Hva er det mest sjokkerende du har sett noen gjøre mot barna sine?

[Anonym bruker]

Hadde en god venninne en gang med en skikkelig skummel far.

Hun hadde tre søsken, og alle var skikkelig bøller. Husker at faren piska sønnen med belte, mens jeg var der Jeg ble til og med dratt inn i stuen for å se. Gutten var liten, tror ikke han begynt på skolen en gang (jeg var kanskje 10 år). Jeg turte aldri å fortelle det til noen. Var liiivredd faren, og var sikkert på at han kom til å banke meg også.

Anonymous poster hash: 89a75...688

[Anonym bruker]

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

[Anonym bruker]

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Uff, høres leit ut

Har du kontakt med moren din i dag da?

 

Anonymous poster hash: 6ffdc...d95

[Anonym bruker]

 

 

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Uff, høres leit ut

Har du kontakt med moren din i dag da?

 

Anonymous poster hash: 6ffdc...d95

Ja vi har kontakt, men jeg er fortsatt bitter på henne. Mye sinne jeg ikke klarer å legge fra meg i forhold til henne. Noe av grunnen til dette er at hun nekter for å ha gjort disse tingene, hun sier jeg fantaserer. Men jeg har vitner, tante, onkel, pappa, to eldre kusiner og en eldre bror som hadde flyttet hjemmefra.. I tillegg har jeg den dag i dag flere små merker etter golfkøller som ikke traff meg men veggen eller gulvet på det gamle barnerommet mitt. Vi har et anspent forhold, Sees sjelden fordi jeg ikke orker vrangforestillingene hennes på alt og alle.

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

[Anonym bruker]

 

 

 

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Uff, høres leit ut

Har du kontakt med moren din i dag da?

 

Anonymous poster hash: 6ffdc...d95

Ja vi har kontakt, men jeg er fortsatt bitter på henne. Mye sinne jeg ikke klarer å legge fra meg i forhold til henne. Noe av grunnen til dette er at hun nekter for å ha gjort disse tingene, hun sier jeg fantaserer. Men jeg har vitner, tante, onkel, pappa, to eldre kusiner og en eldre bror som hadde flyttet hjemmefra.. I tillegg har jeg den dag i dag flere små merker etter golfkøller som ikke traff meg men veggen eller gulvet på det gamle barnerommet mitt. Vi har et anspent forhold, Sees sjelden fordi jeg ikke orker vrangforestillingene hennes på alt og alle.

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Hvordan oppfører hun seg rundt barna dine? Regner vel med st du ikke tør la de være alene med henne

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

[Anonym bruker]

Jeg var på stellerommet på et kjøpesenter med vesla en gang. Det sto en annen dame der med ungen sin på ca 1,5 år på stellebordet. Overhørte mora fortelle ungen at hun måtte ligge stille så hun fikk vasket FITTA hennes ordentlig  …Mulig det ikke er så sjokkerende, jeg har bare aldri hørt det ordet blitt brukt til en liten unge før…? Hun var ikke sint eller noe, sa det med helt vanlig stemme. Syns det var veldig merkelig.

det var meget spesielt...

 

Anonymous poster hash: da0b2...a01

[Anonym bruker]

Har ikke sett noe særlig sjokkerende egentlig, men så en gang en dame som satte babyen i fanget og ca 4 år gammel gutt usikret i fremsete på tur hjem fra barnehagen. De skulle nok ikke særlig langt, men det kan jo skje ting på korte turer også. Anonymous poster hash: 9c1d6...4ad

det kan jeg skrive under på. 1 km fra hjemmet mitt krasjet jeg i 70 km/t. Datteren min satt godt å trygt i stolen sin.

 

Anonymous poster hash: da0b2...a01

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Uff, høres leit ut

Har du kontakt med moren din i dag da?

 

Anonymous poster hash: 6ffdc...d95

Ja vi har kontakt, men jeg er fortsatt bitter på henne. Mye sinne jeg ikke klarer å legge fra meg i forhold til henne. Noe av grunnen til dette er at hun nekter for å ha gjort disse tingene, hun sier jeg fantaserer. Men jeg har vitner, tante, onkel, pappa, to eldre kusiner og en eldre bror som hadde flyttet hjemmefra.. I tillegg har jeg den dag i dag flere små merker etter golfkøller som ikke traff meg men veggen eller gulvet på det gamle barnerommet mitt. Vi har et anspent forhold, Sees sjelden fordi jeg ikke orker vrangforestillingene hennes på alt og alle.

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Hvordan oppfører hun seg rundt barna dine? Regner vel med st du ikke tør la de være alene med henne

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Jeg har ikke barn enda, men er prøver:-). Hun er flink med barn i korte perioder, hun er ikke slem mot andre sine barn, bare sine egne. Hun snakker om sin venninne som bor med sin sønn og barnebarn. Mamma snakker om hvor synd det er på denne jenta som får ris på rumpa. Som sagt, hun har fortrengt absolutt alt. Vil ikke innrømme noe av dette. Men den dagen jeg får barn får hun ikke ha de på overnatting. Vet ikke om jeg tillater at hun passer de kort tid alene engang. Hun elsker barn, bare at hun takler ikke ha ansvaret for barn over lengre tid, slik som sine egne barn. :-)

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Uff, høres leit ut

Har du kontakt med moren din i dag da?

 

Anonymous poster hash: 6ffdc...d95

Ja vi har kontakt, men jeg er fortsatt bitter på henne. Mye sinne jeg ikke klarer å legge fra meg i forhold til henne. Noe av grunnen til dette er at hun nekter for å ha gjort disse tingene, hun sier jeg fantaserer. Men jeg har vitner, tante, onkel, pappa, to eldre kusiner og en eldre bror som hadde flyttet hjemmefra.. I tillegg har jeg den dag i dag flere små merker etter golfkøller som ikke traff meg men veggen eller gulvet på det gamle barnerommet mitt. Vi har et anspent forhold, Sees sjelden fordi jeg ikke orker vrangforestillingene hennes på alt og alle.

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Hvordan oppfører hun seg rundt barna dine? Regner vel med st du ikke tør la de være alene med henne

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Jeg har ikke barn enda, men er prøver:-). Hun er flink med barn i korte perioder, hun er ikke slem mot andre sine barn, bare sine egne. Hun snakker om sin venninne som bor med sin sønn og barnebarn. Mamma snakker om hvor synd det er på denne jenta som får ris på rumpa. Som sagt, hun har fortrengt absolutt alt. Vil ikke innrømme noe av dette. Men den dagen jeg får barn får hun ikke ha de på overnatting. Vet ikke om jeg tillater at hun passer de kort tid alene engang. Hun elsker barn, bare at hun takler ikke ha ansvaret for barn over lengre tid, slik som sine egne barn. :-)

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Uff, høres leit ut

Har du kontakt med moren din i dag da?

 

Anonymous poster hash: 6ffdc...d95

Ja vi har kontakt, men jeg er fortsatt bitter på henne. Mye sinne jeg ikke klarer å legge fra meg i forhold til henne. Noe av grunnen til dette er at hun nekter for å ha gjort disse tingene, hun sier jeg fantaserer. Men jeg har vitner, tante, onkel, pappa, to eldre kusiner og en eldre bror som hadde flyttet hjemmefra.. I tillegg har jeg den dag i dag flere små merker etter golfkøller som ikke traff meg men veggen eller gulvet på det gamle barnerommet mitt. Vi har et anspent forhold, Sees sjelden fordi jeg ikke orker vrangforestillingene hennes på alt og alle.

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Hvordan oppfører hun seg rundt barna dine? Regner vel med st du ikke tør la de være alene med henne

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Jeg har ikke barn enda, men er prøver:-). Hun er flink med barn i korte perioder, hun er ikke slem mot andre sine barn, bare sine egne. Hun snakker om sin venninne som bor med sin sønn og barnebarn. Mamma snakker om hvor synd det er på denne jenta som får ris på rumpa. Som sagt, hun har fortrengt absolutt alt. Vil ikke innrømme noe av dette. Men den dagen jeg får barn får hun ikke ha de på overnatting. Vet ikke om jeg tillater at hun passer de kort tid alene engang. Hun elsker barn, bare at hun takler ikke ha ansvaret for barn over lengre tid, slik som sine egne barn. :-)

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Ville heller ikke latt henne ha dine fremtidige barn hverken på overnatting eller alene med de over tid. Hun har brutt den tilliten.

 

Når det er sagt, hvis du vet hvem denne venninnen er som bor sammen med sønn og barnebarn...hjelp dette barnet!! Kom med en bekymringsmelding til barnevernet. Hvis dette barnet får ris på rompa i 2014 er dette faktisk ulovlig og neppe det eneste barnet blir utsatt for. Barnevernsmeldinger kan være anonyme. Hjelp dette barnet slik at barnet ikke opplever det du gjorde!!

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Uff, høres leit ut

Har du kontakt med moren din i dag da?

 

Anonymous poster hash: 6ffdc...d95

Ja vi har kontakt, men jeg er fortsatt bitter på henne. Mye sinne jeg ikke klarer å legge fra meg i forhold til henne. Noe av grunnen til dette er at hun nekter for å ha gjort disse tingene, hun sier jeg fantaserer. Men jeg har vitner, tante, onkel, pappa, to eldre kusiner og en eldre bror som hadde flyttet hjemmefra.. I tillegg har jeg den dag i dag flere små merker etter golfkøller som ikke traff meg men veggen eller gulvet på det gamle barnerommet mitt. Vi har et anspent forhold, Sees sjelden fordi jeg ikke orker vrangforestillingene hennes på alt og alle.

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Hvordan oppfører hun seg rundt barna dine? Regner vel med st du ikke tør la de være alene med henne

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Jeg har ikke barn enda, men er prøver:-). Hun er flink med barn i korte perioder, hun er ikke slem mot andre sine barn, bare sine egne. Hun snakker om sin venninne som bor med sin sønn og barnebarn. Mamma snakker om hvor synd det er på denne jenta som får ris på rumpa. Som sagt, hun har fortrengt absolutt alt. Vil ikke innrømme noe av dette. Men den dagen jeg får barn får hun ikke ha de på overnatting. Vet ikke om jeg tillater at hun passer de kort tid alene engang. Hun elsker barn, bare at hun takler ikke ha ansvaret for barn over lengre tid, slik som sine egne barn. :-)

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Vær så snill, ikke la hun være alene med de.. Det er ikke verdt å ta sjansen!

 

Anonymous poster hash: facdd...86d

[Anonym bruker]

 

Det best sjokkerende jeg kommer på i farten var når jeg bodde hjemme å vi hadde besøk av søsteren min å kjæresten hennes.

Han har null tolmodighet med barn å forventer at de gjør som han sier.

Han ble irritert på ungen deres av en eller annen grunn,å truer barnet med å ta hun under iskaldt vatn idusjen i 10 minutter når de kommer hjem :S

Han har så temperament at jeg tviler ikke ett sekund på at han kunne gjort det

 

En annen dag var vi på besøk hjemme oss de.

Igjen blir han forbanna på barnet å virkelig kjefter på hun.

Hun svarer frekt å går inn på rommet.

Han følger etter å du ser tydlig at han er rasende!

Vi hører ett høyt smell,som høres ut som at han slår hun,også hører vi at barnet hylskriker!

Han påstår at han ikke slo men jeg vet hva jeg hørte!

Når han kan gjøre noe sånt når de hadde meg og mamma på besøk,hva faen gjør han da når vi ikke er der å barnet er "ulydig"??

 

Anonymous poster hash: 6ea16...b91

Herlighet! Dere må jo gripe inn! Jeg ville sagt til søsteren din at enten flytter hun vekk fra denne fyren, eller så melder dere til barnevernet!

 

Anonymous poster hash: facdd...86d

[Anonym bruker]

Hvis du vet hvem denne venninnen til moren din er, hun som bor sammen med sønn og barnebarn. Hvis barnet får ris i 2014 er nok ikke det eneste barnet blir utsatt for. Dette er ulovlig og ikke minst mishandling. Ta anonymt kontakt med barnevernet. Hjelp dette barnet å ikke oppleve det samme som deg!!

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

[Anonym bruker]

Hvis du vet hvem denne venninnen til moren din er, hun som bor sammen med sønn og barnebarn. Hvis barnet får ris i 2014 er nok ikke det eneste barnet blir utsatt for. Dette er ulovlig og ikke minst mishandling. Ta anonymt kontakt med barnevernet. Hjelp dette barnet å ikke oppleve det samme som deg!!

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Jeg er ikke for å rise barn, men om alternativet er at barnevernet tar barnet fra familien, så vet jeg ikke va som er best. Før i tiden var rising en vanlig del av barneoppdragelsen og desverre henger dette igjen. Kanskje de ikke vet bedre?

 

Anonymous poster hash: 041bd...ae4

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du vet hvem denne venninnen til moren din er, hun som bor sammen med sønn og barnebarn. Hvis barnet får ris i 2014 er nok ikke det eneste barnet blir utsatt for. Dette er ulovlig og ikke minst mishandling. Ta anonymt kontakt med barnevernet. Hjelp dette barnet å ikke oppleve det samme som deg!!

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Jeg er ikke for å rise barn, men om alternativet er at barnevernet tar barnet fra familien, så vet jeg ikke va som er best. Før i tiden var rising en vanlig del av barneoppdragelsen og desverre henger dette igjen. Kanskje de ikke vet bedre?

 

Anonymous poster hash: 041bd...ae4

Men da må de jo ha veiledning!!! Ikke sitt "å se på". Hvis de riser, hva annet gjør de??

Og blir barnet utsatt for denne type vold og ydmykelse i hjemmet....har de ikke det da bedre i trygge omgivelser?? Vær så snill og hjelp dette barnet!!

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Min egen erfaring:

 

Jeg ble slått med golfkøller, ute og inne kosten, håndflåten til mamma. Min tante fortale at hun kom på uventet besøk til oss en gang jeg var 2-3 år, jeg hylgråt inne på badet. Da tante tittet inn sto mamma over meg å slo meg med håndflaten fordi jeg angivelig ikke ville høre. Etter min far flyttet ut, før jeg ble født, sendte han over min tante på kontroll besøk fordi han viste at mamma var psykisk ustabil.

 

Jeg har også fått kastet ut alle tingene mine på trappen med beskjed om å flytte ut fordi jeg var vrang, dette skjedde ofte i min barndom. Første gang tror jeg at jeg gikk i 2 klasse

 

Trusler om at hun skal melde til barnevernet om at jeg var en slem unge som måtte på institusjon fordi mamma ikke orket meg var ukentlig kost. Jeg ble hysterisk, ville ikke skilles fra mamma noe hun viste

 

Mye psykisk terror i tillegg til at mamma slo. Jeg var ingen slem unge. Jeg var et mobbeoffer, stille og rolig, oppdragen borte. Men fikk innimellom utbrudd hjemme grunnet mange vonde følelser med min mor og mobbing.

 

Fikk aldri ha besøk hjemme som mamma ikke viste om på forhånd. Da kastet hun folk på dør, kunne kalle dem tjukke/feite, late, udugelige å at mamma ikke ville at jeg skulle være med dem. Flotte venner med gode foreldre, bare mammas vrangforestillinger som slo til

 

Ups, dette ble langt;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Uff, høres leit ut

Har du kontakt med moren din i dag da?

 

Anonymous poster hash: 6ffdc...d95

Ja vi har kontakt, men jeg er fortsatt bitter på henne. Mye sinne jeg ikke klarer å legge fra meg i forhold til henne. Noe av grunnen til dette er at hun nekter for å ha gjort disse tingene, hun sier jeg fantaserer. Men jeg har vitner, tante, onkel, pappa, to eldre kusiner og en eldre bror som hadde flyttet hjemmefra.. I tillegg har jeg den dag i dag flere små merker etter golfkøller som ikke traff meg men veggen eller gulvet på det gamle barnerommet mitt. Vi har et anspent forhold, Sees sjelden fordi jeg ikke orker vrangforestillingene hennes på alt og alle.

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Hvordan oppfører hun seg rundt barna dine? Regner vel med st du ikke tør la de være alene med henne

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Jeg har ikke barn enda, men er prøver:-). Hun er flink med barn i korte perioder, hun er ikke slem mot andre sine barn, bare sine egne. Hun snakker om sin venninne som bor med sin sønn og barnebarn. Mamma snakker om hvor synd det er på denne jenta som får ris på rumpa. Som sagt, hun har fortrengt absolutt alt. Vil ikke innrømme noe av dette. Men den dagen jeg får barn får hun ikke ha de på overnatting. Vet ikke om jeg tillater at hun passer de kort tid alene engang. Hun elsker barn, bare at hun takler ikke ha ansvaret for barn over lengre tid, slik som sine egne barn. :-)

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

Ville heller ikke latt henne ha dine fremtidige barn hverken på overnatting eller alene med de over tid. Hun har brutt den tilliten.

 

Når det er sagt, hvis du vet hvem denne venninnen er som bor sammen med sønn og barnebarn...hjelp dette barnet!! Kom med en bekymringsmelding til barnevernet. Hvis dette barnet får ris på rompa i 2014 er dette faktisk ulovlig og neppe det eneste barnet blir utsatt for. Barnevernsmeldinger kan være anonyme. Hjelp dette barnet slik at barnet ikke opplever det du gjorde!!

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Jeg kommer aldri til å ha fremtidige barn på overnatting der, det er helt sikkert. Jeg er hos mamma kanskje 6 ganger i året, hadde neppe brukt hun som barnevakt for noen timer heller. Jeg har såpass anspent forhold til henne. Skal absolutt beskytte mine egne fremtidige barn mot det jeg opplevde:-)

 

Barnebarnet til mammas venninne fra under barnevernet allerede grunnet omsorgssvikt fra både far og spesielt mor. Så heldigvis har de godt øye med henne da det har kommet inn flere meldinger. Det ironiske er at min mor har vurdert å melde i fra, hun som var helt lik. Jenta er i avlastningshjem i perioder, å har Vært under barnevernet i flere år. Stakkars barn

 

Anonymous poster hash: 13dd5...f20

[Gjest Julia1984]

Stakkars barn. Skjønner ikke hvorfor barnet ikke kan komme i et trygt fosterhjem

[Anonym bruker]

En mor som stengte barnet sitt på 3(!!!!) år inn i badet når han bæsjet i trusa under bleieslutt!!  Det var helt horribelt å se på! Jeg sa klart i fra om at det ikke er greit å drive å true små barn i det hele tatt eller stenge de inne noen steder! Barnet er nå 4,5 år og har enda ikke sluttet med bleia og jeg syns ikke det er det smule rart. Forresten truet mammaen med badet hver gang barnet så vidt leet på seg og gjorde noe han ikke hadde lov til. 

Kjefting og skråling dagen lang, truet med badet om han ikke satt seg til middagsbordet, om han ikke la seg rolig ned å sovnet, osv.

 

Vi bor tvers over landet fra dem og var der på ferie for en stund siden, og vi ble helt SJOKKERT over tilstandene, altså måten hun behandlet sitt barn. Vi ser dem ikke ofte, så vi viste ikke mye om hvordan det stod til.

Vi hadde barnet med oss ut sammen med vårt barn som er på ca samme alder, vi dro på lekeland, bassenget, ut å lekte, osv mens moren var på jobb (til vanlig er barnet i barnehagen fra 7-17 hver dag).

Vi opplevde da at dette barnet var underkuet og rett og slett ikke turte noen ting. Torde ikke utfolde seg når det gjaldt lek, torde ikke svare når vi spurte om f.eks hvilken frukt han hadde lyst på, torde ikke leke med mer enn en leke om gangen, osv. Det blikket når han tittet opp mot oss med forvirret blikk når vi sa at han bare skulle springe å leke.... Herregud, jeg får tårer i øynene når jeg tenker på det. Han skjønte virkelig ikke at han faktisk fikk lov til å springe å leke med vårt barn. Kan egentlig ikke helt beskrive hvordan vi opplevde han, men han virket helt undertrykt og det var tydelig at han ikke fikk lov til å gjøre egentlig det meste et barn burde få oppleve.

 

Vårt barn fikk også føle på hvordan hun behandlet sin egen sønn, hun kjeftet like mye på ham og skulle ha ham til å følge de samme "reglene" som hennes barn. Vårt barn skjønte ingenting og begynte å gråte over all kjeften. Vi sa så klart i fra om at hun ikke fikk lov til å prøve å "oppdra" vår sønn.

Det hele toppet seg da hun truet med å stenge VÅR sønn inn på badet på grunn av at han gråt og ville til pappaen sin! Da rant begret over og det kom til konfrontasjon hvor jeg for første gang faktisk ropte min mening til et annet menneske. Jeg har aldri kranglet foran mitt barn før, men der og da fikk jeg nok. Mitt barn ble kjempelei seg og ville til pappa(de stod et stykke unna oss), og hva gjorde hennes barn? Han satt helt apatisk i sofaen og enset ingenting av all ropingen?! Mannen min sa til slutt at "nok er nok, vi drar" (det hele tok bare noen få minutter), og så tok vi første ledige fly hjem. 

 

Har sagt til mannen at om det blir aktuelt så står vi klare til å tilby oss å ta over omsorgen om (eller når?) spørsmålet kommer om omsorgsovertakelse fra de aktuelle instansene. Vil jo helst at barnet skal være innad i familien.. (Familien er under barnevernet etter gjentatte bekymringsmeldinger fra nærmeste familie).

 

Kanskje jeg blir gjenkjent nå, men det driter jeg egentlig i. Følte meg nødt til å fortelle litt av historien når jeg først hadde skrevet første setningen..

Anonymous poster hash: 2d742...3b6

[Anonym bruker]

Mitt var da jeg så en liten baby sove i bilen under dekk på en ferge, mens foreldrene selv var oppi cafeen!!

 

For det første er det ulovlig å sitte i bilen, alle mennesker, når bilen er under dekk når fergen går. Det andre er at man forlater ikke en baby. Tenk om noe hadde skjedd med fergen?

 

Det ble forresten full alarm. Personale ble tilkalt, foreldre ble ropt opp på høyttaler etc

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

 

Ikke i norge, men på kreta kjører de rundt med små barn på scooter i gatene uten hjelm! 

 

Anonymous poster hash: 34278...b57

[Anonym bruker]

 

Mitt var da jeg så en liten baby sove i bilen under dekk på en ferge, mens foreldrene selv var oppi cafeen!!

 

For det første er det ulovlig å sitte i bilen, alle mennesker, når bilen er under dekk når fergen går. Det andre er at man forlater ikke en baby. Tenk om noe hadde skjedd med fergen?

 

Det ble forresten full alarm. Personale ble tilkalt, foreldre ble ropt opp på høyttaler etc

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

 

Ikke i norge, men på kreta kjører de rundt med små barn på scooter i gatene uten hjelm! 

 

Anonymous poster hash: 34278...b57

 

 

I Vietnam også, da holder de bare babyen mens de sitter bak. Helt vanlig der.

 

Anonymous poster hash: 89a75...688

[Anonym bruker]

Har heldigvis ikke sett mye av det grufulle folk har opplevd over her..

 

Det verste jeg har sett er ei dame som syklet uten hjelm med en liten baby (typ 3-6mnd) i en ergobaby på ryggen.. Uten hjelm på babyen.. Det så fælt ut, for babyen hadde virkelig blitt skadet om hun hadde ramlet på sykkelen, eller blitt påkjørt.. Kunne heller ikke stoppe henne, for satt i en buss da

Anonymous poster hash: 991ef...57d

[Anonym bruker]

 

En mor som stengte barnet sitt på 3(!!!!) år inn i badet når han bæsjet i trusa under bleieslutt!! Det var helt horribelt å se på! Jeg sa klart i fra om at det ikke er greit å drive å true små barn i det hele tatt eller stenge de inne noen steder! Barnet er nå 4,5 år og har enda ikke sluttet med bleia og jeg syns ikke det er det smule rart. Forresten truet mammaen med badet hver gang barnet så vidt leet på seg og gjorde noe han ikke hadde lov til.

Kjefting og skråling dagen lang, truet med badet om han ikke satt seg til middagsbordet, om han ikke la seg rolig ned å sovnet, osv.

 

Vi bor tvers over landet fra dem og var der på ferie for en stund siden, og vi ble helt SJOKKERT over tilstandene, altså måten hun behandlet sitt barn. Vi ser dem ikke ofte, så vi viste ikke mye om hvordan det stod til.

Vi hadde barnet med oss ut sammen med vårt barn som er på ca samme alder, vi dro på lekeland, bassenget, ut å lekte, osv mens moren var på jobb (til vanlig er barnet i barnehagen fra 7-17 hver dag).

Vi opplevde da at dette barnet var underkuet og rett og slett ikke turte noen ting. Torde ikke utfolde seg når det gjaldt lek, torde ikke svare når vi spurte om f.eks hvilken frukt han hadde lyst på, torde ikke leke med mer enn en leke om gangen, osv. Det blikket når han tittet opp mot oss med forvirret blikk når vi sa at han bare skulle springe å leke.... Herregud, jeg får tårer i øynene når jeg tenker på det. Han skjønte virkelig ikke at han faktisk fikk lov til å springe å leke med vårt barn. Kan egentlig ikke helt beskrive hvordan vi opplevde han, men han virket helt undertrykt og det var tydelig at han ikke fikk lov til å gjøre egentlig det meste et barn burde få oppleve.

 

Vårt barn fikk også føle på hvordan hun behandlet sin egen sønn, hun kjeftet like mye på ham og skulle ha ham til å følge de samme "reglene" som hennes barn. Vårt barn skjønte ingenting og begynte å gråte over all kjeften. Vi sa så klart i fra om at hun ikke fikk lov til å prøve å "oppdra" vår sønn.

Det hele toppet seg da hun truet med å stenge VÅR sønn inn på badet på grunn av at han gråt og ville til pappaen sin! Da rant begret over og det kom til konfrontasjon hvor jeg for første gang faktisk ropte min mening til et annet menneske. Jeg har aldri kranglet foran mitt barn før, men der og da fikk jeg nok. Mitt barn ble kjempelei seg og ville til pappa(de stod et stykke unna oss), og hva gjorde hennes barn? Han satt helt apatisk i sofaen og enset ingenting av all ropingen?! Mannen min sa til slutt at "nok er nok, vi drar" (det hele tok bare noen få minutter), og så tok vi første ledige fly hjem.

 

Har sagt til mannen at om det blir aktuelt så står vi klare til å tilby oss å ta over omsorgen om (eller når?) spørsmålet kommer om omsorgsovertakelse fra de aktuelle instansene. Vil jo helst at barnet skal være innad i familien.. (Familien er under barnevernet etter gjentatte bekymringsmeldinger fra nærmeste familie).

 

Kanskje jeg blir gjenkjent nå, men det driter jeg egentlig i. Følte meg nødt til å fortelle litt av historien når jeg først hadde skrevet første setningen..

 

Anonymous poster hash: 2d742...3b6

Barnevernet er inne i bildet? Da ville jeg så absolutt ringt de og fortalt om dine opplevelser, dette er psykisk terror på sitt verste. Ringte du? Er dette din søster?

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

[Anonym bruker]

Jeg var på en butikk og så en mann gi barnet sitt et skikkelig hardt slag i ansiktet. Så ikke hva som hadde skjedd forut for det, men jeg sa til barnet at det så vondt ut og så dumt at pappa tror det er lov å slå barn i Norge. Da svarte sjarmklumpen (faren altså) at ungen fikk faen meg være glad moren hadde fått barn med ham og ikke hjemme i Thailand. "Synes du dette så vondt ut?! I Thailand rævkjører de ungene sine, så dette er da ingenting". Det var på et lite sted dette, så jeg ringte barneverntjenesten og beskrev hva jeg hadde sett. De takket og selv om de ikke sa noe, skjønte jeg at de kjente saken fra før.

 

Da jeg var ca 10 hadde jeg en venninne som var et par år eldre. Faren hennes la henne ned på gulvet, klemte på puppene hennes og sa "Nå har du jammen fått store, deilige brød" og så sleiket han henne i øret. Herregud, jeg syntes han var så ubegripelig ekkel. Da jeg snakket med mamma om det, sa hun at han sikkert bare tullet

Æsj, for en utrolig ekkel far,  det er jo laaangt over streken å gjøre sånt!! Hvordan reagerte den stakkars venninnen din?

 

Anonymous poster hash: 4f317...067

[Anonym bruker]

Jeg var på en butikk og så en mann gi barnet sitt et skikkelig hardt slag i ansiktet. Så ikke hva som hadde skjedd forut for det, men jeg sa til barnet at det så vondt ut og så dumt at pappa tror det er lov å slå barn i Norge. Da svarte sjarmklumpen (faren altså) at ungen fikk faen meg være glad moren hadde fått barn med ham og ikke hjemme i Thailand. "Synes du dette så vondt ut?! I Thailand rævkjører de ungene sine, så dette er da ingenting". Det var på et lite sted dette, så jeg ringte barneverntjenesten og beskrev hva jeg hadde sett. De takket og selv om de ikke sa noe, skjønte jeg at de kjente saken fra før.

 

Da jeg var ca 10 hadde jeg en venninne som var et par år eldre. Faren hennes la henne ned på gulvet, klemte på puppene hennes og sa "Nå har du jammen fått store, deilige brød" og så sleiket han henne i øret. Herregud, jeg syntes han var så ubegripelig ekkel. Da jeg snakket med mamma om det, sa hun at han sikkert bare tullet

 

Unnskyld meg? moren din sa han kanskje bare tullet? Ingen far/bestefar eller ekte menn sier sånn til en jente på 10år. Det er noe en kjæreste kan si til dama si når man er 15 og oppover.

 

Anonymous poster hash: ed26e...a0c

[Anonym bruker]

 

 

En mor som stengte barnet sitt på 3(!!!!) år inn i badet når han bæsjet i trusa under bleieslutt!! Det var helt horribelt å se på! Jeg sa klart i fra om at det ikke er greit å drive å true små barn i det hele tatt eller stenge de inne noen steder! Barnet er nå 4,5 år og har enda ikke sluttet med bleia og jeg syns ikke det er det smule rart. Forresten truet mammaen med badet hver gang barnet så vidt leet på seg og gjorde noe han ikke hadde lov til.

Kjefting og skråling dagen lang, truet med badet om han ikke satt seg til middagsbordet, om han ikke la seg rolig ned å sovnet, osv.

 

Vi bor tvers over landet fra dem og var der på ferie for en stund siden, og vi ble helt SJOKKERT over tilstandene, altså måten hun behandlet sitt barn. Vi ser dem ikke ofte, så vi viste ikke mye om hvordan det stod til.

Vi hadde barnet med oss ut sammen med vårt barn som er på ca samme alder, vi dro på lekeland, bassenget, ut å lekte, osv mens moren var på jobb (til vanlig er barnet i barnehagen fra 7-17 hver dag).

Vi opplevde da at dette barnet var underkuet og rett og slett ikke turte noen ting. Torde ikke utfolde seg når det gjaldt lek, torde ikke svare når vi spurte om f.eks hvilken frukt han hadde lyst på, torde ikke leke med mer enn en leke om gangen, osv. Det blikket når han tittet opp mot oss med forvirret blikk når vi sa at han bare skulle springe å leke.... Herregud, jeg får tårer i øynene når jeg tenker på det. Han skjønte virkelig ikke at han faktisk fikk lov til å springe å leke med vårt barn. Kan egentlig ikke helt beskrive hvordan vi opplevde han, men han virket helt undertrykt og det var tydelig at han ikke fikk lov til å gjøre egentlig det meste et barn burde få oppleve.

 

Vårt barn fikk også føle på hvordan hun behandlet sin egen sønn, hun kjeftet like mye på ham og skulle ha ham til å følge de samme "reglene" som hennes barn. Vårt barn skjønte ingenting og begynte å gråte over all kjeften. Vi sa så klart i fra om at hun ikke fikk lov til å prøve å "oppdra" vår sønn.

Det hele toppet seg da hun truet med å stenge VÅR sønn inn på badet på grunn av at han gråt og ville til pappaen sin! Da rant begret over og det kom til konfrontasjon hvor jeg for første gang faktisk ropte min mening til et annet menneske. Jeg har aldri kranglet foran mitt barn før, men der og da fikk jeg nok. Mitt barn ble kjempelei seg og ville til pappa(de stod et stykke unna oss), og hva gjorde hennes barn? Han satt helt apatisk i sofaen og enset ingenting av all ropingen?! Mannen min sa til slutt at "nok er nok, vi drar" (det hele tok bare noen få minutter), og så tok vi første ledige fly hjem.

 

Har sagt til mannen at om det blir aktuelt så står vi klare til å tilby oss å ta over omsorgen om (eller når?) spørsmålet kommer om omsorgsovertakelse fra de aktuelle instansene. Vil jo helst at barnet skal være innad i familien.. (Familien er under barnevernet etter gjentatte bekymringsmeldinger fra nærmeste familie).

 

Kanskje jeg blir gjenkjent nå, men det driter jeg egentlig i. Følte meg nødt til å fortelle litt av historien når jeg først hadde skrevet første setningen..

 

Anonymous poster hash: 2d742...3b6

Barnevernet er inne i bildet? Da ville jeg så absolutt ringt de og fortalt om dine opplevelser, dette er psykisk terror på sitt verste. Ringte du? Er dette din søster?

 

Anonymous poster hash: 5e49f...2ac

Det er ikke min søster nei, men er i nær slekt med mannen min. Har selvfølgelig ring barnevernet i den aktuelle kommunen og forklart hva vi har sett. Det var noe av det første vi gjorde når vi kom hjem. Hadde så lyst til å ta med meg barnet hjem.. Jeg har vært i bildet siden før han ble født og er naturligvis veldig glad i ham.

 

Anonymous poster hash: 2d742...3b6