jeg gruer meg til å bli mor for 3. gang, kan det være den dårlige formen som snakker?

[Anonym bruker]

Før jeg ble gravid ville jeg ha nr. 3. nå er jeg gravid og i elendig form. Jeg vet hva jeg går til og det har gått bra med mine to første til tross for litt stress, kjas og mas. Nå brekker jeg meg og blir fysisk uvel av tanken på en til. Jeg angrer på at jeg ble gravid.. noen som har opplevd noe lignende??

 

(jeg trenger ikke kommentarer på hvor heldig jeg er somfaktisk kan bli gravid... jeg føler det slik jeg føler akkurat nå og vil at de negative følelsene skal forsvinne)

 

Blir kjempeglad for hyggelige og konstruktive svar :-)

 

Anonymous poster hash: 69e51...47a

[Anonym bruker]

jeg føler AKKURAT det samme som deg…selv om jeg er gravid med kun nr.2….

er i fin form, egentlig, og enkelte dager kjenner ikke at jeg er gravid en gang (beg.2.trimester)

 

får nesten panikk av å tenke på barselperioden, søvnmangel, uendelig million av bleieskift, tenke på dagsrytmen 24t i døgnet i nesten 3 år osv...

 

har en fantastisk 4-åring, som er selvstendig, morsom og veldig flink på alt...

 

tenker at jeg 'ødelegger' det fine vi har med mitt ønske om en søsken til barnet mitt…jeg har egentlig ikke tenkt at JEG ønsker et barn til, men at 4-åringen vil ha det godt av å ha søsken...

 

uff, håper at det ordner seg

Anonymous poster hash: abffa...162

[Anonym bruker]

godt å høre at jeg ikke er alene. Det blir stas med søsken.mine to er gode venner, men de er også tette i alder. Jeg ble like glad i nr 2 med en gang som med nr 1. Men det blir jo selvsagt fler man må dele oppmerksomheten over, selv om hjertet og kjærligheten vokser seg større for hvert barn.

 

Jeg har lyst til å føle glede, for jeg ønsket jo dette.... men hva skjedde liksom???

 

Anonymous poster hash: 69e51...47a

[Anonym bruker]

godt å høre at jeg ikke er alene. Det blir stas med søsken.mine to er gode venner, men de er også tette i alder. Jeg ble like glad i nr 2 med en gang som med nr 1. Men det blir jo selvsagt fler man må dele oppmerksomheten over, selv om hjertet og kjærligheten vokser seg større for hvert barn.

 

Jeg har lyst til å føle glede, for jeg ønsket jo dette.... men hva skjedde liksom???

 

Anonymous poster hash: 69e51...47a

 

hjerte sier at det ordner seg og barna vil ha glede og støtte av hverandre i mange år fremover

hodet sier at vi må finne løsninger for å 'overleve' de første 2-3 årene, så vil det bli mye lettere

 

jeg har sluttet å tenke på glede- er den ikke til stede nå, så er den ikke her. Gleden kommer når den kommer Når babyen kommer, vil den ha med seg masse glede

 

 

Anonymous poster hash: abffa...162

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er også tredjegangs og hatt det på samme måte. Hos meg har det grenset til svangerskapsdepresjon og vært ille. Ventet på at det skulle gå galt, gruet meg, grått og herjet og ønsket alt ugjort.

Jeg fortalte alt til jordmor og hun sa at dette er typisk for tredjegangsfødende. Jeg fikk ekstra oppfølging, flere samtaler med henne osv.

Det viktigste er jo at det er lov å føle det sånn! Det er lov å grue seg, ha det vondt og kjenne på de følelsene. Ikke skyve de bort, la de komme. Skriv ned bekymringer, fortell mannen din og en god venninne hvordan du har det, ta vare på deg selv! Og ikke ha dårlig samvittighet!!!! Det er mange som har det sånn, de tør bare ikke si det!

 

Hos meg endret det seg gradvis. Jeg har nå 3 uker til termin og de fleste dager hvor jeg gleder meg, mens noen få dager hvor jeg gruer meg. De dagene får lov å komme. Jeg er sikker på at det endrer seg når barnet kommer, og om det ikke gjør det får jeg nok den hjelpen jeg trenger da. Det gjør du også - du må bare si fra!

 

Klem og lykke til!

 

Anonymous poster hash: c1ac4...515

[Anonym bruker]

Vet du, det finnes ikke noe bedre enn å ha tre søte små Bare ikke tenk så mye, det ender seg & er lykken på jord. Stor klem #babylovetil3#

 

Anonymous poster hash: fba06...787

[Anonym bruker]

Jeg angret som bare det gjennom hele svangerskap nr 2 og også de første månedene etter at nr 2 var født. men var helt elendig form og konstant utslitt. da nr 2 begynte å sove litt og jeg ble meg selv igjen, følte jeg meg som verdens heldigste (og gjør fortsatt det).

 

Det er lov å føle det, og det er absolutt lov å snakke om det også. Om du snakker med mannen, en  venninne eller helsesøster spiller ingen rolle, bare det er noen du stoler på

 

Det blir bedre!

Anonymous poster hash: 787b3...9c6

[Anonym bruker]

takk for fine svar!! :-) det hjelper. jeg er jo i dårlig form og kanskje derfor det høres ekstra slitsomt ut med en til nå. jeg har glemt hva energi er. Jeg orker ingenting for tiden. jeg gjør bare det jeg må. jeg orker knapt å dusje. Jeg var innom en butikk og tittet på babyklær. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Vanligvis elsker jeg å se på bittesmå babyklær...nå var det bare usj.

 

Har vært deprimert med førstefødte. Gikk supert med nr 2. Føler meg ikke deprimert nå.... bare ekstremt utmattet og sliten. Burde sykemelde meg fra jobb... men er ikke kommet til andre trimester og vil ikke at noen skalfatte mistanke omat jeg er gravid.

 

Anonymous poster hash: 69e51...47a