Håper noen kloke damer her vil hjelpe meg med synspunkter vedr. gutt 17 mnd

[Anonym bruker]

Vey nesten ikke hvor jeg skal starte, men begynner å bli ganske så desperat. Gutten på 15 mnd er tvilling, og har helt fra han ble først vært "vanskelig" i mangel på et bedre ord.

Han har skreket og sutret fra han kom ut, og det blir bare værre og værre. 

Han strater dagen (etter en lang natt med gråt som jeg kommer tilbake til) med surting og tydelig utilfredshet.

Hvert bleiskift og stell er et lite helvete, han hyler så høyt at jeg tenker at naboene kommer til å ringe barnevernet en dag..

Kan avlede ham med litt sang, men det starter igjen så fort jeg ser en annen vei  eller begynner å ta på ham klær. Sånn har han vært hele veien.

Han spiser variert og legger på seg fint, og er glad når han spiser.  

Hvis han får noe han ikke vil ha legger han seg bakover og hyler som en gal, dette gjør han også hvis han blir tatt fra en leke eller annet han ikke for lov å ha.

Han går i bhg, og viser mye av samme adferd der, og hadde denne også før han startet der.

Nettene er et kapittel for seg selv..

Han blir lagt kl.18.30 og sovner fint ila 15 min.

Etter en til to timer starter han hylingen og jeg går inn, legger ham ned, stryker på kinnet, han blir rolig, jeg går ut og 20 min senere strater det igejn. Sovner igjen etter et par timer, våkner så rundt o1-02 og holder på som beskrevet over i mange timer igjen.

Han har aldri sovet en hel natt i sitt liv, det har vært som dette hele tiden.

 

Han er utredet for følgende: 

 

KISS/KID -fant ingenting av betydning

Reflux- intet

Matallergier både hos lege og alternativ behandler - utslag på nøtter, det spiser han ikke.

Scannet i hofter - alt normalt

 

Hva skal jeg gjøre? Har ikke sovet en natt på 18 mnd, heller ikke hatt en kveld uten å løpe frem og tilbake på rommet hans 15-20 ganger før jeg selv legger meg på madrass ved siden av sengen hans fordi jeg ikke orker mer.

Har prøvd å la ham sove med meg i senga, hyler like mye.

Har prøvd å gi paracet om kvelden, ingen forandring

 

Dette er i ferd med å ødelegge hele famililivet vårt! Er så sliten at jeg ikke orker finne på noe i helgene, og eldstemann er helt gåen etter all skrikingen, og finner ikke ro annet enn hvis han sitter med øretlf og Ipad.

 

Vi trøster, avleder, koser og prøver alt for at det lille vesenet skal ha det bra, men ingenting virker.

 

Jeg gråter hver dag over dette, da jeg føler at han skaper så mye uro i familien, og ikke minst går jeg rundt med dårlig samvittighet for de andre barna konstant fordi han tar så mye ekstra tid. 

HS har ikke noen råd å komme med og legene finner ikke noe galt, så da er det bare meg og google igjen, og jeg orker rett og slett ikke mer..

 

ps. den andre tvillingen er helt "normal".

 

Hva tenker dere?

Veldig takknemlig for svar

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9b253...5df

[Anonym bruker]

beklager mange skrivefeil, har dårlig tid...

HI

Anonymous poster hash: 9b253...5df

[Anonym bruker]

glemte en ting...Han fikk dren i ørene da han var 13 mnd., ga ikke noen resultater hvad gjelder søvn eller gråt.

Anonymous poster hash: 9b253...5df

[Anonym bruker]

ingen?

Anonymous poster hash: 9b253...5df

[Anonym bruker]

Huff, så slitsomt...Høres ut som min sønn på 6,5 mnd. Jeg har konkludert med at han ( min sønn) har et noe vanskelig temperament rett og slett... Har mye uro i seg tror jeg. 

 

Jeg har ingen gode råd, men jeg kan jo få gi deg en `medsøsterlig` klem. 

Anonymous poster hash: 2734a...75f

[Anonym bruker]

Høres ut som min adhd gutt som baby.. Har ingen råd å gi, hos oss roet det seg litt når han fikk bedre språk, men han sov ikke natten igjennom før han nærmet seg tre år. Var helt utslitt fysisk og psykisk. Ingen kunne hjelpe, og vi har lite familie som avlaster. Så det håper jeg du har! Evt et sted der dere kan bytte på å overnatte for å komme dere litt. Akupunktur hjalp forresten et par netter, da sov han fem timer i strekk uten oppvåkninger, men det hjalp ikke i lengden. Det jeg kan si er at nå i ettertid føles det ut som perioden var mye kortere enn det føltes som da det sto på som verst. Ikke så mye å trøste seg med, men likevel. Man kommer seg gjennom fordi man må. Slet veldig på forholdet.. Men vi klarte det! Gutten er fortsatt en morgenfugl, men har lært seg å leke for seg selv på rommet fra han står opp i fem tiden. Masse masse lykke til!!

 

P.S. Fikk en gang resept på vallergan, men hadde aldri hjerte til å prøve. Noen sier det hjelper?

 

Anonymous poster hash: afe57...9de

[Anonym bruker]

Hørtes ut som gutten min...

Han ble utredet for reflux, noe han har (ser at din ikke har det), og astma.

Noe han også har. Han er til tider plaget av atopisk eksem, og liker da absolutt ikke av- og påkledning.

 

Han har blitt mye bedre etter at han fikk riktige medisiner/behandling...

Anonymous poster hash: a6112...aea

[Anonym bruker]

Sover han bedre når du (mor) ikke er hjemme? Minstemann sover veldig dårlig her også, men hvis jeg er borte en helg, eller spesielt om han sover hos besteforeldrene, sover han mye bedre.

 

Mini er 17 mnd.

 

Vi har funnet ut han er ekstrem var på endring av døgnrytme, han må legges 11 og vekkes 13, og legges igjen mellom 18.30 og 19.00. Det tok noen uker å få inn mønsteret, men da ble han en mye gladere gutt.

Da han var 15 mnd, tok pappaen natt-kampen med han. tok nesten en uke, han hadde madrass ved siden av sprinkelsenga. sa bare nå er det natt, nå er det natt om igjen og om igjen.

 

HS her sa at kveldsoppvåkninger skyldes overtrøtthet, da er det vanskelig å falle i den dype søvnen.

De to eldste her, har kunnet sove når det passer på dagen, og vært veldig fleksible på leggetid. Tydeligvis forskjellig fra barn til barn.

 

Han blir sikkert gladere når han får orden på sovinga si! Lykke til

Anonymous poster hash: 8bc0a...fd8

Anonymous poster hash: 8bc0a...fd8

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd dessverre. Vil bare sende deg litt sympati. Utrolig at du holder ut! Skjønner godt at du er frustrert og forbanna ( ikke på ungen, men over hele situasjonen). All kred til deg!

 

Anonymous poster hash: ac0c5...1bf

[Anonym bruker]

Hadde tatt en ny runde i helsevesenet, høres ikke normalt ut. Noe må jo plage han!! Siden han sover så dårlig er han sikkert kjempe sliten, dette alene kan forklare at han er grinete, sur og sint! Har du hørt med legen om det kan være mangel på stoffer som gjør at vi klarer å sove? Kanskje han trenger hjelp til dette! Høres ut som mye indre uro stakkars! Prøvd akkupunktur eller fotsoneterapi? Hadde prøvd det også, og jeg hadde skaffet time hos en skikkelig dyktig barnelege!

 

Anonymous poster hash: 18aeb...99b

[Anonym bruker]

Takk for mange svar. 

Han sover ikke bedre når jeg ikke er her. Nå har jeg aldri vært vekk om natten, men faren sover inne hos ham på madrass innimellom når jeg er utslitt, og det er det samme da.

Vi har desverre ikke mulighet til avlastning av andre, så vi biter tenna sammen og håper på bedring..

Ikke prøvd akupunktur eller annet alternativt, men takk for tips.

Sovemedisin har vi ikke overveid, da jeg synes det er så skummelt. Men det er kanskje på tide å tenke i den retning, både han og vi mistrives jo veldig med situasjonen. men er ikke det sånn som bare hjelper de få nettene han får det i så fall? Det hjelper vel ikke på sikt?

Takk igjen

 

Anonymous poster hash: 9b253...5df

[Anonym bruker]

 

Huff, så slitsomt...Høres ut som min sønn på 6,5 mnd. Jeg har konkludert med at han ( min sønn) har et noe vanskelig temperament rett og slett... Har mye uro i seg tror jeg. 

 

Jeg har ingen gode råd, men jeg kan jo få gi deg en `medsøsterlig` klem. 

 

Anonymous poster hash: 2734a...75f

 

Takk HI

 

Anonymous poster hash: 9b253...5df

[SourApple]

Vi hadde samme problemet med vår sønn på natta. Han sovnet veldig fort og greit på kvelden, men etter en times tid begynte oppvåkningene... Han våknet utallige ganger i løpet av natten.

Vi fikk han utredet for søvnapne, hjertefeil, osv, og hadde flere samtaler med hs, lege og sykehus. Fant ingenting, så vi gav opp egentlig. Jeg innså at jeg fikk bare leve slik til han ble eldre... Gutten sov ikke en hel natt fram til han var to år... Det var rene marerittet.

 

Ved en tilfeldighet syns jeg en dag at jeg hørte sånn astmahiksting når han sprang rundt omkring. Hørte det flere ganger i dagene etterpå og tok kontakt med legen. Legen mente at han hadde symptomer på astma og vi fikk en medisin som skulle tas daglig og en akuttmedisin.

Det var som å få et annet barn!! Hadde ikke falt meg inn at astma kunne ha så mye å si i hverdagen! Han sov nattten gjennom fra da av, og vi har alle sammen fått et helt nytt liv!

 

Det er det eneste tipset jeg har, kanskje han har noe puste/hjerte/sove problemer som gjør det slik?