Så trist for at jeg aldri klarer å "bånde" med andre jenter..

[Anonym bruker]

Sliter så fælt med å få meg nye venner. Får alltids nye bekjente men kommer aldri over den kneika at jeg kan bli god venn med noen og treffe dem alene sov.. Blir bare skravling i jobbsammenheng osv.

 

Syns det er så trist. Er egentlig kjempe sosial og anser meg selv som en halvmorsom og glad person. Men virker som at ingen har interesse av å være venn med meg og treffe meg.

Forsøker å spørre men virker veldig uinteressant ..jeg er 25 år fra Oslo med er barn på 1 år og en samboer.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å bli ordentlig venninne med noen..

Mens alle andre rundt meg blir bestevenner og treffes hele tiden.

Blir lei meg..

 

Anonymous poster hash: c6ef7...2f6

[Natti11]

Sliter så fælt med å få meg nye venner. Får alltids nye bekjente men kommer aldri over den kneika at jeg kan bli god venn med noen og treffe dem alene sov.. Blir bare skravling i jobbsammenheng osv.

Syns det er så trist. Er egentlig kjempe sosial og anser meg selv som en halvmorsom og glad person. Men virker som at ingen har interesse av å være venn med meg og treffe meg.

Forsøker å spørre men virker veldig uinteressant ..jeg er 25 år fra Oslo med er barn på 1 år og en samboer.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å bli ordentlig venninne med noen..

Mens alle andre rundt meg blir bestevenner og treffes hele tiden.

Blir lei meg..Anonymous poster hash: c6ef7...2f6

Det høres trist ut. Jeg vet litt hvordan du kjenner det, når jeg flyttet til buenos aires slett jeg med det samme mye på grunn av språket. Det er trist å kjenne seg alene . Send meg gjerne en privat melding om du vil snakke. Jeg er samme alder som deg

[Anonym bruker]

Sliter så fælt med å få meg nye venner. Får alltids nye bekjente men kommer aldri over den kneika at jeg kan bli god venn med noen og treffe dem alene sov.. Blir bare skravling i jobbsammenheng osv.

 

Syns det er så trist. Er egentlig kjempe sosial og anser meg selv som en halvmorsom og glad person. Men virker som at ingen har interesse av å være venn med meg og treffe meg.

Forsøker å spørre men virker veldig uinteressant ..jeg er 25 år fra Oslo med er barn på 1 år og en samboer.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å bli ordentlig venninne med noen..

Mens alle andre rundt meg blir bestevenner og treffes hele tiden.

Blir lei meg..

 

Anonymous poster hash: c6ef7...2f6

Har det litt som deg, dessverre 24, samboer uten barn, er prøvere, bor i Bærum

 

Anonymous poster hash: b7192...0d8

[Anonym bruker]

Du er ikke alene. Har det akurat på samme måte.

Anonymous poster hash: cd8bd...25e

[Anonym bruker]

Har det også på samme måte dessverre. Og jeg har passert 30! Blir ikke akkurat noe lettere med årene heller.. Forstår ikke hva jeg gjør galt/ hvorfor ingen vil bånde mer med meg heller.. Ikke noe kjekk følelse det der :/

Anonymous poster hash: 1e857...16e

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik :-( Er student og er nå på mitt andre år av studiet! Føler alle de andre har funnet sin plass i gruppa og slaffet seg gode venner. Seøv er jeg bare en som "dilter" etter alle de andre. Kjenner de fleste i klassen, men ingem av de jeg har utviklet et godt vennskap til.

 

Har hele livet slitt veldig med å bånde til folk. Jeg tror jeg er veldig vansleøig å komme innpå. Slipper ingen helt inn!

 

Jeg har tre venninner som jeg kan slappe av og være meg selv sammen med.

 

Tror dette har noe med oppveksten. Mamma og pappa har alltid vært stille og inneslutta. Har ikke vært de store samtalene hjemme. Mest overfladisk prat. Tror rett og slett jeg "mangler" en del av dem sosiale kompetansen. Om dere forstår.

 

utrolig kjedelig! Seøv tenker jeg mye på dette Har også store problemer med å bli kjent med familien til kjæresten min. Fordi jeg ikke klarer å skape bånd mellom andre.

 

Anonymous poster hash: 83692...93e

[ballblom]

Skriv pm til meg hvis dere vil, du fra Oslo og du fra Bærum.. Jeg bor i nærheten Har samme problemet selv, blir bare kjent med jenter på overfladisk nivå. Hadde vært hyggelig å prøve å bli kjent med noen

[natti_]

Bare å sende meg en mld også er 28 år, har ett barn og samboer. Bor rett utenfor oslo

[Prøverpåentil]

Så "koselig" at flere har det sånn men er åpen for vennskap..

Kan jo skrive med nick.. Det er jo ikke så hemmelig!

 

Men samme her. Ser alle får mange gode venninner på skole og jobb mens jeg kommer aldri innpå andre på den måten. Hadde mange venner før på videregående osv men har Ingen av dem lenger.. Har vel en venninne jeg kan ringe og treffe uten at det er anspent. Men hun er veldig overlegen etter at jeg fikk barn også... Så er ikke så lett..

(Jeg som var HI)

[Anonym bruker]

det er nok ikke deg det er noe i veien med. Jeg sliter med det samme selv. men har funnet ut at jeg er ikke så jentejente. jeg har noen få jenter jeg kommer godt overens med og trenger ikke mer. det er gutta jeg kommer best overens med.

Jeg har aldri vært en vindrikkende, "måpendeettersåkalte sexymannfolkpågreysanatomy, jentekveldmedmanikyrogsnakkestygtomandrejenter-person. jeg er opptatt av mote og interiør, men jeg liker å snakke om mer meningsfylte ting..

Syns mange jenter er utadvendte, men de snakker lite personlig om seg selv. De er ikke så åpne som de liker å fremstille seg som.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5e45f...669

[Løyen]

Jeg har også sånn.. Etter at jeg flyttet til østlandet. Jeg var jo "gammel" da jeg flyttet og mannen er litt mer asosial enn meg. Og vennene hans er rare og får aldri treffe damene deres. På jobben er det jobb, ikke vennskap. Og alle har liksom sine klikker ellers. Jeg har blitt litt kjent med folk, men savner gode venninner som er mine på et vis, og ikke alltid være den som kommer inn der alle andre har et vennskap som strekker seg over flere år.. Blir så overflødig. Bor i Follo. Send meg gjerne en PM om du vil .. Er 31år, har et barn og et på vei..

Jeg er ikke jentejente, men liker det meste, og prater masse

[Nodisc]

Samma her!

[vårlille2012]

Har det også slik. Hadde mange venninner da jeg var yngre, men nå er vi vokst fra hverandre, mistet kontakten o.l. Har mange bekjente og folk som vi møter som par, men få venninner som er "mine". Ler og snakker og funker fint sosialt med de fleste, men kommer ikke over kneika med å komme til venninne-stadiet. De på jobb møter jeg kun på jobb, aldri ellers. Har ett par venninner som jeg kan møte og gjøre venninneting med. Savner å ha en venninnegjeng som finner på ting, alt fra vinkveld til jenteturer. Er forresten 30 år fra Oslo, samboer og ett barn på 1,5 år. Hjelper litt på å se at det er flere som har det sånn:)

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også. Har en venninne jeg stoler 100 % på. Men vi treffes veldig sjelden. Jeg har 2 barn og hun ingen. Er skremmende at jeg som snart 35 åring ikke har noen venner jeg omgås med. Har alltid hatt vanskelig å komme i kontakt med damer /jenter. Har jobbet i mannsdominerte yrker siden jeg var 16 år. Og ikke har jeg noe peiling på såkalte dameting så føler meg ganske malplassert blant damer. Mannen er oppvokst i Sverige så han har heller ingen omgangskrets her i østfold.

 

Anonymous poster hash: 332c6...b78