Idag har jeg tilbrakt dagen med min eldste sønn

[Anonym bruker]

og jeg må innrømme at jeg elsker ham høyere enn mine to andre barn..

Er det ok å ha det sånn? Jeg elsker jo de to andre også, mer enn jeg klarer å beskrive, men eldste er bare spesiell og vil alltid være mitt hjertebarn. Holdt på å miste ham under fødselen, vet ikke om det er derfor, eller om det bare er fordi han var min første, men jeg digger ham på alle mulige måter og synes han gir meg såååå mye her i livet <3

Har ikke dårlig samvittighet for å ha det sånn heller, de to andre får minst like mye kjærlighet fra meg som ham, men han og jeg har noe spesielt liksom ..

Flere som har det sånn?

 

 

Anonymous poster hash: 8d569...a0d

[Anonym bruker]

Javel.

 

Anonymous poster hash: c0e32...c60

[Anonym bruker]

Jeg har det heldigvis ikke sånn. Kan med hånden på hjertet si at jeg elsker de alle like høyt. Holdt på å miste eldste under fødselen, men setter ikke ham høere av den grunn.

 

Anonymous poster hash: 9b5d6...756

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du mener, men jeg elsker ikke den ene mer enn de andre. Min eldste er for meg spesiell. Vi mistet mannen, og han faren, da han var liten. Det var grusomt og jeg har alltid hatt vingene ekstra godt rundt han. Fikk to til med ny mann og har like mye følelser for dem, men det er på en litt annen måte.

Men jeg elsker alle 3 like høyt.

 

Anonymous poster hash: 3051c...477

[Anonym bruker]

leste en artikkel om dette at det var ikke uvanlig å ha et favorittbarn eller et barn man hadde bedre kjemi med og derfor føler at de er mer glad i det.

 

Følelser er ikke lett å styre.

 

 

Selv er jeg like glad i begge mine barn, uten tvil... men jeg kan forstå at andre ikke er som meg. Livet har ikke noe fasitsvar.

 

Anonymous poster hash: 075c6...44e

[Anonym bruker]

Jeg har 4 (snart5) og jeg tør å innrømme at nr 2 er for meg mer spessiell. Jeg elsker alle like høyt, og gjør ikke forskjell på noen måte, men han har enstørre plass likevell. Tror det er fordi jeg hadde massiv depresjon etter fødselen hans og rett og slett avskydde han til han var ett år.

 

Anonymous poster hash: a24da...345

[Anonym bruker]

Heldigvis elsker jeg min to like høyt. Men jeg har et spørsmål til dere som foretrekker det ene barnet: Når fant dere ut at dere elsket et barn mer en det andre? Da de ble store? eller med engang dere fikk babyen nr 2(3 osv) ?

Anonymous poster hash: c8fe8...628

[Anonym bruker]

Jeg har perioder der jeg føler litt mer for den ene kontra den andre. Noen ganger føler jeg meg sterkere tilknyttet eldste, fordi han trenger mer omsorg og har så kloke tanker. Andre ganger blir det bare for mye for meg, at han trenger så mye ekstra. Da føler jeg meg sterkere knyttet til den yngste som er så moden og ansvarsfull. Som en liten storesøster. Hun er så kjærlig og god. Så alt i alt elsker jeg nok dem begge akkurat like mye, og setter pris på dem på hver sin måte, for de individuelle individene de er. 

Anonymous poster hash: c4606...84c

[Anonym bruker]

 

Heldigvis elsker jeg min to like høyt. Men jeg har et spørsmål til dere som foretrekker det ene barnet: Når fant dere ut at dere elsket et barn mer en det andre? Da de ble store? eller med engang dere fikk babyen nr 2(3 osv) ?

 

Anonymous poster hash: c8fe8...628

 

skulle stått mine to

 

Anonymous poster hash: c8fe8...628

[Edelweis]

Elsker alle 4 like mye, men har ulike forhold til dem alle. Men likevel er de alle like spesielle for meg. :-) tror det har litt med at de er i ulik alder og faser og ulike kjønn.

[Anonym bruker]

Jeg blir så bekymret av å lese dette. Har en baby i magen og frykter at jeg ikke kommer til å bli like glad i den som i datteren min. Jeg trives mindre med graviditeten og klarer ikke se for meg at jeg har like mye å gi denne gangen.

 

Datteren min er så lik meg på så mange måter og vi er veldig nært knyttet til hverandre. I perioder har mannen min jobbet så mye at jeg praktisk talt har vært alene med henne og jeg jobbet ikke fullt før hun var fire år. Med neste kommer jeg til å jobbe fullt fra endt perm.

 

"Alle" sier jo at man elsker alle barna sine like høyt og at jeg kommer til å bli like dønn forelska i babyen når den kommer, men å lese at andre har favorittbarn gjør at jeg tviler.

 

Anonymous poster hash: bdb8a...c74

[skinnfilla]

Jeg blir så bekymret av å lese dette. Har en baby i magen og frykter at jeg ikke kommer til å bli like glad i den som i datteren min. Jeg trives mindre med graviditeten og klarer ikke se for meg at jeg har like mye å gi denne gangen.

Datteren min er så lik meg på så mange måter og vi er veldig nært knyttet til hverandre. I perioder har mannen min jobbet så mye at jeg praktisk talt har vært alene med henne og jeg jobbet ikke fullt før hun var fire år. Med neste kommer jeg til å jobbe fullt fra endt perm.

"Alle" sier jo at man elsker alle barna sine like høyt og at jeg kommer til å bli like dønn forelska i babyen når den kommer, men å lese at andre har favorittbarn gjør at jeg tviler. Anonymous poster hash: bdb8a...c74

Jeg trodde ikke det var mulig å bli så glad i en til, da jeg gikk gravid med nr 2.

Eldstejenta var og er mitt alt, men jammen ble jeg like glad i minstesnuppa da hun kom:)

Hun var jo akkurat like nydelig og jeg var totalt forelska fra første stund

De betyr alt for meg, jentene mine <3

[Anonym bruker]

 

Jeg har perioder der jeg føler litt mer for den ene kontra den andre. Noen ganger føler jeg meg sterkere tilknyttet eldste, fordi han trenger mer omsorg og har så kloke tanker. Andre ganger blir det bare for mye for meg, at han trenger så mye ekstra. Da føler jeg meg sterkere knyttet til den yngste som er så moden og ansvarsfull. Som en liten storesøster. Hun er så kjærlig og god. Så alt i alt elsker jeg nok dem begge akkurat like mye, og setter pris på dem på hver sin måte, for de individuelle individene de er.

 

Anonymous poster hash: c4606...84c

Oj, dette var som om å lese om mine følelser, bare at jeg ikke har klart å ordlegge det. Fint skrevet

 

Anonymous poster hash: 58fef...76e

[Anonym bruker]

Signerer skinnfilla!

 

Anonymous poster hash: 9ffd3...24a

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å favorisere noen av mine, men forstår veldig godt at noen kan føle det annerledes ovenfor sine barn.

 

Anonymous poster hash: 2be5d...f57