Jeg mener: Sier han det hos mor, som han fornemmer gjør mor mest glad og det hos far, som han fornemmer gjør far mest glad?