Er det egentlig et problem? Om barnevakt

[Anonym bruker]

Lang historie kort; svigermor er 80 år og relativt sprek (mannen min har mange søsken, han er yngst). Mine foreldre tilhører generasjonen under og er fortsatt i full jobb og bor timesvis unna med bil, så med dem er det snakk om helgebesøk av i ny og ne. Til tross for gubben mange søsken, så er dem igjen besteforeldre og opptatt med sitt osv. Vi jobber skift begge to, som også innebærer helgejobbing. Vi er et stille og rolig par. Så til "problemet". Svigermor mener vi er altfor lite sosiale. Hun mener vi bør ta en tur på kino, ut å spise osv for det er jo bare å si ifra til henne så kan hun ha ungene. Men; hun kan jo ikke ha ungene. For hun vil jo alltid ha med seg en av søstrene til gubben å sitte sammen med henne. Og det er greit, men ikke bestandig det passer for søstera til gubben og hun er opptatt med sitt, så skal vi ut, så må det passe for flere. Og de gangene hun har sittet alene, så kommer bi hjem og da er vi blitt sene...så kvelden blir stressende for oss. Og her i høst var vi på "to ting" for endelig så passet det for oss da vi fikk invitasjon til en fest. Vi spurte aldri hun om å være barnevakt, men ene søstera til gubben tilbød seg. Og da MÅTTE jo hun selvfølgelig være med. Og da var det i etterkant å "klage" at vi ikke trengte å være med på "alt". Kjenner hele greia blir stress. Kan hun ikke du at hun ikke orker å være barnevakt istedenfor? for det har jeg full forståelse for, tatt alderen hennes i betraktning. Nå unngår jeg å spørre henne om å passe ungene og det er jo selvfølgelig blitt bemerket, men, JEG FØLER på det, når det klages bak min rygg i etterkant. Gubben er jo selvfølgelig helt uenig med meg, han sier det er viktig vi benytter henne til å passe innimellom så hun kan føle seg til nytte, men, hun bør vel bare kjenne sin begrensning nå vel ? Hvordan hadde dere følt dette? Gubben sier at det ikke er vårt problem, men, jeg føler på det.....

 

Anonymous poster hash: f71d4...c1d

[Anonym bruker]

Forsto ikke alt her. Hun må sitte sammen med din manns søster, men likevel har hun sittet barnevakt alene - og det var stressende for dere? (Hvorfor?) Og så forsto jeg det sånn at svigermor vil at dere skal ut og gjøre ting, men i neste øyeblikk vil hun det ikke? Hvis det stemmer, så må du bare spørre henne hva hun egentlig mener. Skal dere ut og gjøre ting, eller skal dere det ikke?

Anonymous poster hash: a129b...ef1

[Anonym bruker]

Mulig det ble litt rotete, men en gang innimellom så har hun sittet alene. Og du forstår riktig hun vil vi skal ut samtidig som hun klager over at det er for mye. Jeg har sagt det rett ut at hun MÅ si nei om hun føler for det, men da blir hun snurt og sier at det har hun "aldri sagt". Sambo mener dette ikke er et problem da hun selv må si ifra. Men, er lite gøy å høre hint fra henne om at "det blir for mye" eller høre det av andre hvor hun hsr klagd sin nød....

 

Anonymous poster hash: f71d4...c1d